| dc.description.abstract | Bremset, G., Ugedal, O., Diserud, O., Hedger, R., Saksgård, R., Myrvold, K.M. & Sandlund, O.T. 2022. Elektrisk fiske som undersøkelsesmetode i elv. En gjennomgang av metodens muligheter og begrensninger. NINA Rapport 2056. Norsk institutt for naturforskning.
Strandnært elektrisk fiske er en vanlig metode for å skaffe kvalitativ og kvantitativ informasjon om fiskebestander i elver. Resultater fra felteksperimenter viser at faktorer som ledningsevne, vanntemperatur, art og størrelse har vesentlig betydning for fangbarhet hos ungfisk av laks og aure. I tillegg vil vannføring og tidspunkt for elektrisk fiske kunne bidra til forskjeller i estimerte tettheter. Variasjoner i fysiske habitatforhold, som substratsammensetning, mengde hulrom, vanndybde og vannhastighet, er også viktige for å forklare variasjoner i tetthet innenfor og mellom elver. Betydningen av miljøforhold for fangbarhet til ungfisk, som i neste omgang gir grunnlag for beregninger av estimert tetthet, er vanskelig å undersøke under kontrollerte forhold uten svært omfattende og kostbare feltopplegg. Det foreligger imidlertid flere større datasett som kan benyttes for å få mer kunnskap om betydningen av slike forhold for tetthetsestimater. Ved ulike analyser av eksisterende datasett er det mulig å belyse sentrale problemstillinger knyttet til muligheter og begrensninger med elektrisk fiske. Statistiske analyser av større datasett vil sammen med resultater fra eksperimentelle studier, være viktige premisser for utvikling av en framtidig mønsterpraksis for strandnært elektrisk fiske.
Det er grunn til økt bevissthet rundt valg av stasjoner som skal inngå i et stasjonsnett. Analyser av et større datasett i Nausta viser at metoder for stasjonsvalg har betydning for representativiteten av data. Av tre undersøkte utvalgsmetoder var det et fullstendig tilfeldig utvalg som ga best presisjon i de fleste årene i løpet av en undersøkelsesperiode på 15 år. I utvelgelsen av stasjoner bør man i størst mulig grad gjenspeile habitatvariasjonen i vassdraget. I forbindelse med etablering av nye stasjonsnett i elver, anbefales det å gjøre en forhåndskartlegging før man bestemmer omfang og innretning av stasjonsnettet. En mulig tilnærming er å kartlegge mesohabitat, og innrette stasjonsnettet slik at det gjenspeiler relativ forekomst av ulike mesohabitat innenfor vassdraget. Når det gjelder antall stasjoner bør dette stå i et rimelig forhold til elvestørrelsen. I retningslinjer for ferskvannsbiologiske undersøkelser er det anbefalt at det bør fiskes på minst tre lokaliteter i hver elv, samt på én lokalitet per kilometer elvestrekning. I store elver kan tettheter av lokaliteter reduseres, men utvalget av lokaliteter skal uansett være representativt for elvestrekningen som undersøkes.
Den generelle antakelsen om konstant fangbarhet i alle omganger ved gjentatt overfiske har i felteksperimenter vist seg ikke å være gyldig. Fangbarheten i eksperimentene avtok til å begynne med fra én fangstomgang til den neste, men syntes å stabilisere seg etter seks til åtte fangstomganger. Avtakende fangbarhet de første fiskeomgangene gjør at estimater av fangbarhet basert på tre gangers overfiske av en stasjon ofte vil føre til en for høy beregnet fangbarhet. Dette betyr også at beregnet antall og tetthet av fisk på en prøveflate basert på tre gangers overfiske vil bli for lavt.
Elektrisk fiske i åpne elveavsnitt medfører et betydelig rømmingspotensial, ved at fisk flykter ut av undersøkelsesområdet og ikke returnerer i løpet av undersøkelsesperioden. Rømming av et visst omfang innebærer at utfangstmetoden underestimerer bestandsstørrelsen. I noen feltforsøk ble det registrert at en betydelig del av kjent bestand ble fanget i sperrenøter (inntil 60 % av årsyngel, men mindre enn 30 % av større ungfisk), noe som indikerer hvor mye fisk som prøvde å komme seg ut av området. Ved kvantitativt elektrisk fiske anbefales det å innrette fisket slik at rømmingspotensialet minimaliseres. I den grad det er mulig anbefales det å ha store stasjoner som strekker seg ut fra elvebredden, og som, om mulig, omfatter hele elvetverrsnittet i små elver.
Fangbarhet ved elektrisk fiske er avhengig av både art, kroppsstørrelse og fiskens atferd. Kroppsstørrelse har størst betydning for fangbarhet, med avtakende fangbarhet med avtakende kroppsstørrelse. I tillegg vil ulike fysiske forhold som ledningsevne, vanntemperatur, vannføring og bunnsubstrat samvirke med biologiske forhold og påvirke fangbarheten under praktisk elektrisk fiske. I felteksperimentene var det en direkte, positiv sammenheng mellom fangbarhet og ledningsevne hos årsyngel av laks. Det var ingen tilsvarende klar tendens til lavere fangbarhet med lavere ledningsevne hos eldre ungfisk av laks og aure. Kvantitativt elektrisk fiske etter små årsyngel (< 40 mm) gir svært usikre bestandsestimater, og usikkerheten i estimatene er spesielt stor ved lav vanntemperatur og lav ledningsevne. I elver med svært lav ledningsevne (< 15 mS/cm) anbefales det å benytte nyere modeller av elektriske fiskeapparat som gir optimal spen-ning i forhold til vannets ledningsevne gjennom automatiske eller manuelle innstillingsmuligheter.
For eldre laksunger viste estimert fangbarhet jevnt over mindre variasjoner med temperatur og fiskeomgang i feltforsøkene. Ved kaldtvannsfiske var det en noe økende trend i estimert fangbarhet, mens det var en noe avtakende trend i fangbarhet ved middels høy vanntemperatur, og et tilnærmet stabilt nivå under varmtvannsfisket. Både ved lav, middels og høy vanntemperatur var estimert fangbarhet for eldre laksunger mellom 0,35 og 0,45. Dette indikerer at det ikke er noen klar temperatureffekt på fangbarheten av eldre laksunger under elektrisk fiske. Erfaringer fra praktisk elektrisk fiske tilsier imidlertid at også eldre ungfisk kan ha lavere fangbarhet ved lav vanntemperatur, spesielt på lokaliteter med mye skjul.
Under varmtvannsfiske ved om lag 18 °C, ble det registrert betydelig dødelighet hos ungfisk av laks og aure. Av alle ungfisk som ble fanget ble det registrert 36 % dødelighet hos laksunger og 31 % dødelighet hos aureunger. Dødeligheten under varmtvannsfisket var vesentlig høyere enn registrert dødelighet ved lave og middels høye vanntemperaturer. Det er viktig å redusere belastningen på fisken under elektrisk fiske, både av hensyn til dyrevelferd og bestandstilstand. Erfaringene fra både kontrollerte forsøk og praktisk fiske tilsier at elektrisk fiske helst bør foregå innenfor et gitt temperaturområde, forslagsvis ved vanntemperaturer mellom 5 og 15 °C som foreslått i relevante standarder for elektrisk fiske og ferskvannsbiologiske undersøkelser.
Det finnes to vanlig brukte metoder for estimering av fangbarhet og antall/tetthet av ungfisk ved bruk av utfangstmetoden. Carle-Strub-metoden er mer robust med hensyn til brudd på antagelser og ikke så sårbar for små fangster som Moran-Zippins metode. Carle-Strub-metoden benytter priorfordeling for fangbarheten, det vil si en forhåndsbegrensning på hvilke verdier det er sannsynlig at fangbarhetsestimatet kan få. Basert på et større datasett fra en rekke norske vassdrag er det utviklet en modell for sammenhengen mellom estimert fangbarhet og størrelse på laks og aure. Denne modellen kan for eksempel brukes til å gi estimater for fangbarhet for art og størrelsesgrupper dersom fangstene er så små at et eget fangbarhetsestimat blir for usikkert. Modellen kan også brukes til å sette opp priorfordelinger for Carle-Strub-metoden for forskjellige arter og størrelsesgrupper av ungfisk. Dette vil gi bedre estimater for fangbarhet og antall/tetthet, spesielt for lokaliteter med relativt få fisk (små utvalg). Dette er også nyttig dersom det er ønskelig å analysere resultater for ulike alderskategorier, og datagrunnlaget fra det aktuelle vassdraget ikke gir tilstrekkelig store utvalg til å estimere fangbarhet for ulike aldersgrupper. | en_US |
