Vurdering av økologisk tilstand for fjell i Norge i 2021

Abstract

Framstad, E., Eide, N.E., Eide, W., Klanderud, K., Kolstad, A., Töpper, J. & Vandvik, V. 2022. Vurdering av økologisk tilstand for fjell i Norge i 2021. NINA Rapport 2050. Norsk institutt for naturforskning. Klima- og miljødepartementet startet i 2016 utviklingen av et system for å vurdere tilstanden til norske økosystemer på land og i havet. Denne rapporten dekker den første nasjonale vurderingen av økologisk tilstand for fjell. Vurderingen er basert på 19 tilstandsindikatorer som representerer fjelløkosystemets struktur, funksjoner og produktivitet, fordelt på sju egenskaper ved økosystemer. Vurderingen er gjennomført etter indeksmetoden, der verdiene for de 19 indikatorene er skalert til en felles skala mellom 0 og 1, og deretter sammenstilt til en indeks for tilstanden i fjellet. Indikatorene har skalert verdi 1 i referansetilstanden, et lite menneskepåvirket økosystem, og verdi 0 for svært forringet økologisk tilstand. For å vurdere hvor robust beregningen av tilstandsverdien er, har vi også vurdert utviklingen for ulike variabler for påvirkninger og tre supplerende variabler. Økologisk tilstand for fjell i hele Norge er beregnet til 0,68 (95% konfidensintervall 0,63–0,71), en verdi som ligger litt over grenseverdien på 0,6 som er fastsatt for god økologisk tilstand. Det er bare mindre forskjeller i beregnet tilstandsverdi for ulike regioner, men Sørlandet har litt lavere verdi (0,64) enn Norge som helhet. Det er særlig tre indikatorer som trekker tilstandsverdien ned (skalerte verdier i parentes): fjellrev (0,04), smågnagere (0,11) og jerv (0,14). Også verdiene for vegetasjonens varmekrav (0,44) og lirype (0,52) ligger under grenseverdien for god økologisk tilstand. Øvrige tilstandsindikatorer har skalerte verdier på eller over grenseverdien. Ut fra indikatorenes tilordning til økosystemets egenskaper innebærer dette at egenskapene fordeling av biomasse mellom trofiske nivåer, funksjonell sammensetning innen trofiske nivåer og funksjonelt viktige arter og biofysiske strukturer alle har tilstandsverdier under grenseverdien for god tilstand. Tilstandsverdiene for egenskapene biologisk mangfold og landskapsøkologiske mønstre ligger over, men nær grenseverdien, mens verdien for egenskapene primærproduksjon og abiotiske forhold ligger klart over grenseverdien. Vi har ingen eller bare svært korte tidsserier for de fleste indikatorene. Disse tidsseriene viser ulik utvikling. Tilstandsindikatorene er tilordnet én eller flere hovedkategorier av påvirkningsfaktorer med antatt stor betydning. Ti av indikatorene er knyttet til arealbruk og inngrep, med samlet verdi på 0,71. Ulike effekter av endret arealbruk, spesielt påvirkning fra utbygging av hytter, veier og annen teknisk infrastruktur, samt tilhørende menneskelig aktivitet, er ansett som viktigste påvirkninger. Femten av indikatorene er særlig påvirket av klimaendringer, med samlet verdi på 0,70. Endret temperatur og vekstsesong er antatt å være viktigst, men effektene vises foreløpig bare for få av våre indikatorer. To indikatorer er antatt påvirket av forurensing, i hovedsak nitrogentilførsel, og de har samlet verdi på 0,86. Seks indikatorer er direkte påvirket av jakt eller annen bestandsforvaltning, med samlet verdi på 0,46, der særlig indikatorene fjellrev og jerv bidrar til redusert verdi. Bare én indikator er potensielt særlig påvirket av fremmede arter, men med verdi 1 viser den ikke slik påvirkning i dag. Det er usikkerhet knyttet til fastsetting av referanse- og grenseverdier for indikatorene. Imidlertid viser uskalerte verdier for flere indikatorer at disse har betydelig lavere verdi enn forventet i lite menneskepåvirket fjellnatur. Samlet tilstandsverdi ligger likevel over grenseverdien, og økosystemet må derfor regnes for å være i god økologisk tilstand. Mangelfullt datagrunnlag og dekning av økosystemets egenskaper gjør imidlertid denne konklusjonen usikker. Den økologiske tilstanden for fjell de neste tiårene vil trolig forverres som følge av kommende klimaendringer og eventuell videreføring av dagens utviklingstrekk for arealdisponering, energi- og transportutbygging. Det er ikke gjort tilsvarende vurderinger av økologisk tilstand for fjell i Sverige eller Finland som i Norge, men vurderinger knyttet til EUs habitatdirektiv i Sverige og Finland, samt nasjonale vurderinger av rødlister for arter og naturtyper, viser klare fellestrekk mellom landene i tilstand og påvirkninger for fjellområdene. Finland har mindre fjellareal enn sine naboer, noe som dels kan forklare hvorfor andelen truete arter er høyere der enn i Norge og Sverige. Det er stort behov for å videreutvikle systemet for vurdering av økologisk tilstand, spesielt er det behov for å supplere indikatorsettet for å få mer balansert dekning av økosystemets egenskaper, forbedre datagrunnlaget for en rekke indikatorer, og forbedre og kvalitetssikre referanse- og grenseverdier for indikatorene. Langsiktig overvåking, sammen med følgeforskning, er nødvendig for å tilføre slik kunnskap.

Framstad, E., Eide, N.E., Eide, W., Klanderud, K., Kolstad, A., Töpper, J. & Vandvik, V. 2022. Assessment of the ecological condition of mountains in Norway in 2021. NINA Report 2050. Norwegian Institute for Nature Research. In 2016, the Ministry of Climate and the Environment started the development of a framework for assessing the condition of Norwegian ecosystems on land and in the sea. This report covers the first national assessment of the ecological condition of mountains. The assessment is based on 19 condition indicators that reflect the structure, functions and productivity of the mountain ecosystem, allocated to seven characteristics of ecosystems. The assessment is performed according to the index method, where the values for the 19 indicators are scaled to a common scale between 0 and 1, and then compiled into an index for ecosystem condition. The indicators have a scaled value of 1 in the reference condition, an ecosystem with little human impact, and a value of 0 for a very deteriorated ecosystem. To evaluate how robust the calculation of the condition value is, we have also assessed the trends for several impact factors and three supplementary variables. The ecological condition for mountains throughout Norway is calculated to a value of 0.68 (95% confidence interval 0.63–0.71), a value above the limit value of 0.6 set for good ecological condition. There are only minor differences in the condition values for various regions, although Sørlandet has a somewhat lower value (0.64) than Norway as a whole. Three indicators particularly reduce the condition value (scaled values in parentheses): Arctic fox (0.04), small rodents (0.11) and wolverine (0.14). The values for vegetation heat requirements (0.44) and willow grouse (0.52) are also below the limit value for good ecological condition. Other condition indicators have scaled values at or above the limit value. Based on the assignment of indicators to the ecosystem characteristics, condition values are lower than the limit value for the ecosystem characteristics distribution of biomass between trophic levels, functional composition within trophic levels and functionally important species and biophysical structures. The condition values are above, but close to, the limit value for the ecosystem characteristics biological diversity and landscape ecological patterns, whereas primary production and abiotic conditions have values clearly above the limit value. We have no or only very short time series for most indicators. These time series show variable trends. The condition indicators are assigned to one or more main categories of impact factors. Ten of the indicators are particularly affected by land use and infrastructure development, with an over-all value of 0.71. The main drivers are various impacts of land use change, in particular cabins, roads, other technical infrastructure, and related human activities. Fifteen of the indicators are particularly affected by climate change, with a total value of 0.70. Increasing temperatures and prolonged growing seasons are believed to be the most important. These climate impacts are currently detected in only some of our indicators. Two indicators are particularly affected by pollution, mainly nitrogen deposition, with a total value of 0.86. Six indicators are particularly affected by hunting or other direct population management, with a total value of 0.46. The indicators Arctic fox and wolverine particularly contribute to this low value. There is only one indicator related to the influence of alien species; its value of 1 indicates negligible effects of alien species in Norwegian mountains so far. In spite of some uncertainty in the setting of reference and limit values for the indicators, unscaled values for several indicators indicate that their values are considerably lower than expected for an ecosystem with little human impact. However, the overall condition value is above the limit value for good ecological condition, and the ecosystem should therefore be classified as in good condition. Due to inadequate coverage of data and ecosystem characteristics, this conclusion is uncertain. With projected climate change and current trends for land management, energy and transport development, the ecological condition of mountains will probably worsen over the next few decades. Similar assessments of ecological condition have not been conducted for mountains in Sweden or Finland, but assessments for Article 17 reporting under the EU Habitats Directive in Sweden and Finland, as well as national assessments of red-listed species and habitats, show considerable similarities in condition and impact factors for mountain areas in the Nordic countries. Finland has less mountain area than its neighbours, and this may partly explain why its share of threatened species is higher than in Norway and Sweden. There is a great need to further develop the system for assessing ecological condition, by supplementing the set of indicators to obtain a more balanced coverage of the ecosystem's characteristics, improving the data underpinning indicators, and improving the procedures and data for setting reference and limit values for the indicators. Long-term monitoring and associated research are needed to improve the necessary data and knowledge.