Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorEvju, Marianne
dc.contributor.authorJacobsen, Rannveig M.
dc.contributor.authorEndrestøl, Anders
dc.contributor.authorGrainger, Matthew
dc.contributor.authorHanssen, Oddvar
dc.contributor.authorNowell, Megan S.
dc.contributor.authorPedersen, Bård
dc.coverage.spatialNorgeen_US
dc.date.accessioned2022-02-15T13:13:50Z
dc.date.available2022-02-15T13:13:50Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-426-4894-5
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2979127
dc.description.abstractEvju, M., Jacobsen, R. M., Endrestøl, A., Grainger, M., Hanssen, O, Nowell, M. S. & Pedersen, B. 2022. Overvåking av effekter av tiltak for truet natur. Feltmetodikk, analyser og resultater for sju arter og en naturtype. NINA Rapport 2106. Norsk institutt for naturforskning. Forvaltningen trenger kunnskap om effekter av tiltak for truede arter og naturtyper. Her beskriver vi overvåking av effekter av tiltak for sju truede arter og en truet naturtype. Formålet er å videreutvikle metodikk og dataanalyse slik at overvåkingen kan følge med på effekter av igangsatte og nye tiltak, og få bedre oversikt over reelle kostnader. For dragehode har vi brukt eksisterende data til å undersøke statistisk styrke i gjeldende overvåkingsprotokoller, samt betydningen av forklaringsvariabler for vekstrater. I hovedsak kan vi med dagens overvåking fange opp nedgang i bestandene, men ikke hvor stor nedgangen er. Vegetasjonshøyden rundt dragehode er viktig for å forklare vekstrater – skjøtsel som reduserer vegetasjonshøyde kan dermed forventes være positivt. Vi anbefaler videre basisovervåking kombinert med eksperimentelle skjøtselsforsøk. For åpen grunnlendt kalkmark har vi brukt eksisterende data til å undersøke forekomst og opp-dagbarhet for fremmede og rødlistede arter, samt statistisk styrke i gjeldende overvåkingsprotokoller. Resultatene viser at vi ikke kan forvente å registrere alle forekommende arter på en lokalitet, men ruteanalyser er bedre egnet enn transekter. Transektene er derimot bedre egnet til å oppdage økte populasjonsstørrelser av rødlistearter. Vi anbefaler å benytte planlagte restaureringstiltak til å gjennomføre overvåking av tiltakseffekter. Honningblom overvåkes på artens fire lokaliteter i Hvaler kommune. Skjøtselstiltak gjennomføres på tre av de disse. Resultatene tyder på en stor tilbakegang på Teneskjær, og på noe variasjon og kanskje nedgang på de andre lokalitetene. Framover må det sikres gode rutiner for stedfesting av nye tiltak, som bør følges av en vurdering av behov for utvidet datainnsamling. Elvesandjeger og stor elvebreddedderkopp overvåkes på flere lokaliteter ved Gaula i Trøndelag. I dette prosjektet har vi vurdert den pågående overvåkingen og tilpasset den til å fange opp effekter av lupinluking. Lokalitetene har vært overvåket siden 2009, men systematisk kartlegging og luking ble først utført i 2020. For å gi robuste vurderinger av effekten av luking trengs lengre tidsserier, særlig fordi bestandene fluktuerer naturlig mellom år. Klippeblåvinge overvåkes gjennom kartlegging av egg og larver ved forekomster i Halden. Det er ikke gjennomført tiltak for arten, foruten ett mindre skjøtselstiltak. Vegetasjonsstruktur er kartlagt i dette området, samt områder som planlegges skjøttet. Bestandene varierer mellom år, og det har aldri blitt registrert færre egg og larver i området «Torpbukta-Steinbruddet [N]» enn i 2021. Kunnskap om slike svingninger er avgjørende for å kunne måle effekter av tiltak. Prikkrutevinge forekommer kun på øya Rauer utenfor Fredrikstad, hvor Forsvarsbygg gjennom flere år har drevet skjøtsel i ulike delområder. Skjøtsel må skje svært målrettet for å unngå å ødelegge larvespinn på vertsplanten smalkjempe. Vi planlegger å etablere vegetasjonsovervåking på enkelte delområder. Årlig kartlegging vil gi viktige data på hvordan arten fordeler seg på de ulike delområdene, hvilke områder hvor man bør vurdere skjøtsel og hvilke effekter skjøtselen har på etablering og tetthet av larvespinn. Eremitt overvåkes på den eneste påviste forekomsten, Tønsberg gamle kirkegård, samt på Søndre Berg (Tønsberg) hvor arten har blitt satt ut årlig siden 2017. Vi har registrert habitattilstand og forekomst av eremitt, samt testet ut automatisk analyse av videoovervåking ved begge lokalitetene. Automatisk videoanalyse viste at minst ett individ av eremitt har overlevd fra tidligere utsetting og var svært arbeidsbesparende.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2106
dc.subjectTruede arteren_US
dc.subjectprioriterte arteren_US
dc.subjecttruede naturtyperen_US
dc.subjectutvalgte naturtyperen_US
dc.subjecttiltaken_US
dc.subjecteffekteren_US
dc.subjectovervåkingen_US
dc.subjectThreatened species priority speciesen_US
dc.subjectthreatened nature typesen_US
dc.subjectselected habitat typesen_US
dc.subjectmanagement actionsen_US
dc.subjecteffectsen_US
dc.subjectmonitoringen_US
dc.titleOvervåking av effekter av tiltak for truet natur. Feltmetodikk, analyser og resultater for sju arter og en naturtypeen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber116en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2045]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel