Show simple item record

dc.contributor.authorBergan, Morten André
dc.coverage.spatialTrongdøla, Trøndelagen_US
dc.date.accessioned2022-03-23T11:02:40Z
dc.date.available2022-03-23T11:02:40Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-426-4824-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2987064
dc.description.abstractBergan, M. A. 2022. Resipientundersøkelser i Trongdøla, Verdal kommune. Ungfisktellinger og bunndyrundersøkelser i 2021. NINA Rapport 2041. Norsk institutt for naturforskning. Det er gjennomført vannøkologiske undersøkelser i Trongdølavassdraget høsten 2021, for å få et oppdatert bilde av elvas biologiske mangfold av bunndyr og klassifisering av dagens økologiske tilstand ved bruk av bunndyr som kvalitetselement. Ungfiskregistreringer og tellinger av elvas ørretbestand er gjennomført i tillegg, for å få kunnskap om bestandsstatus og utvikling sammenlignet med tidligere data. De biologiske undersøkelsene er knyttet til et kalkbrudd og risiko for avrenning av partikler og forurensning til Trongdøla fra denne virksomheten. Undersøkelsen i 2021 er en oppfølging av tilsvarende undersøkelser gjennomført i 2011 og 2017. Trongdøla Resultatene fra bunndyrundersøkelsene høsten 2021 viser at Trongdøla har et mangfoldig bunndyrsamfunn både ovenfor og nedenfor utslippspunktet som gir avrenning fra kalkbruddet. Økologisk tilstand avviker lite eller ingenting fra en antatt naturtilstand ved prøvetakingsstasjonene. Trongdøla karakteriseres å ha et til dels svært artsrikt og produktivt bunndyrsamfunn, bestående av en stor andel rentvannskrevende bunndyrformer og arter. Den økologiske tilstanden klassifi-seres til «Svært god /Naturtilstand» ved alle stasjoner nedstrøms antatt påvirkning fra kalkbruddet. Bunndyrundersøkelsene avdekker dermed ingen store negative endringer ved bunndyrsamfunnet på elvepartier nedstrøms utslipp av partikler fra kalkbruddet, sammenlignet med forventningen til bunndyrsamfunnet og referansestasjon oppstrøms virksomheten. Dette gjelder så vel effekter knyttet til habitatreduksjon (partikkelbelastning og nedslamming) eller generell vannkvalitet. Resultatene viser at Trongdølas resipientkapasitet (selvrensningsevne) gjennom året foreløpig er stor nok til å håndtere dagens vannøkologiske belastning fra kalkbruddet. Undersøkelsene av fiskebestanden viser at Trongdøla har en stedegen, ferskvannstasjonær ørretbestand, der alle forventede årsklasser av ungfisk og eldre gytefisk registreres. Nedre del av Trongdøla har også forekomster av karpefisken ørekyte i flere årsklasser. Ørekyte er en fremmed fiskeart i denne delen av vassdraget, og stammer fra eldre fiskeutsettinger. Videre er trepigget stingsild forekommende i hele vassdraget. Ørretbestanden kan karakteriseres som relativt fåtallig og småvokst, men innenfor det som forventes å være normalt for denne typen mellom-store innlandsvassdrag i regionen. Nedre del av Trongdøla benyttes trolig som gyteområde for en noe større, vandrende ørret fra hovedelva Inna. Trongdøla har innslag av dypere elvepartier som ikke lar seg undersøke med strandnært, bærbart elektrisk fiskeapparat, slik at det må knyttes noen usikkerheter til vurderinger basert på ungfiskregistreringer kun fra vadbare elvepartier. Data på fiskesamfunnet i 2021, sammenlignet med data fra 2011 og 2017, avdekker få eller ingen tegn til større negative påvirkninger eller reduksjon i habitatkvalitet/vannkvalitet som kan knyttes til kalkbruddet. Noe økt lokal fysisk/mekanisk påvirkning (nedslamming av kalksilt/finpartikluært materiale) i Trongdøla fra kalkbruddet ble likevel observert høsten 2021. Omfanget kan karakteriseres som relativt beskjedent, og innenfor det en bør anse som akseptable nivåer for vassdraget. Avrenning av ugunstig vannkvalitet fra kalkbruddet utgjør en potensiell risikofaktor for miljøtilstanden. Det er lite som tyder på at dette utgjør et problem i dag i de biologiske resultatene. Tilførselsbekken Ungfisk av ørret ble registrert helt opp mot og i nedre del av den påvirkede utløps-/tilførselsbekken fra bruddet. Bunndyrprøver fra tilførselsbekken avdekker likevel en redusert tilstand, der bunndyrfaunaen er vesentlig mer fåtallig og forenklet sammenlignet med hovedelva Trongdøla. Det er vanskelig å avgjøre om dette skyldes fysisk/mekanisk (nedslamming) eller dårlig vannkvalitet, eventuelt et samvirke av begge faktorer. Tilførselsbekken har bortfall av døgnfluer i artsinventaret av bunndyr. Dette er ikke forventet med fysisk/mekanisk nedslamming som eneste belastningsfaktor, og kan være en indikasjon på ugunstig vannkvalitet i perioder. Foreløpig er det for lite omfang av data til å vurdere dette med sikkerhet. En visuell vurdering av nedslamming og gjenøring i tilførselsbekken og samløpsområdet til Trongdøla kan tyde på en økning av partikkelbelastning fra kalkbruddet siden forrige undersøkelse i 2017. Dette kan enten skyldes økt aktivitet og utvidelse av området som anvendes til utvinning av kalk, og/eller effekten av en samlet belastning til bekken over flere år. Det er eksempelvis tatt ut i underkant av 12 millioner tonn fra bruddet siden 2011, og det har gått store vannmengder med partikler fra bruddet via tilførselsbekken i denne perioden. De visuelle observasjonene av økt nedslamming kan også være styrt av variasjon i avrenningsforholdene (nedbør, klima, osv) i forkant av feltarbeidene i undersøkelsesårene. Det er spesielt perioder med mye nedbør (flomtopper) som gir størst partikkelavrenning, og dette er også perioder der hovedresipienten Trongdøla har størst selvrensningsevne. Faglig vurdert synes tilførselsbekken å være for liten, både i størrelse, vanndekt areal og nedbørfelt, til å kunne defineres som vannforekomst med standard miljømål som forventning (minimum god økologisk tilstand og/eller god vannkjemisk status). Samtidig er graden av endringer i bekkens nedbrøfelt så vidt store at bekken også kan vurderes som «sterkt modifiserte vannforekomst». Deler av nedbørfeltet er sterkt påvirket av både veibygging og kalkbruddet. Tilførselsbekken bør overvåkes og forvaltes uten egne, spesifikke miljømål, men med fastsatte miljømål om å ikke redusere Trongdølas vannøkologiske tilstand. Dette betyr at miljømål for tilførselsbekken synes oppnådd dersom utslipp fra bekken ikke gir redusert økologisk tilstand i Trongdøla klassifisert ved bunndyr og laksefisk (ørret) som kvalitetselement, noe som krever tilfredsstillende vann- og habitatkvalitet (god nedslammingsstatus). Det er viktig at den biologiske overvåkingen av Trongdøla og tilførselsbekken videreføres med jevne mellomrom. Dette for å følge med utviklingen i vassdragets vannøkologi knyttet til en eventuell økende avrenning fra virksomheten. Gode overvåkingsdata gjør at man i større grad kan avdekke begynnende eller varige biologiske responser ved eventuell økning i belastningsomfang, uhellsepisoder eller lignende hendelser som kan gi risiko for redusert miljøtilstand i vannforekomsten. Slike overvåkingsdata gjør også at man har bedre forutsetning for å avdekke om grenser for selverensningsevne og resipientkapasitet hos Trongdøla er i ferd med å overskrides før det skjer.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2041
dc.subjectørreten_US
dc.subjectbunndyren_US
dc.subjectresipientundersøkelseen_US
dc.subjectovervåkingen_US
dc.subjectkalkbrudden_US
dc.subjectpartikkelbelastningen_US
dc.subjectøkologisk tilstanden_US
dc.subjectvannforskriften_US
dc.subjectriveren_US
dc.subjecttrouten_US
dc.subjectmacroinvertebratesen_US
dc.subjectmonitoringen_US
dc.subjectWFDen_US
dc.subjectEcological statusen_US
dc.titleResipientundersøkelser i Trongdøla, Verdal kommune. Ungfisktellinger og bunndyrundersøkelser i 2021en_US
dc.typeReporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber46en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2316]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record