Show simple item record

dc.contributor.authorHagen, Ingerid Julie
dc.contributor.authorKarlsson, Sten
dc.contributor.authorBjøru, Bjørn
dc.contributor.authorHolthe, Espen
dc.contributor.authorLo, Håvard
dc.contributor.authorFlorø-Larsen, Bjørn
dc.contributor.authorSollien, Vegard P.
dc.coverage.spatialFetvassdraget, Velledalselvaen_US
dc.date.accessioned2022-04-08T08:58:29Z
dc.date.available2022-04-08T08:58:29Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-426-4808-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2990712
dc.description.abstractHagen, I.J., Karlsson, S., Bjøru, B., Holthe, E., Lo, H., Florø-Larsen, B. & Sollien, V.P. 2022. Evaluering av frivillig kultivering i Fetvassdraget. NINA Rapport 2027. Norsk institutt for naturforskning. Fetvassdraget (Velledalselva, 097.7Z) er én av en håndfull laksevassdrag i Møre og Romsdal hvor det gjøres frivillig kultivering. Effekten av denne kultiveringen i form av returnerende voksen fisk har vært ukjent, og det har heller ikke vært kjent i hvilken grad kultiveringen ivaretar bestandens genetiske integritet og genetiske variasjon. Etter at den obligatoriske genetiske stamlakskontrollen ble innført i 2014, er all utsatt laks sporbar og dette har gjort det mulig å evaluere kultiveringen. I dette prosjektet har vi benyttet genetiske analyser til å spore utsatt laks i Fetvassdraget til stamlaksforeldre brukt i gyteårene 2014 og 2015. Andelen kultivert laks fra disse gyteårene var henholdsvis 0 % og 7,6 %. Kultiveringen har dermed bidratt lite til den totale bestanden i Fetvassdraget i disse årsklassene. Det meste av laksen fra disse gyteårene var naturlig produsert og kultiveringen forventes dermed å ikke ha medført noen endring i effektiv bestandsstørrelse eller vesentlig påvirket genetisk variasjon i bestanden. Stamfiskens størrelse (lengde og vekt) ble sammenliknet med tilsvarende informasjon for individer fanget under sportsfiske i årene 2016 – 2021. Resultatene fra denne analysen viste at stamfisken var betydelig større enn gjennomsnittet i sportsfiskefangstene. Dette kan tilsi at stamfisken samlet inn i årene 2016 – 2021 ikke har vært et tilfeldig utvalg av gytebestanden. En slik kunstig seleksjon i kultivering er ikke i henhold til forvaltningens anbefalinger. I og med at kultivering ikke har medført en økning i bestandsstørrelse i Fetvassdraget, har kultiveringen vært lite hensiktsmessig i de to evaluerte gyteårene. Vi anbefaler derfor at det enten gjøres tiltak for å øke overlevelsen til utsatt fisk, alternativt at kultiveringsprogrammet avsluttes. Den høye beskatningen i vassdraget (70 – 80 %) samtidig som gytebestandsmålet ikke er oppnådd bør tas med i denne vurderingen. Vi påpeker at dette prosjektet omfatter to gyteår og det er mulig at andel kultivert laks fra senere gyteår kan være annerledes. Hvis utsettinger av laks i Fetvassdraget blir videreført anbefaler vi at det gjøres tiltak for å øke overlevelsen til utsatt fisk, at det blir lagt vekt på å velge stamfisk som i større grad representerer bestandens sammensetning i individstørrelse og alder og at slektskapsanalyser blir tatt i bruk for å unngå krysninger mellom nært beslektede individer.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2027
dc.subjectKultiveringen_US
dc.subjectLaksen_US
dc.subjectGenetikken_US
dc.subjectRyman-Laikre effekten_US
dc.subjectInnkrysningen_US
dc.titleEvaluering av frivillig kultivering i Fetvassdrageten_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber22en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2317]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record