Show simple item record

dc.contributor.authorUlvund, Kristine
dc.contributor.authorFlagstad, Øystein
dc.contributor.authorSandercock, Brett
dc.contributor.authorKleven, Oddmund
dc.contributor.authorEide, Nina E.
dc.date.accessioned2021-12-15T13:57:45Z
dc.date.available2021-12-15T13:57:45Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-426-4841-9
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2834508
dc.description.abstractUlvund, K., Flagstad, Ø., Sandercock, B. Kleven, O. & Eide, N. E. 2021. Fjellrev i Norge 2021. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev. NINA Rapport 2058. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten gir en statusbeskrivelse for fjellreven i Norge i 2021, med oversikt over pågående tiltak og bestandsutvikling for alle delbestander siste 15 år. Overvåkingsprogrammet for fjellrev er forankret i Handlingsplanen for fjellrev (2017-2021), og bygger på årlig kontroll av kjente fjellrevhi og kartlegging av antall individer gjennom DNA. Totalt ble det dokumentert 54 ynglinger av fjellrev i Norge i 2021. Ynglingene var spredt over hele landet, fordelt på ni delbestander: 22 ynglinger ble registrert lengst sør i Norge (Hardangervidda (14) og Finse (8)), seks i Snøhetta, 13 i Midt-Norge (Kjølifjellet/Sylane (6), Blåfjellet (3), Hestkjølen (4)), seks i Nordland (Artfjellet (1), Saltfjellet (5)), og sju på Varangerhalvøya, lengst nordøst i Finnmark. Det høye antallet ynglinger på Hardangervidda er historisk og henger nært sammen med høy tetthet av smågnagere (både mus og lemen). Den geografiske forde-lingen av ynglinger i landet for øvrig henger i stor grad godt sammen med smågnagerforekoms-tene som var moderate i Dovrefjelltraktene, relativt lave, men økende i grensetraktene i Trøndelag, mens det var svært lave tettheter fra Nordland til øst i Finnmark. Varangerhalvøya skilte seg ut fra dette mønsteret da det det ble dokumentert hele syv ynglinger på der i år, som er det meste som er registrert i overvåkingsprogrammets historie. Mye kan tyde på at de intensive støtte-fôringstiltakene gjennomføres så bra (med frekvent tilsyn og jevnlig påfylling) at det påvirker reproduksjonen positivt. Å oppnå yngling i år med lite smågnagere, vil trolig også være positivt for den videre bestandsutviklingen og artens levedyktighet, da det medfører en mer balansert aldersstruktur i bestanden, sammenliknet med om reproduksjon er avgrenset til år med høy smågnagertetthet. Det ble i 2021 identifisert 207 unike individer av fjellrev fra innsamlet DNA-materiale. I noen av delbestandene var andelen nye individer markert høyere enn i andre delbestander. Dette indi-kerer at det er god rekruttering til bestandene, enten gjennom god overlevelse av valper født foregående år eller innvandring fra andre delbestander (også fra Sverige). Fjellrevbestanden i Norge er beregnet til å være mellom 277 og 338 (midtpunkt 303) voksne individer siste treårs-periode (2019-2021). Bestandsmodellen, som bygger på fangst-gjenfangst av unike individer, gir oss et mer reelt og stabilt bestandsestimat, enn minimumsestimatene basert på antall yng-linger eller funn av unike individer gjennom DNA. Løst opp på fem regioner, er det synlig fremgang i alle regioner, med unntak av en tydelig nedgang i regionen som omfatter Snøhetta. Her pågår det undersøkelser knyttet til effekter av redusert støttefôring, som kan ha begynt å få effekt på denne delbestanden. Det er etter mange år med jevn tilbakegang, nå tydelig å se en liten økning i bestandsstørrelse i de nordligste delbestandene i Troms og Finnmark. Dette er fremfor alt drevet av utviklingen på Varangerhalvøya. Situasjonen nord for Saltfjellet er likevel å anse som kritisk. Alle delbestandene er svært små. Selv om det er flere signaler som tyder på en positiv utvikling både i Norge, Sverige og Finland, så er det først og fremst en betydelig bestandsvekst i flere av delbestandene som må til om fjellreven skal overleve i denne regionen på lang sikt.en_US
dc.description.abstractUlvund, K., Flagstad, Ø, Sandercock, B. Kleven, O. & Eide, N. E. 2021. Arctic fox in Norway 2021. Results from the national monitoring programme for arctic fox. NINA Report 2058. Norwegian Institute for Nature Research. This report describes the status for the arctic fox in Norway 2021, summarizing current manage-ment actions and population trends for Norway, regions of Norway and all sub-populations over the past 15 years. The national monitoring program was established in 2003, now rooted in the running action plan (2017-2021). The monitoring programme is based on annual monitoring of known arctic fox dens and collection of DNA samples for individual identification. A total of 54 arctic fox litters was documented in Norway in 2021. The breeding events were documented throughout the species range from south to north, occurring in nine of the 16 sub-populations: 22 in southern Norway (Hardangervidda (14), Finse (8)), six in Snøhetta, 14 in central Norway (Kjølifjellet/Sylane (6), Blåfjellet (3), Hestkjølen (4)), six in Nordland (Saltfjellet (4), Artfjellet (1)), and seven in Varangerhalvøya, northeast in Norway. In southern Norway, the high number of documented breeding events in Hardangervidda is historic and is likely due to the high density of small rodents (both mice and lemmings). The geographical distribution across the country mirrors the density of small rodents, which was modest in the Dovrefjell region, low but increasing along the country border to Sweden, and very low in the north (Nordland, Troms, Finnmark). Hence it was very surprising to document a total of seven arctic fox litters at Va-rangerhalvøya in the far north this summer, which is the highest number of litters recorded here since the start of the monitoring program. This adds to our observations from last year, suggesting that the high number of reproductions can be a result of the systematic supplemental feeding. Successful breeding in years with low rodent abundance is likely positive for further population growth and overall viability, resulting in a more even age structure in the population com-pared to when breeding is limited to years with high density of small rodents. In 2021, 207 unique individuals were identified from collected DNA-samples. In some of the sub-populations the number of new individuals identified from DNA was relatively high compared to others. This indicates that the recruitment of new individuals is good, either resulting from good survival of pups born previous summer or immigration from other subpopulations (also from Sweden). The arctic fox population in Norway is estimated to be between 277 and 338 adult foxes (midpoint 303) for the last three-year period (2019-2021), which is a quadrupling of the population since 2008. The population model (a closed mark-recapture model of unique individuals identified from DNA) is a more realistic and stable population estimate compared to the minimum estimates based on number of documented litters or number of unique individuals. With the sub-populations grouped into five regions, we observe an increase in all regions apart from the region including the Snøhetta population, which is subject to research exploring effects of reduced supplemental feeding. After years of steady decline, we now observe a positive population development in the sub-populations in Troms and Finnmark. This is to a large extent driven by the positive development at Varangerhalvøya. The situation north of Saltfjellet is still critical, as all subpopulations are extremely small. Although we observe many signs of positive development in northern Norway, Sweden, and Finland this year, a substantial population growth in several subpopulations is needed to achieve a functional metapopulation and long-term viability of the arctic fox in this region.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2058
dc.subjectFjellreven_US
dc.subjectAlopex lagopusen_US
dc.subjectynglingen_US
dc.subjectbestandsovervåkingen_US
dc.subjectDNA-analyseren_US
dc.subjectArctic foxen_US
dc.subjectAlopex lagopusen_US
dc.subjectreproductionen_US
dc.subjectpopulation monitoringen_US
dc.subjectDNA analysisen_US
dc.titleFjellrev i Norge 2021. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellreven_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber59en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2049]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record