Show simple item record

dc.contributor.authorVeiberg, Veibjørn
dc.contributor.authorSolberg, Erling Johan
dc.coverage.spatialOsterøy kommuneen_US
dc.date.accessioned2021-12-01T11:35:30Z
dc.date.available2021-12-01T11:35:30Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-426-4805-1
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2832334
dc.description.abstractVeiberg, V., Solberg, E.J. 2021. Hjorten i Osterøy kommune – Status, utviklingstrender og forslag til bestandsforvaltningen. NINA Rapport 2024. Norsk institutt for naturforskning. Osterøy kommune har bedt om en gjennomgang og vurdering av kommunens grunnlagsdata knyttet til hjortebestanden, og en evaluering av bestandens status og utviklingstrender. Kommunen har også bedt om anbefalinger knyttet til det forestående arbeidet med revisjon av de kommunale forvaltningsmålene for hjorteforvaltningen. Denne rapporten gir en sammenstilling av dette arbeidet. Totalt sett har Osterøy kommune en tett hjortebestand, men med store lokale variasjoner. En økende fellingsprosent og flere signal fra sett hjort-dataen tyder på at bestanden i dag er i moderat vekst. Det må likevel understrekes at det hefter usikkerhet til denne konklusjonen. Dette skyldes primært at både avskytingsmønsteret og oppslutningen om sett hjort har endret seg vesentlig. Vektene for kalver og ettårige bukker viser likevel en positiv trendutvikling fra 2013 til 2020. For ettårige koller er det ingen tydelig utviklingstrend i denne perioden. Gjennomsnittlig totalbestand før jakt i perioden 2016-2020 ble estimert til ca. 1740 individer. Det årlige jaktuttaket representerte 22 % av bestanden før jaktstart. Basert på sett hjort-data fra utmarksjakt er det observert 1,6 koller per bukk i bestanden. Dette er en noe uventet skjev kjønnsstruktur sett i sammenheng med at det i løpet av de siste 15 år har blitt felt vesentlig flere eldre hunndyr enn eldre hanndyr i Osterøy kommune. Antall kalv sett per kolle i utmark har vist en svak nedgang gjennom perioden med tilgjengelige sett hjort-data. Både kjønnsforholdet og kalverekrutteringsindeksen er identisk med fylkesgjennomsnittet for Vestland fylke. I 2020 ble det gjennomført en aldersanalyse av tilnærmet alle dyr som ble felt i løpet av den ordinære jaktperioden. I tillegg til å gi informasjon om faktisk alder for felte dyr, bidro undersøkelsen til å dokumentere omfanget av feil aldersklassifisering fra jegernes side. Feilklassifisering av alder var primært en utfordring knyttet til ettårige koller. Av de kollene som aldersanalysen viste var to år og eldre, var 12 % av disse klassifisert som ettåringer av jegerne. Aldersanalysen antyder at det er en gledelig stor andel eldre dyr i bukkesegmentet. Antallet påkjørte hjort er høyere enn maksimumstallet satt i kommunens forvaltningsplan for hjort. De mest ulykkesutsatte områdene er godt kjent. Både ut fra samfunnsmessige og dyrevelferdsmessige hensyn bør det iverksettes målrettede tiltak for å redusere omfanget av hjortepåkjørsler. Vår anbefaling av prioriterte tiltak for den kommende 3-5 års perioden er:  Øke den totale avskytingen for å stoppe bestandsveksten.  Øke uttaket av kalv for på å oppnå en mer kjønnsnøytralt beskatning av rekrutteringen  Redusere uttaket av ettårige bukker for å bidra til større rekruttering til kategorien eldre bukker.  Øke uttaket av koller ett år og eldre. Dette tiltaket anbefales både for å stoppe bestandsveksten, men også for å bidra til et jevnere kjønnsforhold.  Innføre fast innsamling av underkjever fra felte dyr. Dette for å bidra til større bevisstgjøring blant jegerne om betydningen av individdata fra felte dyr. Slik innsamling kan erstatte ordningen med stikkprøvekontroller, og en gjennomgang av kjevene vil bidra til å redusere feilrapporteringen av aldersklasser.  Gjennomføre en ny aldersanalyse av felte dyr om 3-5 år for å undersøke hvordan forvaltningstiltakene har påvirket aldersstrukturen blant eldre dyr.  Fortsette arbeidet med å stimulere til høy og stabil oppslutning om innsamling av sett hjort-data og opplysninger fra felte dyr.  Videreføre arbeidet for å stimulere til større vald/samarbeidsenheter og flere bestandsplaner. Alle vald/bestandsplaner med bestandsplaner bør forventes å ha full oppslutning om kommunens vedtatte innsamlingsrutiner av data og materiale fra felte dyr.  Etablere ulykkesforebyggende tiltak langs de vegstrekningene som i dag har flest hjortepåkjørsler.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2024
dc.subjectHjorten_US
dc.subjecthjortejakten_US
dc.subjecthjorteforvaltningen_US
dc.subjectRed deeren_US
dc.subjectred deer huntingen_US
dc.subjectred deer managementen_US
dc.titleHjorten i Osterøy kommune. Status, utviklingstrender og forslag til bestandsforvaltningenen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber74en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2059]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record