Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Fundin, Oppdal og Folldal kommuner i 2020 og 2021

Abstract

Johnsen, S.I., Olstad, K. & Dokk, J.G. 2022. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Fundin, Oppdal og Folldal kommuner i 2020 og 2021. NINA Rapport 2085. Norsk institutt for naturforskning Etter reguleringen av Fundin i 1970 er det gjennomført én fiskebiologisk undersøkelse i 1981, et enkelt prøvefiske og samlet inn fangstskjemaer hvert år i perioden 1999-2001. I 2012 gjennomførte NINA en større fiskeundesøkelse som resulterte i en oppdatert status av fiskesamfunnet i Fundin. For å få en ny oppdatert status, ble det i 2020, gjennomført en ny større undersøkelse av fiskesamfunnet i selve magasinet. Disse undersøkelsene ble supplert med en kartlegging av gyte- og oppvekstforhold for ørret i tilløpsbekker og -elver i 2021. Garnfangstene i Fundin viser at ørreten bruker hele innsjøen til næringssøk. Det var imidlertid en størrelsessegregering mellom de ulike habitatene. I strandsonen ble det fanget ørret i alle størrelser, mens det kun ble fanget ørret større enn 22 cm i de frie vannmassene. At det også ble fanget en del ørret på dypere vann skyldes trolig gode forekomster av skjoldkreps og marflo i dette habitatet. Ørretbestanden i Fundin kunne karakteriseres som tynn (mot middels) med storvokst fisk, og relativ tetthet av ørret har ligget omtrent på samme nivå siden 1999. Viktige næringsdyr som marflo og skjoldkreps utgjorde også en stor del av dietten til ørreten i strandsonen, og veksten til ørreten var god. Settefisk bidro relativt lite i både totalmaterialet og for fisk i fangbar størrelse (> 30 cm), med andeler på henholdsvis 17,7 % og 17,6 %. Undersøkelsene i 2012 og 2020 viste at harrbestanden har økt kraftig de siste 20 årene. I begge disse undersøkelsene var den relative tettheten av harr i strandsona på samme nivå som for ørret. Fangstregistreringer fra lokale fiskere på Oppdalsiden viser også at det har vært en kraftig økning i harrbestanden. I motsetning til ørreten som bruker store deler av innsjøen, er harrbestanden i Fundin i all hovedsak knyttet til strandsonen. Ørekytbestanden er også sterkt knyttet til de strandnære områdene, og opptrer stedvis i store tettheter. Da det er et næringsoverskudd for ørret, er det trolig rom for å sette ut fisk. De sentrale myndigheter har imidlertid kommet med tydelige føringer i forhold til kompenserende tiltak innen vannkraft de senere årene, og det er et ønske om at utsettinger erstattes av andre tiltak som bedrer de naturlige produksjonsforholdene. Med bakgrunn i føringene fra Miljødirektoratet, og denne undersøkelsen som viser at dagens utsettinger i relativt liten grad bidrar til et bedre fiske i Fundin, foreslåes det derfor å stanse utsettingene. Vi anbefaler imidlertid å gjennomføre habitat- og vandringstiltak i ulike bekker. Dette gjelder særlig i Storbekken og i Røvskjørrbekken som renner inn i Fundin nær dammen. Det bør også vurderes å legge ut steingrupper i Flåmbekken for å øke tilgangen på skjul for større ungfisk (ett- og toåringer). I forbindelse med restaureringen av dammen på Fundin, bør man også se på mulighetene for å legge ut grov blokk/stor stein i strandsonen for å øke tilgangen på skjul i selve magasinet. Erfaringer fra Savalen tyder på at dette har en positiv effekt (Johnsen mfl. 2021). Det er viktig at eventuelle habitat- og vandringstiltak evalueres mht. i hvor stor grad slike tiltak kan kompensere for redusert/avsluttet fiskeutsetting. Da naturtilstanden har endret seg fundamentalt, fra to små tjern med et samlet overflateareal på 0,5 km2 til et reguleringsmagasin på over 10 km2 ved HRV, er det umulig å sammenligne dagens fiskebestand med bestandssituasjonen før regulering. Det ble derfor gjort en forenklet vurdering av kvalitetselement fisk etter klassifiseringsveilederen, og tilstandsklassen for kvalitetselement fisk settes til Moderat.