Show simple item record

dc.contributor.authorJohnsen, Stein Ivar
dc.contributor.authorEdsman, Lennart
dc.contributor.authorSingsaas, Frode Thomassen
dc.contributor.authorPilotto, Francesca
dc.date.accessioned2022-05-13T10:58:44Z
dc.date.available2022-05-13T10:58:44Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-426-4923-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2995605
dc.description.abstractJohnsen, S. I., Edsman, L., Singsaas, F. T. & Pilotto, F. 2022. Edelkreps og vannstandsendringer - En sammenstilling av eksisterende kunnskap og forslag til tiltak. NINA Rapport 2135. Norsk institutt for naturforskning For å øke kunnskapen om effekter av vannstandsfluktuasjoner på edelkreps er det gjennomført en litteraturstudie av tilgjengelig nasjonal og internasjonal litteratur innenfor temaet edelkreps og vannstandsendringer. Prosjektet skal frembringe kunnskap, som forvaltningen kan bruke til å sette gode vilkår for å ivareta edelkreps i reguleringsmagasiner. Nedtappingshastighet og heldige/uheldige tidspunkt på året er eksempler på sentrale tema. Rapporten har også skissert kunnskapshull og foreslått ulike undersøkelser eller prosjekter som er nødvendige, for å frembringe den kunnskapen som eventuelt mangler. Rapporten har hovedfokus på effekter av vannstandsendringer i reguleringsmagasiner og regulerte dammer. Det ble gjennomført et systematisk litteratursøk på «Web of Science», som ga 944 treff. Av disse ble 51 artikler vurdert som helt eller delvis relevante. Kun seks artikler ble vurdert som helt relevante, og tilsier at det er gjort svært få undersøkelser på vannstandsendringer og ferskvannskreps. I tillegg ble det gjort søk i andre databaser, og det ble sendt ut spørsmål til et utvalg forskere/relevante fagpersoner for å besvare særskilte spørsmål som oppdragsgiver ønsket svar på. Til sammen kom det tilbakemeldinger fra fem respondenter. Kapittelet om utfordringene rundt vannstandstandsendringer og kreps gir en beskrivelse av edelkrepsens livssyklus og i hvilke stadier av edelkrepsens liv hvor den er mest sårbar for vannstansendringer (da særlig vannstandssenkning). Videre gis det en beskrivelse av krepsens habitatkrav, da vannstandsendringer vil føre til at habitatomfanget og habitatkvaliteten som er tilgjengelig for krepsen endrer seg. Avslutningsvis gjøres det en gjennomgang av mulige effekter av vassdragsreguleringer på edelkreps (og andre krepsearter), og det gjøres en gjennomgang av spørsmålene som oppdragsgiver ønsket svar på. Det er stor variasjon mellom regulerte vann med tanke på reguleringshøyde og kjøremønster, og innsjøene kan være regulert til ulike formål som f. eks vannkraft og drikkevann. Felles for edelkreps (og andre arter av ferskvannskreps) i slike lokaliteter, er at de må takle endringer i vannstand, da med nedtappingsfasen som hovedutfordring. Tilgang på skjul er svært viktig for ferskvannskreps, og områdene med størst forekomst av grovt substrat/stein/skjul er størst i strandsonen (littoralsonen). Ved vannstandssenkning, f. eks i forbindelse med vannstandsregulering/nedtapping, vil disse områdene tørrlegges. Krepsen må da forlate sine skjulesteder og blir dermed mer utsatt for predasjon da de nye områdene under vannlinjen oftest har mindre skjul. Dette gjelder særlig yngre årsklasser. Generelt kan man konkludere med at redusert forekomst av skjul, som følge av vannstandsenkning, vil gi reduserte forekomster av edelkreps da graden av predasjon og kannibalisme øker. Ved vannstandssenkninger i innsjøer (og elver) kan kreps også bli innestengt på tørre områder eller områder med svært lav vannstand. I tillegg til at kreps som «strander» i disse områdene kan dø direkte av uttørking eller bli utsatt for stort predasjonstrykk, vil vannet i svært grunne områder kunne nå høye temperaturer og lave oksygennivåer. Ugunstige oksygen- og temperaturnivåer er vist i noen tilfeller gi økt dødelighet direkte, eller indirekte ved at kreps endrer atferd og blir mer utsatt for predasjon. Hovedfunnet fra litteraturgjennomgangen, det biologiske rasjonale og tilbakemeldingene fra ekspertvurderingene peker på at det er et godt tiltak å sikre gode biotoper for edelkreps i hele dybdeprofilen og å unngå en rask nedtapping. Dette sikrer tilgang på skjul i dypere områder når grunnere områder blir tørrlagt. August og september utpeker seg som de to månedene hvor edelkreps trolig blir minst negativt påvirket av vannstandsendringer. I denne perioden er yngelen mer mobil, og de større skallskifteperiodene er over. Det må imidlertid understrekes at det foregår skallskifter i denne perioden også, og at mot slutten på september så nærmer man seg tiden for parring.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2135
dc.subjectedelkrepsen_US
dc.subjectAstacus astacusen_US
dc.subjectferskvannskrepsen_US
dc.subjectlitteraturstudieen_US
dc.subjectvassdragsreguleringen_US
dc.subjectnedtappingen_US
dc.subjectfluktuerende vannstanden_US
dc.titleEdelkreps og vannstandsendringer. En sammenstilling av eksisterende kunnskap og forslag til tiltaken_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber27en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2273]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record