Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHolthe, Espen
dc.contributor.authorKanstad-Hanssen, Øyvind
dc.contributor.authorLo, Håvard
dc.contributor.authorBremset, Gunnbjørn
dc.contributor.authorKarlsson, Sten
dc.contributor.authorMuseth, Jon
dc.contributor.authorTønder, Tine Solvoll
dc.coverage.spatialRanavassdrageten_US
dc.date.accessioned2022-05-25T08:01:24Z
dc.date.available2022-05-25T08:01:24Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-426-4902-7
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2996121
dc.description.abstractHolthe, E., Kanstad-Hanssen, Ø., Lo, H., Bremset, G., Karlsson, S., Museth, J. & Tønder, T.S. 2022. Reguleringsundersøkelser i Ranavassdraget. Årsrapport for 2021. NINA Rapport 2114. Norsk institutt for naturforskning. I perioden 2021-2023 skal det gjennomføres ulike fiskebiologiske undersøkelser i lakseførende deler av Ranavassdraget. Bakgrunnen for undersøkelsene er et pålegg om å gjennomføre ulike tiltak og undersøkelser etter at lakseparasitten Gyrodactylus salaris er fjernet fra Ranaelva og andre smittete vassdrag i Ranaregionen. Undersøkelsesprogrammet omfatter blant annet ungfiskundersøkelser med elektrisk fiske, otolittanalyser og genetiske analyser for å evaluere tilslag på utsettinger, samt gytefiskundersøkelser og analyser av skjell og otolitter fra voksenfisk. I september 2021 ble det gjennomført strandnært elektrisk fiske på 17 stasjoner oppstrøms Storforsen. Tetthetene av ungfisk var svært lave. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel av laks var 0,6 individer per 100 m2, mens gjennomsnittlig tetthet av eldre laksunger var 1,2 individ per 100 m2. Tilsvarende for aure fant vi 3,2 årsyngel per 100 m2, og 2,9 eldre aureunger per 100 m2, hvorav henholdsvis 0,2 og 2,7 individer per 100 m2 var naturlig produserte. På de fire øverste stasjonene ble det kun funnet utsatte årsyngel av aure. De utsatte, eldre aureungene stammer fra utsettinger av 300 000 årsyngel i 2019. Det ble ikke fanget andre arter enn laks og aure på det strandnære elektriske fisket. Under elektrisk båtfiske på 22 stasjoner oppstrøms og nedstrøms Reinforsen i september 2021, ble det fanget til sammen 262 individer av fem arter (laks, aure, røye, skrubbe og trepigget stingsild). Laks og aure var de klart dominerende artene i fangstene under båtfisket. Alle laksunger og skrubber ble fanget nedstrøms Reinforsen, der laks dominerte fiskesamfunnet (80 %). Oppstrøms Reinforsen var aure den klart dominerende art i fiskesamfunnet (98 %), med et betydelig innslag av store umodne og kjønnsmodne individer. Ut fra fangst per innsatsenhet var det større forekomst av aure på stasjonene oppstrøms enn nedstrøms Reinforsen, med gjennomsnittlige fangster på henholdsvis 1,59 og 0,52 aurer per minutt effektiv fisketid. Gjennomsnittlig fangst i nedre deler var 2,63 laksunger per minutt effektiv fisketid. Det ble analysert otolitter fra 121 laksunger og 101 aureunger. Blant laksungene nedstrøms Reinforsen var toåringer den mest tallrike gruppen (80 %). Det var bare i denne alderskategorien det ble funnet utsatte individer; 33 % av toåringene hadde merke i otolitt, og disse har opphav i utsettinger av om lag 277 000 årsyngel i 2019. Toåringer var også den mest tallrike gruppen hos aure (70 %) oppstrøms Reinforsen, og det var bare i denne aldersgruppen at det ble funnet utsatte individer (17 %). Disse har opphav i utsettinger av 300 000 startforingsklar yngel i 2019. Det ble samlet inn prøver i form av skjell eller otolitter fra til sammen 70 voksne lakser fra Ranaelva. Av de 62 individene som med sikkerhet kunne spores til opphav, var 44 naturlig produsert (71 %), 17 utsatt (27 %) og én rømt oppdrettsfisk (2 %). Når det gjelder de resterende fiskene var det usikkert om de var ville, utsatt eller rømt oppdrettsfisk. Av fiskene som var utsatte kunne det med rimelig grad av sikkerhet bestemme alder på elleve individer. Fem av disse hadde smoltalder på ett år, og var mest sannsynlig utsatt som smolt. De øvrige hadde smoltalder mellom tre og fem år, og sjøalder som varierte fra ett til tre år. Smoltalder hos naturlig produsert laks varierte fra to til fem år, med gjennomsnittlig smoltalder på 3,7 år. Blant de naturlig produserte fiskene som lot seg aldersbestemme, stammet 11 av 25 individer fra gytinger i 2014 eller tidligere. I og med at ungfisk klekket i 2014 eller tidligere ikke kan ha overlevd to bekjempelsesaksjoner mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris, vil dette si at 44 % av laksene med stor sannsynlighet ikke er produsert i Ranaelva, Opphavet til disse elleve fiskene er ikke kjent. Under gytefiskregistreringer høsten 2021 ble det på strekningen mellom Reinforsen og Esjeberget registrert til sammen 629 gytelakser og 434 antatt gytemodne sjøaurer. I tillegg ble det registrert 150 antatt umodne sjøaurer. Antall registrerte gytelaks var noe høyere enn gjennomsnittsnivået på 533 individer for perioden 2016-2020. Det ble registrert tolv rømte oppdrettslakser under gytefisktellingene, noe som gir et beregnet innslag på om lag 2 % i gytebestanden. Mellomlaks dominerte den observerte størrelsessammensetningen i 2021 med en andel på 48 %. Andel hunnlaks hos smålaks, mellomlaks og storlaks var henholdsvis 12 %, 72 % og 69 %.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2114
dc.subjectvassdragsreguleringen_US
dc.subjectfisketrapperen_US
dc.subjectlaksen_US
dc.subjectsjøaureen_US
dc.subjectGyrodactylus salarisen_US
dc.subjectreetableringen_US
dc.subjectkultiveringen_US
dc.subjectungfiskundersøkelseren_US
dc.subjectgytefiskundersøkelseren_US
dc.subjectgenetiske undersøkelseren_US
dc.subjectelektrisk fiskeen_US
dc.subjectdrivtellingen_US
dc.subjectskjellanalyseren_US
dc.subjectgenetiske analyseren_US
dc.titleReguleringsundersøkelser i Ranavassdraget. Årsrapport for 2021en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber38en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2307]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel