Show simple item record

dc.contributor.authorChristensen-Dalsgaard, Signe
dc.contributor.authorLangset, Magdalene
dc.contributor.authorAnker-Nilssen, Tycho
dc.coverage.spatialNorge, Nordsjøen, Skagerraken_US
dc.date.accessioned2022-05-13T13:05:24Z
dc.date.available2022-05-13T13:05:24Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-426-4937-9
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2995670
dc.description.abstractChristensen-Dalsgaard, S., Langset, M. & Anker-Nilssen, T. 2022. Massedød av lomvi i Nord-sjøområdet vinteren 2021/22. Resultater fra obduksjonen av lomvi samlet inn in Viken, Agder og Rogaland. NINA Rapport 2146. Norsk institutt for naturforskning. Vinteren 2021/22 ble det registrert en usedvanlig omfattende massedødshendelse av spesielt lomvi, som berørte nesten hele artens utbredelsesområde i Nordsjøen, inklusive Skagerrak og Kattegat. Episoden startet i lutten av august 2021, hvor ble det rapportert om et stort antall døde lomvier som strandet på østkysten av Storbritannia. I starten av oktober 2021 ble det meldt om et titalls døde og døende lomvier innerst i Førresfjorden i Tysvær kommune. Det kom raskt tilsvarende rapporter fra indre Oslofjord hvor et stort antall lomvier hadde samlet seg. I ukene etter de første observasjoner kom det også inn meldinger fra andre deler av kysten, bl.a. Jæren og Lista. Antallet av ilanddrevne døde fugler avtok i slutten av november og episoden ble regnet som ferdig i desember 2021. I begynnelsen av februar 2022 kom det imidlertid melding om en ny «bølge» av døde lomvier som ble skyllet i land på kysten av Rogaland, og kort tid etter kom det tilsvarende meldinger fra Lista i Agder. Fram til midten av april kom det stadig meldinger om funn av døde lomvier i denne regionen. I tråd med intensjonene for SEAPOP-prosjektet «Beredskap for å håndtere episoder med massedød av sjøfugl» ble systematisk registrering og innsamling iverksatt ved første varsel om døde fugler høsten 2021. Dette ble gjennomført takket være godt samarbeid med ansatte i Oslo og Tysvær kommuner, Naturhistorisk museum, Statens naturoppsyn og mange frivillige. Totalt er ca. 350 døde lomvier, samt noen alker, alkekonger og lunder, samlet inn i Tysvær, på Jæren, ved Lista og i Oslofjorden i perioden oktober 2021 til april 2022. Av disse er nå 279 obdusert. Målet med obduksjonen har vært å avdekke kondisjon, kjønns- og aldersfordeling og eventuelle fysiologiske avvik som kan indikere om avmagring var en direkte følge av matmangel eller utløst av andre årsaker. I tillegg ble mage og tarm fra alle intakte fugler tatt ut og frosset ned for senere analyse av diett, parasitter og plast, og det ble tatt prøver av fjær samt lever- og muskelvev, for på et senere tidspunkt å kunne måle nivåer av miljøgifter, mengde av stresshormon og under-søke sammensetningen av stabile isotoper. Totalt har 269 lomvier, ni alker og en lunde blitt obdusert per. 1. mai 2022. Obduksjonen viste at det nesten utelukkende var årsunger i materialet som ble samlet inn høsten 2021. I februar og mars 2022 var det derimot bare ca. halvparten av de obduserte lomviene som var årsunger mens resten var ungfugler eller voksne. I tillegg var det en overvekt av hunner i materialet samlet inn i oktober, februar og mars. Fuglene som ble obdusert var generelt helt utmagret. Den gjennomsnittlige kondisjonsindeksen for lomviene tilsvarte kategorien «kritisk avmagret». Ingen av fuglene hadde målbart underhuds- eller innvollsfett og de fleste hadde svært lite muskelmasse. Ingen av fuglene som fikk mage- og tarminnhold undersøkt viste tegn på nylig å ha spist fisk, og magene var stort sett tomme. Funnene fra obduksjonen gjør det svært sannsynlig at næringsmangel var den endelige dødsårsaken. Dette stemmer også overens med konklusjonen fra Veterinærinstituttet som undersøkte fem lomvier fra Førresfjorden og ikke fant tegn til sykdom hos noen av dem. Vi vet ennå ikke den eksakte årsaken til redusert tilgang på mat som har ført til at lomviene har sultet i hjel. Obduksjon og prøvetaking av lomviene har sikret data og materiale som kan brukes til å forklare om det er spesifikke forhold som har forårsaket den økte dødeligheten, og dermed avdekke viktige koplinger til tilstanden i det marine økosystemet. Det er etablert samarbeid med kolleger i de andre Nordsjølandene og innsamlet data som gjør det mulig å kartlegge i større skala hvordan episoden utviklet seg over tid, samt teste ulike hypoteser for hva som har forårsaket massedøden. Forhåpentlig vil det kunne bidra til å avdekke de bakenforliggende årsaksmekanismene og gjøre det mulig å identifisere mulige forvaltningstiltak så tidlig som mulig.en_US
dc.description.abstractChristensen-Dalsgaard, S., Langset, M. & Anker-Nilssen, T. 2022. Mass mortality of common guillemot Uria aalge in the Norwegian part of the North Sea during winter 2021/22 – results from necropsies of common guillemots found in Viken, Agder and Rogaland. NINA Report 2146. Norwegian Institute for Nature Research. During the winter of 2021/22, an extensive mass mortality event primarily involving common guillemots (Uria aalge, hereafter guillemot) took place in the North Sea region. Guillemots appeared to be affected almost throughout the entire species' non-breeding distribution range in the North Sea, including the Skagerrak and Kattegat. The episode started late August 2021, where dead guillemots were reported stranded on the east coast of the UK. Early October 2021, a dozen dead and dying guillemots were reported in the innermost part of the Førresfjord in Tysvær municipality. Shortly after, similar reports came for the inner part of the Oslofjord. In the weeks following, notifications of dead guillemots were also received from other parts of the coast, e.g. Jæren and Lista in southwest Norway. The number of dead birds drifting ashore decreased throughout November, and by December 2021 the mass mortality episode was considered to be over. However, in the beginning of February 2022, a new "wave" of dead guillemots started washing ashore on the coast of Rogaland and Agder. Continuously throughout February to mid-April, there were reports of dead guillemots washing ashore in this region. In line with the SEAPOP-(www.SEAPOP.no)-project "Preparedness to handle mass mortality of seabirds", a systematic registration and collection of dead birds was implemented at the first notification of dead birds. This was carried out in cooperation with Oslo and Tysvær municipality, The Natural History Museum, Norwegian Nature Surveillance and many volunteers. In total, approximately 350 dead guillemots, as well as some razorbills, little auks and puffins were collected in the Oslo Fjord, Tysvær, Jæren and Lista during the period October 2021 to April 2022. Of these, we have now carried out necropsies on 279 birds. The goal of the necropsies was to register body condition, sex, and age distribution of the birds and in addition physiological abnormalities that may indicate whether emaciation was a direct consequence of food shortages or triggered by other causes. The stomach and intestines of all intact birds were taken out and frozen for later analysis of diet, parasites, and plastics. In addition, samples were taken of feathers as well as liver and muscle tissue, in order to measure levels of environmental toxins, amount of stress hormone and examine the composition of stable isotopes. A total of 269 guillemots, nine razorbills and one puffin have been necropsied as part of the project. During the first part of the episode in autumn 2021, it was primarily juvenile birds that were affected. In the second wave of mortality during winter/spring 2022, half of the birds were juvenile and the other half immature or adult birds. In October, February and March there was a predominance of females in the material. All guillemots were either lethally or critically emaciated. None of the guillemots examined had measurable subcutaneous or visceral fat and most had very little muscle mass. The stomach and intestinal contents of twenty birds was examined, and the stomachs were largely empty. The findings from the necropsy make it very likely that starvation was the ultimate cause of death. This is also in line with the conclusion from the Veterinary Institute, which examined five guillemots from the Førresfjord and found no signs of disease in any of them. We do not yet know the processes leading to the mass mortality event. The necropsies have secured data and material that can be used to study whether there were specific conditions that caused the event. Collaboration has been established with colleagues in the other North Sea countries and data have been collected that make it possible to map on a larger scale how the episode developed over time, as well as test different hypotheses for what has caused the mass mortality event. Hopefully, it will also help to uncover the underlying causes and make it possible to identify possible management measures.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2146
dc.subjectlomvien_US
dc.subjectUria aalgeen_US
dc.subjectalkefugleren_US
dc.subjectmassedød-episodeen_US
dc.subjectobduksjonen_US
dc.subjectetterundersøkelseen_US
dc.subjectcommon guillemoten_US
dc.subjectauksen_US
dc.subjectbeach cast eventsen_US
dc.subjectnecropsiesen_US
dc.subjectassessmenten_US
dc.titleMassedød av lomvi i Nordsjøområdet vinteren 2021/22. Resultater fra obduksjonen av lomvi samlet inn in Viken, Agder og Rogalanden_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber24en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2277]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record