Overvåking av viltoverganger med viltkameraer ─ Et pilotstudium.

Abstract

Thorsen. N.H. & Odden, J. 2022. Overvåking av viltoverganger med viltkameraer ─ Et pilotstudium. NINA Rapport 2110. Norsk institutt for naturforskning. Over hele verden gjøres det store investeringer i faunapassasjer som skal dempe de negative økologiske konsekvensene av transportinfrastruktur. Det er viktig med studier som kan forklare ulike dyrearters bruk av faunapassasjer, og det er viktig at studiene gjennomføres slik at man kan sammenligne resultatene i etterkant. Norsk institutt for naturforskning (NINA) testet i 2018 og 2019 ut et studiedesign for å overvåke åtte viltoverganger i tidligere Vestfold, Østfold og Akershus. Viltovergangene er plassert over firefelts motorveier med viltgjerder, E18 i Vestfold og E6 i Akershus og Østfold. I tillegg overvåket vi en viltovergang i Hillestad over Riksvei 32 som på dette punktet er en trefeltsvei. Viltovergangenes bredde varierte fra 13 til 45 meter og det var varierende grad av vegetasjon på overgangene. Viltovergangene ble overvåket med viltkameraer satt opp i transekter i en rett linje på tvers av fartsretningen til dyrene over viltovergangen. Antall viltkamera i et transekt varierte fra to til fem avhengig av bredden på viltovergangen. På fem av viltovergangene satte vi opp kameraer i tre tverrgående transekter for å undersøke oppdagbarheten av ulike dyrearter på viltkameratransektene. Til sammen fikk vi inn over 2,3 millioner bilder, hvorav 12 916 var observasjoner av rådyr, 9 323 av rev, 3 844 av grevling, 2 917 av katt, 2 870 av ukjent art, 1 066 av fugl, 1 031 av elg, 891 av hare, 585 av ekorn, 333 av hjort og 186 av mår. I tillegg var det 16 413 observasjoner av men-nesker. Alle viltovergangene ble ofte benyttet av vilt. Antallet passeringer per tidsenhet varierte mellom artene og mellom de ulike overgangene. Mennesker ble observert oftest, men dette skyldes trolig at en av overgangene hadde anlagt en tursti. For resten av viltovergangene var det flest passeringer av rådyr og rev, bortsett fra én overgang der det var flest passeringer av katt. Rådyr og rev passerte overgangene mer enn én gang per døgn, og for enkelte viltoverganger opp mot to passeringer i døgnet. Elg og hjort hadde færre passeringer per tidsenhet, noe som trolig skyldes at elg og hjort opptrer i lavere tettheter enn rådyr og rev. Samtlige viltoverganger hadde passeringer av elg, og samtlige hadde passeringer av hjort med unntak av en overgang. Vi sammenlignet hvor ofte viltarter passerte viltovergangene med passeringer foran tilfeldige plasserte kamera i to studieområder i Akershus og Østfold. For alle arter så vi at bruken av viltovergangene var vesentlig høyere enn hos de tilfeldig plasserte viltkameraene. Viltkameraene oppdaget store arter bedre enn mindre arter. For arter som hjort og menneske var det høy oppdagbarhet også ved hjelp av bare ett kameratransekt. For mindre arter, som rådyr, rev og katt, fanget ett viltkameratransekt opp henholdsvis 85%, 70% og 68% av antallet passeringer tre transekt oppdaget. Dersom målet med å overvåke viltovergangen er å oppdage alle passeringer av mindre arter, anbefaler vi flere kameratransekter over overgangen. Avstanden mellom kamera i samme transekt må også justeres avhengig av hvilken art som er målgruppen og vegetasjonsdekningen. For å overvåke rådyr på en åpen viltovergang bør viltkameraene i ett og samme transekt stå mindre enn 10 meter fra hverandre, mens for en overgang med mye vegetasjon, må kameraene stå ned mot 4 meter fra hverandre.

Thorsen. N.H. & Odden, J. 2022. Monitoring wildlife crossing structures with camera traps ─ a pilot study. NINA Report 2110. Norwegian Institute for Nature Research. Transportation infrastructure has a multitude of ecological consequences, and large investments in wildlife crossing structures (WCS) are made to mitigate negative ecological consequences. It is important to examine the utility of different WCS to maximize their effectiveness under varying ecological conditions. There is a lack of properly designed studies from Scandinavian conditions investigating the utility of WCS function for the whole mammal community. In 2018 and 2019, the Norwegian Institute for Nature Research (NINA) tested a study design to monitor eight wildlife crossings in the former Vestfold, Østfold and Akershus Counties. The WCS were located over four-lane motorways with game fences, E18 in Vestfold and E6 in Akershus and Østfold. In addition, we monitored a WCS in Hillestad over Riksvei 32, which at this point is a three-lane road. The width of the WCS varied from 13 to 45 meters and they were covered with varying degree of vegetation. Eight WCSs were monitored with camera traps (CT) set up in transects in a straight line across the WCS. The number of CT in a transect varied from two to five. Five of the WCS were monitored with three transects across to investigate the detectability of different animal species on the transects. In total, we obtained over 2,3 million images. We got 12,916 observations of roe deer, 9,323 of foxes, 3,844 of badgers, 2,917 of cats, 2,870 of unknown species, 1,066 of birds, 1,031 of moose, 891 of hares, 585 of squirrels, 333 of red deer and 186 of martens. In addition, there were 16,413 observations of humans. All WCS were frequently used by wildlife. The number of passages per unit time varied between species and between the different transitions. Humans were most often observed, but this was probably due to the fact that one of the crossings had a hiking trail. For the rest of the WCS, there were most passages of roe deer and foxes, except for one overpass where there were most passages of cats. Roe deer and foxes passed the WCS more than once a day. Moose and red deer had fewer passages per unit of time, which is probably due to the fact that moose and red deer occur in lower densities. We compared how often different species passed the WCS with randomly placed CT. For all species, the game transitions had significantly higher passage rates compared to the randomly placed CT. The camera traps detected large species better than smaller species. Red deer and humans showed a high level of detection using only one CT transect. For smaller species, such as roe deer, foxes and cats, one CT transect captured 85%, 70% and 68% of the number of passages detected by three CT transects, respectively. If the goal of monitoring of WCS is to detect the whole mammal community, we recommend several parallel CT transects over the WCS. The distance between the CTs in the same transect must also be adjusted depending on which species is the target group and on vegetation coverage. In order to monitor roe deer at an open WCS, the CTs in the same transect should be less than 10 meters apart. For a WCS with higher vegetation coverage, the cameras should be as close as 4 meters apart.