Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHanssen, Sveinn Are
dc.contributor.authorChristensen-Dalsgaard, Signe
dc.contributor.authorMoe, Børge
dc.contributor.authorLangset, Magdalene
dc.contributor.authorAnker-Nilssen, Tycho
dc.coverage.spatialNorge, Skagerrak, Oslofjordenen_US
dc.date.accessioned2021-12-06T13:18:25Z
dc.date.available2021-12-06T13:18:25Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-426-4853-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2832975
dc.description.abstractHanssen, S.A., Christensen-Dalsgaard, S., Moe, B. Langset, M. & Anker-Nilssen, T. 2021. Vinterdødelighet hos ærfugl i ytre Oslofjord og Agder. Årsrapport 2021. NINA Rapport 2068. Norsk institutt for naturforskning. I mars 2020 varslet privatpersoner om døde og døende ærfugl i Larvik-området i Vestfold og Telemark fylke. Det kom raskt tilsvarende rapporter fra andre deler av kysten i Vestfold og Telemark, videre sørover i Agder samt i Østfold. I overkant av 100 ærfugler ble tatt vare på av lokalt personale fra Statens Naturoppsyn (SNO). NINA fikk ved hjelp av SNO tilgang på 104 individer for nærmere analyse og obduksjon ved NINA i Trondheim. Målet med disse analysene har vært å avdekke avvik i kondisjon og eventuelt fysiologi som kan indikere om avmagring var en direkte følge av matmangel eller utløst av andre årsaker. Vi ønsket analyserte også nivåer av tiamin (vitamin B1) i hjerne og lever på et utvalg av individene for å avdekke om tiaminmangel kan være en bakenforliggende faktor. I tillegg har vi sammenfattet data fra flytellinger utført i hele det berørte området samt data fra hekkeregistreringer/tellinger i indre Oslofjord, ytre Oslofjord og Agder. For å dokumentere trekkruter/forflytninger og overvintringsområder til ærfugl fra Oslofjorden instrumenterte vi 52 ærfugler fra to forskjellige kolonier (indre og ytre Oslofjord) med lysloggere. Lysloggerne bruker lysmålinger for å beregne omtrentlige posisjoner til fuglene gjennom året og resultater fra dette vil kunne avdekke hvilke områder ærfuglene bruker til forskjellige tider av året. Samtidig med instrumentering med lyslogger ble ærfuglene ringmerket. Avlesning av ringer vil kunne danne grunnlag for å beregne årlig overlevelse til ærfugl i henholdsvis indre og ytre Oslofjord. Av de innleverte ærfuglene ble 90 individer obdusert, hvorav 70 voksne og 13 ungfugler, samt 7 individer med ukjent alder. Voksne ærfuglhanner (3K+) dominerte materialet, med hhv 54 hanner og 16 hunnfargede individer (voksne hunner var ikke mulig å skille fra unge hunner). Fuglene som ble brakt inn til NINA var generelt helt utmagret. Den gjennomsnittlige kondisjonsindeksen for ærfuglene var på 0.7 (n = 87, S.E. = 0.08), hvilket er i kategorien «dødelig avmagret». Resultatene fra tiaminundersøkelsene i 2020 indikerer at tiaminnivåene hos ærfugl i Oslofjorden er foruroligende lave. Det ble totalt registrert 9350 ærfuglhanner under flytellingene i april 2020 og 11197 i det samme området i 2021. Fra 2019 til 2020 ble det registrert en økning i antall hanner i alle områder bortsett fra Vest-Agder. Fra 2020 til 2021 økte antallet i alle områdene. Data fra hekkeregistreringene/tellingene viser en liten til moderat nedgang i antall hekkende ærfugl i ytre Oslofjord og Agder fra 2019 til 2020, mens bestanden i indre Oslofjord øker i antall. I 2021 viser tellingene at bestanden i ytre Oslofjord er uendret fra 2020, indre Oslofjord har hatt en liten nedgang mens data fra Agder viser en liten vekst i hekkebestanden. Data fra overvåkningen i to kolonier i indre og ytre Oslofjord i forbindelse med lysloggerinstrumentering/ringmerking viste at gjennomsnittlig kullstørrelse i 2021 var lavere i indre Oslofjord. Oppfølging av ærfuglbestandene i Oslofjorden årene etter denne hendelsen med økt vinterdødelighet vil være svært interessant for å kunne vurdere om dette var en enkeltepisode i vinteren 2020, eller symptom på en vedvarende ustabilitet som kan komme til å påvirke bestandene i årene framover.en_US
dc.description.abstractHanssen, S.A., Christensen-Dalsgaard, S., Moe, B., Langset, M. & Anker-Nilssen, T. 2021. Winter mortality of common eiders in the outer Oslofjord and Agder 2020. Year report 2021. NINA Report 2068. Norwegian Institute for Nature Research. During March 2020, reports of dead and dying eiders emerged, first in the Larvik area in Vestfold and Telemark county, then from other parts of the coast in Vestfold and Telemark, further south in Agder as well as in Østfold. More than 100 eiders were collected by local staff from the Norwegian Environment Agency. NINA received 104 individuals for further analysis and autopsy at NINA in Trondheim. All birds appeared to be heavily emaciated. The goal for these analyses has been to register body condition and any physiological abnormalities that may indicate whether emaciation was a direct consequence of food shortages or triggered by other causes. We also wanted to analyze levels of thiamine (vitamin B1) in the brain and liver on a subsample of individuals to determine whether thiamine deficiency can be an underlying factor. In addition, we have summarized data from aerial counts carried out throughout the affected area, and data from population censuses during the breeding season in inner Oslofjord, outer Oslofjord and Agder county. In order to document migration and wintering areas of common eiders form the Oslofjorden area, we instrumented 52 eider females with light-loggers. The light loggers (gls-loggers) use ambient light measurements to calculate the birds’ geographical positions throughout the year. At the same time the birds were ringed, and recoveries/observations of ringed birds will facilitate the estimation of survival of common eiders in the inner and outer parts of the Oslofjord area, respectively. Ninety individuals were autopsied in 2020, of which 70 adults and 13 second-year birds, 7 birds were too decomposed to be aged. Adult male eiders dominated the material, with 54 males and 16 females respectively (second year females could not be distinguished from adult females). The birds that were brought to NINA were generally completely emaciated. The average condition index for the eiders was 0.7 (n = 87, S.E. = 0.08), which is in the "deadly emaciated" category. The preliminary results from the thiamine analysis indicate that thiamine levels in eiders in the Oslo fjord are worryingly low. A total of 9350 eider males were counted during the aerial surveys in April 2020 and 11 197 males in the same area in 2021. From 2019 to 2020, an increase in the number of males was registered in all areas except Vest-Agder. From 2020 to 2021 numbers increased in all areas. Data from the breeding population censuses indicate a small to moderate reduction in population numbers from 2019 to 2020 in outer Oslofjord and Agder, while the population in inner Oslofjord seems to be increasing. In 2021, the censuses indicate no change in the outer Oslofjord populations, a small increase in the Agder population and a small decrease in the inner Oslofjord population. It is important to continue the monitoring of the common eider populations in the Oslofjorden area to be able to assess if the high winter mortality in 2020 was a single event, or a symptom of continuing ecological instability that may impact population numbers in the future.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2068
dc.subjectærfuglen_US
dc.subjectSomateria mollissimaen_US
dc.subjectetterundersøkelseen_US
dc.subjectcommon eideren_US
dc.subjectfollow-up studiesen_US
dc.titleVinterdødelighet hos ærfugl i ytre Oslofjord og Agder. Årsrapport 2021en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber23en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2048]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel