| dc.description.abstract | Næsje, T.F., Berntsen, H.H., Aronsen, T., Ulvan, E.M., Østborg, G.M., Jørrestol, A. & P. Fiske. 2017. Overvåking og innvandring av villaks og rømt oppdrettslaks til Trondheimsfjorden. Kilenotovervåking 2016 - NINA Rapport 1382. 50 s.
Det ble i perioden 1. mai til 15. september 2016 fanget totalt 1582 laks i kilenøtene ved Ytre Agdenes Merke- og Overvåkningsstasjon (YAMO). Blant disse var 1429 villaks, 82 rømt oppdrettslaks, 36 kultiverte laks og 35 laks av ukjent opphav. Antallet villaks fanget i 2016 var dermed høyere enn det som ble fanget i tidligere år (725 – 1314 villaks i 2012 – 2015). Andelen rømt oppdrettslaks i kilenotfangsten i 2016 var 5,2 % (82 av totalt 1582 laks), hvilket er lavere enn de rapporterte andelene i 2012 – 2015 (6,0 – 9,3 %). Dette skyldes hovedsa-kelig det større antallet villaks fanget i 2016, da antallet fangede oppdrettslaks (82 individer) var relativt likt de foregående årene (53 – 93 oppdrettslaks i 2012 – 2015).
Villaksen kom tidligere inn i fangstene enn oppdrettslaksen. Hele 80,4 % (1149 av 1429) av all villaks ble fanget i løpet av det ekstraordinære fisket før den ordinære kilenotsesongen (1. mai – 7. juli), og halvparten av villaksen var blitt fanget allerede ved slutten av uke 24 (19. juni). Fangsten av villaks i og etter den ordinære kilenotsesongen (8. juli – 4. august og 5. august – 15. september) utgjorde henholdsvis 17,8 % (255 av 1429) og 1,7 % (25 av 1429) av det totale antallet villaks fanget i 2016. Størst andel (43,9 %, 36 av 82) av den rømte oppdrettslaksen ble fanget før den ordinære kilenotsesongen, mens 25,6 % (21 av 82) ble fanget under det ordinære kilenotfisket og 30,5 % (25 av 82) ble fanget etter den ordinære kilenotsesongen. Sammenliknet med tidligere år ble en større andel av både villaksen og oppdrettslaksen i 2016 fanget tidlig i sesongen. I 2012 – 2015 ble 32 – 60 % av villaksen og 7,5 – 25 % av oppdrettslaksen fanget under fisket før den ordinære kilenotse-songen. Andelene rømt oppdrettslaks av den totale fangsten innenfor hver fiskeperiode var 2,9 %, 7,3 % og 45,5 % for henholdsvis før, i og etter den ordinære kilenotsesongen. Undersøkelsen i 2016 understreker dermed som tidligere år nødvendigheten av at kilenotsesongen i overvåkingssammenheng er lenger enn det kommersielle fisket for å dekke innsi-get, og variasjonene fra år til år, av både villaks og oppdrettslaks.
Det ble Lea-merket 920 villaks ved YAMO i 2016, og av disse ble 8,7 % (80 av 920) rapportert gjenfanget i elv og 6,3 % (58 av 920) gjenfanget i sjøen. Av den Lea-merkede villaksen som ble rapportert fanget under sportsfisket i elv (76 individer), ble de største andelene fanget i Gaula (26,3 %) og Orkla (23,7 %), og deretter Nidelva (10,5 %), Stjørdalselva (7,8 %), Verdalselva (6,5 %) og Steinkjerelva (6,5 %). Av 23 rømt oppdrettslaks som ble Leamerket ved YAMO i 2016 ble to rapportert gjenfanget, én i sjøen og én under sportsfisket i Nidelva.
Det beregnede innsiget av villaks til Trondheimsfjorden i 2016 var på ca. 80 000 laks. Dette ligger på samme nivå som det beregnede innsiget for 2015 (85 000 laks) og 2014 (76 000), men samtidig langt høyere enn i 2013 (31 000 laks) og 2012 (58 000).
Det var størst andel mellomlaks (66 – 88 cm) i kilenotfangsten i 2016, både blant villaksen (60,4 %) og oppdrettslaksen (59,8 %). Blant villaksen var andelen smålaks på 13,2 % og andelen storlaks på 26,3 %. Sammenliknet med tidligere år viser fangstene i 2016 en ned-gang i andelen smålaks (32 – 53 % i 2012 – 2015), samt en økning i både andelen mellom-laks (32 – 56 % i 2012 – 2015) og storlaks (12 – 24 % i 2012 – 2015). Hos oppdrettslaksen var det en overvekt av hunnlaks innenfor alle de tre størrelsesgruppene, med 64,7 %, 60,4 % og 64,3 % hunner blant henholdsvis smålaks, mellomlaks og storlaks. Hos vill smålaks var 46,5 % hunnlaks, mens det hos både den ville mellomlaksen og storlaksen var flere hunner enn hanner (80,5 % mellomlaks hunner, 72,2 % storlaks hunner).
Majoriteten (60,8 %) av villaksen som ble fanget i kilenøtene ved YAMO i 2016 hadde tilbrakt to år i sjøen før den returnerte til elva. Som forventet økte gjennomsnittslengden til villaksen med antall år i sjøen, samtidig som det også var en betydelig overlapp i lengdefordelingen med antall år i sjøen. Lengden til 27,2 % av tosjøvinter villaksen lå innenfor lengdefordelingen til énsjøvinter villaksen og lengden til 95 % tresjøvinter villaksen lå innenfor lengdefordelingen til tosjøvinter villaksen. Smoltalderen til villaksen varierte fra to til fem år, og flesteparten (54,7 %) hadde vandret ut i sjøen etter tre år i elv.
Basert på skjellanalyse hadde oppdrettslaksen tilbrakt null til fire år i sjøen etter rømming. Den største andelen av oppdrettslaksen (40,8 %) hadde tilbrakt to år i sjøen etter rømming, mens 34,2 % manglet sjøvintersoner i skjellene og hadde dermed rømt i 2016. Videre hadde 48,2 % av oppdrettslaksen vokst mindre enn 10 cm siden rømming, og var uten vintersone i skjellene. Disse oppdrettslaksene kan ansees som relativt nyrømte. Basert på tilbakeberegnet lengde ved rømming, ble 4,7 % av oppdrettslaksen estimert til å ha rømt før de var 30 cm.
Andelen rømt oppdrettslaks som ble klassifisert som villaks basert på utseende var 45,7 % (37 av 81) i 2016, noe som er betydelig høyere enn i tidligere år (9 – 16 % i 2012 – 2015). Av den visuelt feilklassifiserte oppdrettslaksen hadde 89,2 % tilbrakt minst ett år i sjøen etter rømming. Andelen villaks som ble klassifisert som oppdrettslaks basert på utseendet i 2016 var lav (0,15 %, 2 av 1330) og i samme størrelsesorden som i tidligere år (0,1 – 0,3 % i 2012 – 2015). | en_US |
