Naturtyper i klimatilpasningsarbeid. Effekter av klimaendringer og klimatilpasningsarbeid på naturmangfold og økosystemtjenester

Abstract

Rapporten sammenstiller eksisterende kunnskap om effekter av klimaendringer og samfunnets fysiske klimatilpasningstiltak på norske naturtyper og deres økosystemtjenester (unntatt marine naturtyper, grunnleggende livsprosesser, karbonopptak og karbonlagring). Rapporten gir råd om tiltak for å bevare naturtypenes funksjon og økosystemtjenester. Dette er gjort med tanke på forvaltningens behov for å ivareta, ta hensyn til og bruke naturtypenes økosystemtjenester til målrettede tiltak som kan bidra til å dempe klimaeffekter på natur og samfunn. Det er gjort et utvalg av de naturtyper som blir mest påvirket av klimaendringer og fysiske klimatilpasningstiltak, og som vesentlig kan bidra til å motvirke skader av klimaendringer. De forventede klimaendringer som er beregnet for Norge fram mot 2100 (Klima i Norge 2100) og nyere data fra IPCCs femte klimarapport er benyttet som grunnlag for å vurdere effekter av klimaendringer på naturtyper. Havnivået kan stige med minst 70 cm langs sør- og vestlandskysten, 60 cm i Nord-Norge og 40 cm innerst i Oslo- og Trondheimsfjorden. Årsmiddeltemperaturen er forventet å øke med 2,3 til 4,6 °C innen 2100, med størst temperaturøkning i vinterhalvåret og minst om sommeren. Nedbøren forventes å øke med 5 til 30% og vil øke i alle årstider i hele landet, men lengre tørkeperioder kan opptre sommerstid på Sør- og Østlandet. Sesongen med stabilt snødekke ventes å bli kortere i hele landet med størst endring i lavlandet. Høyereliggende områder kan få økt snødekke de neste 50 år. Som et resultat av tidligere snøsmelting og høyere lufttemperaturer vil vekstsesongen for planter øke i mesteparten av landet. Hyppigheten av høyere vindstyrker kan øke, og sammen med økt nedbør medfører dette mer ekstremvær. De forventede klimaendringer vil således kunne påvirke landskapsprosesser gjennom økt avrenning fra nedbørsfelt, økt flomaktivitet, økt fare for løsmasseskred og snøskred som tilsammen bidrar til en betydelig økning i erosjon av løsmasser. I tillegg vil en havnivåstigning med økt bølgeaktivitet og stormflo bidra med økt erosjon langs havstrendene. Naturtyper kan bli direkte påvirket av klimaendringer gjennom erosjonsprosesser forårsaket av nedbør, flom og vind, og mer indirekte gjennom endringer i de grunnleggende livsprosesser som fotosyntese, primærproduksjon, vannkretsløp og næringsstoffkretsløp. Artssammensetningen som er grunnlaget for naturtypene, kan endres ved forflyttinger av bioklimatiske regioner og innvandring av fremmede arter. Vi har vurdert alle naturtyper og deres økosystemtjenester på havstrand, åpen flomfastmark, kystlynghei, boreal hei, middels kalkrike lavlandssjøer, fisketomme dammer og små innsjøer, brakkvannsjø, bekke- og elveløp, palsmyr, flommarkskog, granskog, lavrik barskog, nordboreal lavrik og lyngrik bjørkeskog, edellauvskog med alm og ask, lavrike rabber og lavheier, fjellhei og lesider og snøleier som de som kan bli mest negativt påvirket av klimaendringer. De fleste av disse naturtypene, samt myr og kilder, ravinedaler, skogbekkekløfter og urban natur kan gjennom deres økosystemtjenester selv bidra til samfunnets klimatilpasning ved regulerende tjenester som erosjonsbeskyttelse, vannrensing av næringssalter og miljøgifter og vedlikehold av jordsmonn. I tillegg gir de oss et betydelig antall klimaavhengige tjenester, slike som ulike forsynende tjenester og opplevelses- og kunnskapstjenester. Det er således viktig å ivareta naturtypenes økologiske funksjon ved å minimere eksisterende trusler for naturtypene. Naturtyper, økosystemtjenester, effekter av klimaendringer, klimatilpasningsabeid, klimatilpasningstiltak, Nature habitats, ecosystem services, effects of climate change, climate adaption interventions