| dc.description.abstract | Bergan, M. A. 2022. Bunndyrundersøkelser i bekker i Melhus kommune i 2021. Økologisk tilstandsklassifisering i utvalgte tilløpsbekker til Gaulavassdraget. NINA Rapport 2115. Norsk institutt for naturforskning.
På oppdrag fra Melhus kommune har NINA gjennomført undersøkelser av bunndyrsamfunnet i fire bekker med direkte eller indirekte avrenning til Gaula i Melhus kommune. Dette er bekker som enten er sjøørretførende, eller som har avrenning til sjøørretførende strekninger i Gaula eller sidevassdrag til Gaula. Seks bunndyrprøver ble innsamlet i løpet av oktober i 2021, der formålet var å vurdere vannforekomstenes vann- og miljøkvalitet, og klassifisere økologisk tilstand med bunndyr som kvalitetselement. Økologisk tilstand ble klassifisert ved bruk av interkalibrerte klassegrenser knyttet til forurensningsindeksen ASPT, samtidig som EPT-indeks, BMWP-indeks og faglige ekspertvurderinger også er anvendt ved miljøbedømmingen av bunndyrfaunaen.
Av seks undersøkte stasjoner oppnådde tre stasjoner «Svært god» økologisk tilstand ved bruk av ASPT-indeks som klassifiseringsmetode. Denne tilstandsklassen ble oppnådd i sidebekken Sørtømmesbekken til Gaua, øvre del av en navnløs sidebekk til Kaldvella og øvre del av Stjørdalsbekken/Skjerva. Videre oppnådde to stasjoner i henholdsvis nedre del av navnløs sidebekk til Kaldvella og nedre del av Stjørdalsbekken/Skjerva miljømålet om minimum «God» økologisk tilstand. En stasjon i nedre del av Mobekken fra Svamparen ble klassifisert til «Svært dårlig» økologisk tilstand, som er en tilstand med betydelige avvik fra forventning og miljømål. Årsaken knyttes fortrinnsvis til store menneskeskapte, hydromorfologiske utfordringer i bekkeløpet, samtidig som vannkvaliteten kan være redusert i perioder. For å oppnå minimum «God» økologisk tilstand i Mobekken i dag, synliggjøres et stort behov for naturlik restaurering av bekkeløpet i nedre del. Med bilvei langs hele nedre del av bekken, er det også et lett tilgjengelig bekkeløp for å drive restaureringsarbeid og habitatforbedrende tiltak der dette trengs mest.
Resultatene fra sidebekker til Gaula i 2021 viser at undersøkelser av bunndyr integrerer samvirket mellom vannkjemisk belastning og hydromorfologisk tilstand på en god måte. Den økologisk er tilstanden er «Svært God» i bekker/bekkestrekninger med lite inngrep og endringer i bekkeløpet, samtidig som vannkvaliteten er akseptabel.
Bunndyrene er meget godt egnet i forurensningsovervåking av vassdrag. Samtidig gir fysisk-/tekniske inngrep og endringer i vassdragets hydromorfologi et forenklet bunndyrsamfunn uavhengig av vannkvalitet. Det er vanlig å anvende data fra vannkjemisk prøvetaking som støtteparameter i tilknytning til bunndyrundersøkelser, slik at man får et datagrunnlag på vannkvaliteten som kan knyttes opp mot resultater fra bunndyrundersøkelsene. Denne undersøkelsen har ingen data på vannkvalitet fra de undersøkte bekkene. Utfordringen blir dermed å skille hvilke belastningsfaktorer som gjelder for hver enkelt bekk. Fysisk/tekniske inngrep og endringer som utretting, grøfting og senking av bekkeløp fjerner ofte naturlige vassdragselementer som rund elvestein, grus, kulper og strykpartier, samtidig som dette erstattes av monotone, ensartede og nedslammede kanaler med lavere vannhastighet. Dette er inngrepsbelastninger, som på samme måte som redusert vannkvalitet, gir et forenklet og enfoldig bunndyrsamfunn av lite rentvannskrevende arter og bunndyrformer, med redusert økologisk tilstand som resultat.
Det er avdekket flere risikofaktorer (fysisk-tekniske inngrep/endringer og risiko knyttet til vannkvalitet) som har potensiale for å belaste bekkene som er undersøkt. Noen av faktorene har potensielt også konsekvenser for kvalitetselementet laksefisk (sjøørret og laks) i bekkene, gitt at vassdraget har eller skal ha en funksjon for fisk. Dette bør følges opp, med blant annet nærmere problemkartlegginger som også inkluderer ungfiskundersøkelser. | en_US |
