| dc.description.abstract | Solem, Ø., Ulvan, E.M., Havn, T.B. & Bergan, M.A. 2022. Ungfiskundersøkelser i Vigda høsten 2021. NINA Rapport 2071. Norsk institutt for naturforskning.
Ungfiskundersøkelsene i Vigda høsten 2021 viste høye tettheter av både årsyngel av laks og lakseparr for de fleste stasjoner. Tetthet av lakseparr (≥ 1+) var god på sju av ti stasjoner, mens den for de tre siste var lav. Gjennomsnittlig tetthet av lakseparr på alle ti stasjoner var 61,3 individer per 100 m2. Dette er omtrent på samme høye nivå som ble funnet i perioden 2002-2007. For laksyngel var det samlet sett svært gode tettheter. Sammenlignet med undersøkelser gjennomført i periodene 2002-2007 og 2015-2020, er estimert tetthet av årsyngel av laks i 2021 blant de høyeste som er registrert. For aure var tettheten, og da spesielt for årsyngel, på nivå med det laveste som er registrert for periodene 2002-2007 og 2015-2021. Tetthet av aureparr var omtrent på samme lave nivå som tidligere år.
Ungfiskundersøkelsene høsten 2019 viste at det var høyere tettheter nede i vassdraget, og lave og til dels svært lave tettheter i øvre deler. Dette var avvikende fra tidligere år samt 2020 og 2021. Det avviker også fra registreringer under gytefisktellinger i vassdraget i perioden 2015-2020. I begynnelsen av september 2019 kjørte en gravemaskin seg fast i elva ca. 1,5 km opp-strøms vandringsbarrieren for anadrom laksefisk. Arbeidet med å få opp gravemaskina førte til betydelig nedslamming i form av leirpartikler nedstrøms. Etter undersøkelsen i 2019 konkluderte vi med at uhellet med gravemaskina hadde ført til at ungfisk hadde flyttet seg nedover i vassdraget for å oppsøke elvepartier med mer gunstig vann- og miljøkvalitet. Det faktum at noen PIT-merket voksenfisk i 2019 forlot vassdraget i samme tidsrom som hendelsene pågikk, styrker denne konklusjonen ytterligere. Det ble derfor konkludert med at det ikke var utenkelig at deler av ungfiskbestanden hadde dødd som følge av disse hendelsene. Etter denne hendelsen var det i tillegg påfølgende høst og vinter episoder der vannføringen ut av Ånøya ble stengt uten at vi vet årsaken. Det medførte svært lav vannføring i anadrom sone av vassdraget og dermed ble trolig en del gytegroper fra gytingen høsten 2019 tørrlagt.
Konklusjonen fra ungfiskundersøkelsen i 2019 om at uhellet med gravemaskina og påfølgende manøvrering av vannstand har hatt negative effekter på anadrome fiskebestander i Vigda er styrket etter ungfiskundersøkelsen i 2020 (upubliserte data) og 2021. Det vil, uavhengig av sjøoverlevelse hos utvandret smolt i 2021, påvirke tilbakevandring av laks til vassdraget i 2022. De gode tetthetene av årsyngel- og ettåringer av laks registrert i 2021 indikerer videre at utvandring av smolt fra vassdraget fra 2022 vil øke sammenlignet med de siste år. Hvis ikke sjøoverlevelsen faller vil det igjen kunne gi økt innsig av laks til vassdraget fra 2023.
Det har i perioden mellom 2006 og 2022 også vært flere uheldige episoder knyttet til bortfall av vannføringen i elva. Kraftverket har bl.a. stoppet på vinteren, noe som har medført hurtig og omfattende vannføringsreduksjon, og tørrlegging av nøkkelhabitater. Siste eksempel på en rask nedstengning var i midten av januar 2022 da vannstanden i nedre deler av vassdraget i løpet av et døgn ble senket med opp mot 23 cm i timen to ganger. Mye nedbør i form av regn gjorde at det fortsatt var en del restvannføring, men en senkning på 23 cm i timen er langt over de 13 cm som ikke bør overskrides for å unngå stranding av fisk. Før de nevnte episodene, har det også vært flere årlige og lignende episoder og utfall i kraftverket. Slike hendelser er i andre vassdrag vist å kunne ha svært uheldige effekter på ungfiskbestanden, og kan være sterkt bestandsredu-serende. Spesielt gjelder det de yngste årsklassene og for aure, som ofte er mer strandnære, og dermed mer utsatt for stranding ved raskt synkende vannføring som følge av plutselige stopp i kraftverk.
Samlet sett var registrerte tettheter av parr (laks og aure) i 2021 på et høyt nivå med et gjennomsnitt for hele elva på 249 individer per 100 m2. Fordelt på øvre og nedre deler blir tilsvarende tall henholdsvis 330 og 168 individer per 100 m2. Selv om det jevnt over var høye tettheter av laksunger i vassdraget vurderes tetthet av aureunger til å være en god del lavere enn forventet. Utfall og stans i kraftverk med påfølgende tørrlegging, samt at sjøaure er blokkert fra å vandre opp i tidligere viktige sidebekker, anses sammen med lavere sjøoverlevelse som viktige årsaker til de lave tetthetene av aureunger i vassdraget. Ut fra en samlet ekspertvurdering har vi derfor valgt å nedklassifisere en tilstandsklasse. Økologisk tilstand i vassdraget vurderes dermed til «God».
Det ble høsten 2021 også utført en kartlegging og begrenset elfiske av tre sidevassdrag til Vigda. Kartleggingen viste at Valsetbekken stort sett har mistet alt av naturlige vassdragskvaliteter. Denne tidligere viktige sjøaure-gytebekken til Vigda har i dag ikke egnet gytesubstrat, etter at store deler av vassdraget ble erosjonssikret på en lite miljøvennlig måte på begynnelsen av 2000-tallet. Bekken synes derfor å være tatt ut av produksjonsgrunnlaget for sjøaure i Vigda. Det anbefales å legge ut gytesubstrat og å hente tilbake kulper og dypområder som også forsvant med inngrepene som ble gjennomført. Videre ble Kjølvassbekken kartlagt. Bekken har en kulvert nesten helt i samløp med Vigda, som fungerer som vandringsbarriere, og bekken er i dag dermed utilgjengelig for sjøaure. Det anbefales å bytte til kulvert med større dimensjon og bevart bekkebunn, slik at fallet reduseres og sjøaure igjen får tilgang til ca. 600 meter med gode gyte- og oppvekstområder oppstrøms. I tillegg ble et navnløst sidevassdrag på vestsiden litt oppstrøms Valsetbrua undersøkt. Vassdraget er lite og virker til å ha tilnærmet naturtilstand. Utover eventuelle habitatforsterkende tiltak med utlegg av gytesubstrat, anbefales ingen andre tiltak i dette sidevassdraget.
Vi anbefaler at det utarbeides en detaljert tiltaksplan for Vigda, der alle innsamlete data og kunnskap om vassdragets miljøtilstand per i dag oppsummeres, vurderes og håndteres i forhold til opprinnelig betydning og miljøtilstand (naturtilstand), koblet opp mot eksisterende og framtidige påvirkninger. Tiltaksplanen må konkretiseres med forslag til tiltak for å avbøte det økende omfanget av belastninger, slik at den negative utviklingen i vann- og habitatkvalitet etter hvert kan stoppe, eller om mulig, snus. Ungfiskovervåkingen bør fortsette, og blir et viktig verktøy i grunnlaget for en tiltaksplan. For å følge bestandsstatus for ungfiskbestandene i vassdraget, samt å kunne avdekke og skille mellomårsvariasjoner fra effekten av tiltak, anses det som svært viktig å ha kontinuerlige data for ungfisktettheter fra de samme stasjonene over flere år. Slike undersøkelser vil gi et verdifullt grunnlag for en treffsikker og god forvaltning av bestandene i vassdraget. | en_US |
