Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGundersen, Vegard
dc.contributor.authorSelvaag, Sofie Kjendlie
dc.contributor.authorStange, Erik
dc.contributor.authorVistad, Odd Inge
dc.contributor.authorEvju, Marianne
dc.coverage.spatialJotunheimen nasjonalparken_US
dc.date.accessioned2022-02-02T08:35:46Z
dc.date.available2022-02-02T08:35:46Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-426-4883-9
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2976549
dc.description.abstractGundersen, V., Selvaag, S.K., Stange, E., Vistad, O.I. & Evju, M. 2022. El-sykling i Jotunheimen nasjonalpark. Kunnskapsgrunnlag langs vegen inn Veodalen til Glitterheim. NINA Rapport 2095. Norsk institutt for naturforskning. Ved revisjon av verneforskriftene 14.11.2014 ble det tillatt med terrengsykling på stier. Gjennom forskriftsendring 27.11.2020 ble det åpnet for el-sykling på Glitterheimvegen i Jotunheimen nasjonalpark og indre del av Koldedalsvegen i Utladalen landskapsvernområde. På oppdrag fra Miljødirektoratet har nasjonalparkstyret bestilt evaluering av eventuell effekt av forskriftsendringa om åpning for el-sykling på den 7.5 km lange Glitterheimvegen. Forskriftsendringene i Jotunhei-men føyer seg inn i en nasjonal politisk trend med å fjerne restriksjoner på sykling i en del verneområder. Forvaltningsmyndighetene skal samtidig kunne regulere sykling dersom det kan komme i konflikt med verneformålet. Derfor trengs det mer kunnskap om sykling i verneområder. Vi bruker et sett med metoder for å samle inn data på ferdsel i studieområdet som inkluderer grusvegen fra nasjonalparkgrensen til Glitterheim og omkringliggende områder med merka stier og terreng. Det ble installert i alt 16 automatiske tellere i 8 lokaliteter for syklister og gående. I tillegg gjennomførte vi en spørreundersøkelse av brukerne av vegen. Observasjonsstudier ble gjennomført for å kartlegge ferdselsmønsteret og for å få data på karaktertrekk ved brukerne. Stordata fra Strava ble brukt som tilleggsdata for å beskrive karaktertrekk ved syklistene og den romlige bruken i området. Ferdselsmønsteret i området er enkelt og forutsigbart. Folk sykler eller går inn vegen til Glitterheim, de fleste er innom turisthytta, og de aller fleste går på topptur til Glittertinden. I løpet av sommeren er det om lag 4500 syklister og 500 gående inn til Glitterheim, og av disse går i overkant av 4000 mot Glittertinden. De andre merka stiene i området, til Spiterstulen og Memurubu, har forholdsvis begrenset ferdsel. De aller fleste som ferdes langs vegen, sykler med vanlig sykkel. Observasjonene og spørre-undersøkelsen viser at det er lav andel som bruker el-sykkel, henholdsvis 5.3 % og 6.0 %. I alt 27 % benyttet egen sykkel på turen de var på, mens hele 73 % hadde lånt eller leid sykkel. Nesten alle hadde benyttet seg av selvbetjeningstilbudet til Glitterheim turisthytte. De fleste av syklistene vi spurte, vurderte seg selv til å være tursyklist, og for dem var vegen inn til Glitterheim en ren transportetappe. Området har meget lav attraktivitet for terrengsyklister på grunn av krevende og steinete terreng. Det er langt flere som er positive (67 %) enn negative (12 %) til el-sykling langs Glitterheimsvegen, og det viktigste argumentet for dette er et ønske om å gi alle mulighet til å bruke vegen. Det var også stor tilslutning til at el-sykling skal være «Kun tillatt på et utvalg veger og stier» og «…el-sykkel bør være som nå, tillatt på et lite utvalg veier i Jotunheimen NP», mens det var mer divergerende meninger, mange for og mange imot om at el-sykling skal være «Tillatt langs alle stier og veger i Jotunheimen NP». Det kom frem få negative kommentarer til el-sykling på grusvegen. Studiet viser at det finnes interessemotsetninger mellom syklister/el-syklister og andre brukere, og at el-sykling i verneområder er et kontroversielt tema. Et annet viktig poeng med el-sykling er at mange mener prinsippet om likebehandling er viktig, og at el-sykling gir nye brukergrupper (eldre, dårlig form, funksjonshemmede etc.) tilgang til arealene. Undersøkelsen viser også at prinsippet om likebehandling gjelder for vanlig sykling i verneområder. Samtidig viser studiet at de besøkende er opptatt av å overholde reglene for verneområdet, selv om det var en stor andel som mener de er lite kjent med vernereglene. Når det gjelder effekter av sykling og el-sykling på verneverdiene, gir studieområdet begrenset mulighet for å studere dette og dermed også mulighet for å overføre kunnskapen herfra til andre verneområder. Årsaken til dette er at ferdselen er ekstremt forutsigbar og knyttet til eksisterende infrastruktur av veger og merka stier, samtidig som terrenget utenfor vegen er svært krevende for terrengsykling. I praksis ble arealene utenfor vegen ikke brukt til sykling, og vi observerte dermed ingen eller helt minimale negative effekter av sykling og el-sykling på verneverdiene i studieområdet. Resultatene må også sees i sammenheng med at det undersøkte området ikke har villrein eller andre sårbare arter som påvirkes av sykkeltrafikken langs vegen. I det store og hele fungerer sykkelregimet godt i området når vi vurderer dette opp mot ivaretakelse av verneverdiene, fordi ferdselen er kun transport knyttet til veglegemet. Samtidig er det identifisert noen brukerkonflikter mellom sykkel - el-sykkel – andre brukere i området. Vi tolker resultatet dithen at det likevel er oppslutning blant brukerne for et forholdsvis strengt regime for el-sykling i Jotunheimen NP, til å være begrenset til grusveger. Vi har foreslått noen tiltak som ivaretar verneverdiene langs de merka stiene ut fra vegen, og noen tiltak for å forbedre tilbudet til brukerne av området.en_US
dc.description.abstractGundersen, V., Selvaag, S.K., Stange, E., Vistad, O.I. & Evju, M. 2022. El-sykling i Jotunheimen National Park. Kunnskapsgrunnlag langs vegen inn Veodalen til Glitterheim. NINA Rapport 2095. Norwegian Institute for Nature Research. When the protection regulations were revised on 14 November 2014, mountain bikes (MTB) were allowed on trails. Through a change in regulations on 27.11.2020, biking with electric mountain bicycles (E-MTBs) was allowed on Glitterheimvegen in Jotunheimen National Park and the inner part of Koldedalsvegen in the Utladalen landscape conservation area. On behalf of the Norwegian Environment Agency, the National Park Board has ordered an evaluation of the possible effect of the regulatory change on the opening of E-MTBs on Glitterheimvegen. A series of regulatory changes implemented since 2014 opened national park trails for mountain bikes (MTB), including using electric mountain bicycles (E-MTBs) on two gravel roads in Jotunheimen National Park that are closed to private car use. The National Park Board wanted to evaluate the possible effect of permitting E-MTB use on Glitterheimsvegen: a 7.5 km section of road in Jotun-heimen National Park that runs from the park’s northeaster border to the Glitterheim tourist cabin/lodge at the base of the Glittertinden mountain. The regulatory changes in Jotunheimen are part of a national political trend of removing restrictions on biking in many protected areas. At the same time, the administrative authorities must be able to regulate biking if it may conflict with the conservation values. Therefore, more knowledge about biking in protected areas is needed. We use a combination of methods to collect data on outdoor recreation in the study area, which includes the gravel road from the national park border to Glitterheim and surrounding areas with marked paths. We installed 16 automatic counters in 8 locations. We conducted a field survey of Glitterheimsvegen users, in addition to using observational studies in the terrain. Finally, we utilized a crowd-sourced dataset of activities in the area that were recorded by users of the Strava training log application. The outdoor recreation area use pattern in the study area is simple and predictable. People generally bike or hike the road to Glitterheim from where the road is closed. Most people stop by the tourist cabin, and the vast majority continue to hike to the summit to Glittertinden. During the summer (June to August), there can often be about 4,500 bikers and 500 hikers along the road to Glitterheim. Of these, just over 4,000 hikers continue towards the summit of Glittertinden. The other marked trails in the area, to Spiterstulen and Memurubu, have relatively limited traffic. Most people who travel along the road by bike use a regular bicycle. Observations and the questionnaire consistently reported a low proportion who use E-MTBs, with 5.3 and 6.0 %, respectively. Only a minority (27 %) used their own bicycle. The remaining 73 % had either borrowed or rented a bicycle. Almost everyone had taken advantage of the self-service offer of bikes at Glitterheim tourist cabin. Most cyclists reported that they consider themselves as trekking cyclists, confirming that the road to Glitterheim is a regarded as merely a transport distance and the surrounding area has very low attractiveness for mountain bikers due to rocky and demand-ing terrain. There are far more people who are positive (67 %) than negative (12 %) about E-MTBs along the Glitterheimsvegen road. The most important reason provided for this is a desire to give everyone the opportunity to use the road. There was also strong agreement with the views that E-MTBs be "Only allowed on a selection of roads and paths" and "… E-MTBs should be as now, allowed on a small selection of roads in Jotunheimen NP.” Survey respondents’ opinions were more divergent with regard to the statement that E-MTBs should be "Allowed along all paths and roads in Jotunheimen NP". Many expressed negative comments about the use of E-MTBs in protected areas. We interpret this to mean that there is support among area users for a relatively strict regime allowing limited use of E-MTBs in Jotunheimen NP, but restricting their use to gravel roads. The study uncovered tensions between MTB and E-MTBs users and other users in the area, and that E-MTB use in protected areas is a controversial topic. At the same time, visitors ex-pressed concerned with complying with the rules for the protected area, despite a large proportion admitting that they are unfamiliar with these rules. Another important point with E-MTB use is that many believe the principle of equal treatment is important, and that E-MTBs give new user groups (elderly, unhealthy, disabled people, etc.) access to the areas. The study also shows that the principle of equal treatment applies to normal biking in protected areas. The results must also be seen in connection with the fact that the investigated area does not have wild reindeer or other vulnerable species that are affected by bicycle traffic along the road. This study provided a limited opportunity to gain insight into the effects of MTB and E-MTBs on the conservation values, and there may be limited utility in applying our understanding of bicycle use in the Glitterheim area to other conservation areas. The reason for this is that the traffic in Glitterheim is extremely predictable and tightly linked to the existing infrastructure of roads and marked paths. The off road terrain is very rocky and demanding for standard MTB use. The off road areas and foot paths were not used for biking in general, and thus we observed either no or very minimal negative effects of MTB and E-MTBs on the conservation values in the study area. As conclusion, we believe that the MTB regime works well within the Glitterheim area. We identified some user conflicts in the areas, but the recreational activities do not cause significant negative impact on the protection values. We propose some measures that safeguard the protection values along the paths.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2095
dc.subjectSårbarheten_US
dc.subjectFriluftsliven_US
dc.subjectEl-sykkelen_US
dc.subjectTerrengsyklingen_US
dc.subjectForstyrrelseen_US
dc.subjectToppturen_US
dc.subjectVulnerabilityen_US
dc.subjectE-MTBen_US
dc.subjectMountain bikingen_US
dc.subjectWildlife disturbanceen_US
dc.subjectMountaineering experienceen_US
dc.titleEl-sykling i Jotunheimen nasjonalpark. Kunnskapsgrunnlag langs vegen inn Veodalen til Glitterheimen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber76en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2045]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel