Show simple item record

dc.contributor.authorJacobsen, Karl-Otto
dc.contributor.authorNygård, Torgeir
dc.contributor.authorJohnsen, Trond Vidar
dc.contributor.authorKleven, Oddmund
dc.contributor.authorStien, Audun
dc.contributor.authorSystad, Geir Helge
dc.contributor.authorHalley, Duncan
dc.coverage.spatialFinnmarken_US
dc.date.accessioned2022-03-29T08:19:53Z
dc.date.available2022-03-29T08:19:53Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-426-4895-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2988193
dc.description.abstractJacobsen, K.-O., Nygård, T., Johnsen, T.V., Kleven, O., Stien, A., Systad, G.H. & Halley, D. 2022. Kongeørn i Vest-Finnmark 2001-2021. Oppsummering av resultatene fra et langtidsstudium. NINA Rapport 2107. Norsk institutt for naturforskning. Dette prosjektet startet i 2001 på bakgrunn av de store innrapporterte rovdyrtapene i Finnmark ved årtusenskiftet, og kongeørna ble i denne sammenhengen beskyldt for å være en av artene som gjorde mest skade på reinflokkene. Det var behov for mer kunnskap om artens status i Finnmark, og prosjektet hadde som hovedmål å avklare grunnleggende bestands-, trekk- og næringsforhold. Det opprinnelige prosjektet ble avsluttet i 2005, men studiene har fortsatt siden 2006 i form av et utvidet prosjekt hvor også kystlokaliteter ble inkludert i en periode. Senere ble 15 territorier i studieområdet i Karasjok og Porsanger en del av intensiv overvåking av kongeørn i Norge. Dette langtidsstudiet over 20 år har tilført mye ny kunnskap om kongeørna i Finnmark. Bestandsestimatet for hele fylket er rundt tre ganger høyere enn før vi startet, noe som kan skyldes økt kartlegging og ikke reell bestandsøkning. Videre vet vi mye mer om hva de voksne kongeørnene bringer av byttedyr eller kadaver til reiret, og som ungene blir fóret med. De unge kongeørnene trekker i stor grad sørover i Fennoskandia de første vintrene, men returnerer hver vår. Vi har også avdekket at noen av de voksne ørnene også forlater landsdelen på vinteren, men vi vet ikke omfanget av dette. Vi har fått gode data om hekkesuksessen til kongeørna, og en del om hva som påvirker dette. I tillegg vet vi mer om hekkebiologien til arten i Finnmark. Til slutt har DNA-analysene gitt oss unik kunnskap om årlig voksenoverlevelse, samt noe om forflytninger og nyetableringer av kjente individer.en_US
dc.description.abstractJacobsen, K.-O., Nygård, T., Johnsen, T.V., Kleven, O., Stien, A., Systad, G.H. & Halley, D. 2022. Golden Eagle in Finnmark 2001-2021. Summary of results from a long-term study. NINA Report 2107. Norwegian Institute for Nature Research. This project started in 2001 on the basis of the large reported predator losses in Finnmark at the turn of the millennium. In this context, the Golden Eagle was accused of being one of the species that did the most damage to the reindeer herds. There was a need for more knowledge about the species' status in Finnmark, and the project had the main focus on population size, migration and diet. The original project was completed in 2005, but the studies have continued since 2006 in the form of an extended project where coastal sites were also included for a period. Later, 15 territories in the study area in Karasjok and Porsanger became part of intensive monitoring of Golden Eagles in Norway. This long-term study over 20 years has added a lot of new knowledge about the Golden Eagle in Finnmark. The population estimate for the entire county is around three times higher than before we started, which is a result of increased mapping and not a real population increase. Furthermore, we know much more about what the adult Golden Eagles bring of prey or carcasses to the nest, and which the young are fed. Most of the young Golden Eagles migrate south in Fennoscandia in the first winters, but return every spring. We have also discovered that some of the adult eagles also leave the region in the winter, but we do not know the extent of this. We have received good data about the breeding success of the Golden Eagle, and something about what affects this. In addition, we know more about the breeding biology of the species in Finnmark. Finally, the DNA analyzes have given us unique knowledge about annual adult survival, as well as something about movements and new establishments of known individuals.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2107
dc.subjectKongeørnen_US
dc.subjectAquila chrysaetosen_US
dc.subjectbestanden_US
dc.subjecthekkesuksessen_US
dc.subjectbyttedyren_US
dc.subjectdietten_US
dc.subjectvandringeren_US
dc.subjectsatellittelemetrien_US
dc.subjectringmerkingen_US
dc.subjectDNA-analyseren_US
dc.subjectoverlevelseen_US
dc.subjectstabile isotoperen_US
dc.subjecthekkebiologien_US
dc.subjectGolden Eagleen_US
dc.subjectpopulationen_US
dc.subjectbreeding successen_US
dc.subjectpreyen_US
dc.subjectdieten_US
dc.subjectmigrationen_US
dc.subjectsatellite trackingen_US
dc.subjectringingen_US
dc.subjectDNA-analysisen_US
dc.subjectsurvivalen_US
dc.subjectstable isotopesen_US
dc.subjectbreeding biologyen_US
dc.titleKongeørn i Vest-Finnmark 2001-2021. Oppsummering av resultatene fra et langtidsstudiumen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber56en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2317]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record