Fiskebiologiske undersøkelser i Dalsvatnet, Ångårdsvatnet og Tovatna i Trollheimen, 2014
Research report
View/ Open
Date
2015Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2350]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Original version
NINA rapport. 60 p. Norsk institutt for naturforskning, 2015Abstract
Denne rapporten omhandler krepsdyr, bunndyr og fisk i Dalsvatnet, Ångardsvatnet og Østre, Midtre og Vestre Tovatnet. Alle innsjøene er lokalisert i Oppdal kommune, Sør-Trøndelag, bort-sett fra en mindre del av Vestre Tovatnet som ligger i Surnadal kommune, Møre og Romsdal. Alle disse innsjøene ble regulert i forbindelse med Drivautbyggingen. Tovatna drenerte opprinne-lig vestover til Toåa, mens Dalsvatnet og Ångardsvatnet har avløp til Drivavassdraget. Tovatna ble regulert med en demning ved utløpet av tjernet lengst vest, og ført østover til Driva kraftverk via et inntak ved Østre Tovatnet. Vannstanden i Vestre og Midtre Tovatnet ble hevet med hen-holdsvis 9,5 m og 1,5 m, mens vannstanden i Østre Tovatnet er uendret. Vannstanden i Tovatna er i stor grad stabil, og det er følgelig ikke et tradisjonelt reguleringsmagasin. Høyde over havet ved HRV er 756,5 m, og magasinet dekker et areal på 273 hektar. Vatnet fra Dalsvatnet og Ångardsvatnet blir pumpet opp i Gjevilvatnet, og defra blir det ført inn i driftstunnelen til Driva kraftverk ved Fale. Reguleringene av både Dalsvatnet og Ångardsvatnet medfører vannstands-variasjoner på maksimum 1,5 m. Begge er lokalisert 582,5 moh og dekker areal på henholdsvis 52 og 333 hektar. Reguleringen fikk konsesjon i 1969, og den ble iverksatt fire år seinere.
Aure var eneste fiskeart i alle de fem innsjøene fram til ikring 1970. Det ble da innført ørekyt til Dalsvatnet og Ångardsvatnet. Denne karpefisken ble trolig først innført til Ångardsvatnet, der de første stimene ble observert i 1979. Under et prøvefiske to år seinere ble det registrert store mengder ørekyt. Den har mest sannsynlig kommet til Ångardsvatnet ved at fritidsfiskere har hatt den med som agn. På slutten av 1980-tallet ble det også innført røye til Ångardsvatnet, etter spredning fra Gjevilvatnet. Bestanden økte raskt, og allerede i 1991 ble den vurdert som relativt tett. I Dalsvatnet blir det bare fanget et fåtall røyer hvert år, og her er det ingen fast bestand. Krepsdyrene Mysis relicta og firetornet istidskreps (Pallaseopsis quadrispinosa) har også spredt seg til Ångardsvatnet og Dalsvatnet fra Gjevilvatnet hvor de ble satt ut i 1973.
Det er fastsatt årlige utsettingspålegg for alle de fem innsjøene for å kompensere tapt naturlig rekruttering. I Dalsvatnet og Ångardsvatnet har det siden år 2000 i hovedsak vært satt ut hen-holdsvis 2 000 og 6 000 to-somrig settefisk hvert år. I Dalsvatnet ble det i 2014 satt ut 1 500 individ. Settefisken i de to innsjøene har en gjennomsnittlig lengde på ca. 18 cm. I Tovatna har det vært benyttet én-somrig settefisk, totalt 2 800 individ pr. år. Den har en gjennomsnittlig lengde på 7,9 cm (2014). Fisken har vært produsert ved Settefiskanlegget Lundamo i Sør-Trøndelag. Den utsatte fisken blir merket ved å fjerne fettfinnen.
Sør-Trøndelag (Oppdal), Møre og Romsdal (Surnadal)
fisk, zooplankton, bunndyr
konsekvensutredning, vassdargsregulering,
etterundersøkelse,
reguleringsmagasiner