Kartlegging av den fremmede marine arten havnespy Didemnum vexillum ved hjelp av miljø-DNA. En rask respons undersøkelse

Abstract

Fossøy, F., Sivertsgård, R., Ambjørndalen, V.M., Brandsegg, H., Andersskog, I.P.Ø., Husa, V. & Forsgren, E. 2022. Kartlegging av den fremmede marine arten havnespy Didemnum vexillum ved hjelp av miljø-DNA. En rask respons undersøkelse. NINA Rapport 2092. Norsk institutt for naturforskning Havnespy, også kjent som japansk sjøpung (Didemnum vexillum), er karakterisert som en fremmed art med svært høy risiko (SE). Arten stammer opprinnelig fra Japan, men har blitt spredd over store deler av verden som blindpassasjer med skipstrafikk og finnes nå i mange temperte kystområder i Europa. Havnespy ble påvist i Engøysundet i Stavanger i november 2020 for aller første gang i Norge, og har senere også blitt funnet i Karmsundet i Haugesund samt Hanøytangen på Askøy utenfor Bergen. I desember 2021 ble den også oppdaget i Egersund. I denne rapporten presenterer vi den første regionale kartleggingen av denne arten i Norge, gjennomført som en rask respons undersøkelse ved hjelp av miljø-DNA, med fokus på havner med stor internasjonal skipstrafikk. Totalt ble 106 vannprøver innsamlet i løpet av 5 dager fra Stavanger i sør til Fensfjorden i nord. De tre lokalitetene med kjent forekomst før 1. desember 2021, ble inkludert som positive kontroller og havnespy ble påvist med miljø-DNA på alle tre stedene. Miljø-DNA-analyser påviste også havnespy for første gang ved Mongstad/Eidsbotn i Fensfjorden, Gulen kommune, der arten ser ut til å ha etablert seg flere steder. I tillegg antyder resultatene at havnespy kan ha etablert seg rundt Kollsnes i Øygarden kommune, men resultatene tillot ikke en sikker konklusjon. Denne lokaliteten bør undersøkes nærmere for å bekrefte eller avkrefte at arten har etablert seg. Men havnespy ble ellers ikke påvist på noen av de andre lokalitetene som ble undersøkt mellom Haugesund og Bergen. Generelt kan de spredte funnene så langt i Norge tyde på flere ulike spredningstilfeller gjennom skipstrafikk, og at lokal spredning fra etablerte kolonier har skjedd innenfor relativt små områder. Prøvetidspunktet i starten av desember er erfaringsmessig ikke det beste for innsamling av miljø-DNA prøver, med tanke på lave temperaturer og liten aktivitet og vekst hos de fleste levende organismer. Men analysene påviste likevel havnespy på alle kontroll-lokaliteter, selv om ikke alle prøvene var positive. Basert på vekstrater gjennom sesongen og vanntemperaturer i sjøen, antar vi at prøvetaking mellom september og november vil være det beste tidspunktet. Vi anbefaler en uttesting av prøvetidspunkt for å se hvordan oppdagbarhet varierer gjennom sesongen. Denne regionale undersøkelsen fant altså havnespy lengre nord enn tidligere funn i Norge. Men siden dette var den nordligste lokaliteten i analysen, kan vi ikke konkludere med en nordlig grense for utbredelsen av arten. Vi anbefaler derfor at denne undersøkelsen blir videreført med prøvetaking fra Sognefjorden og nordover samt andre regioner for en mer fullstendig kartlegging av havnespy.