Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorEvju, Marianne
dc.coverage.spatialSøndre Jeløy landskapsvernområdeen_US
dc.date.accessioned2021-11-15T09:48:48Z
dc.date.available2021-11-15T09:48:48Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-426-4830-3
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2829531
dc.description.abstractEvju, M. 2021. Ferdsel og slitasje i utvalgte lokaliteter i Søndre Jeløy landskapsvernområde. NINA Rapport 2047. Norsk institutt for naturforskning. Moss kommune ønsket å få gjennomført kartlegging av ferdsel, slitasje og verneverdier som grunnlag for å utarbeide en besøksstrategi for Søndre Jeløy landskapsvernområde. NINA har laget metodikk for sårbarhetsvurderinger i ferdselslokaliteter i verneområder på oppdrag fra Miljødirektoratet. I denne rapporten vurderes sårbarhet for vegetasjon i fire lokaliteter: 1) Furulunden, 2) Bredebukt, 3) Reierbukta og 4) Gullholmsundet sør. Ferdselen i Søndre Jeløy landskapsvernområde er sterkt knyttet til det godt utviklede stinettet, og området har mange lokale brukere. De fire ferdselslokalitetene som er undersøkt i dette prosjektet, har varierende utfordringer, og hva som er aktuelle tilretteleggingstiltak, er derfor lokalitetsspesifikt. Furulunden er en flat, tørr og åpen furuskog innenfor rullesteinstranda. Stien gjennom Furulunden er godt opparbeidet, men fordi terrenget er lettgått, er det enkelt å gå flere i bredden, og økende ferdsel kan gi økt stibredde over tid. De siste årene har overnatting i hengekøye økt betraktelig. Så lenge ferdselsforskriften tillater overnatting i hengekøye, vil denne aktiviteten fortsette. Mye av ferdselen er knyttet til arealene utenfor stien, dvs. i den åpne skogen, ned til og langs sjøen, og dels inn i skogen for toalettbesøk. Per nå er vegetasjonsdekket fortsatt intakt, og trærne bærer lite spor av synlige skader. Antallet bålplasser/-ringer er begrenset, og graden av forsøpling er liten. Økt tilrettelegging med toaletter og søppelkasser vil kunne bidra til å holde området rent og ryddig også i framtiden, men vil samtidig tilrettelegge for økt bruk, som igjen kan bidra til å gi økt slitasje i området. Bredebukt består av stein- og grusstrand, en tørr, sanddominert eng og tørr furuskog. Kyststien går trukket inn i skogen og i bakkant av enga, men dette er et attraktivt utfartssted som folk kommer til og oppholder seg på over lang tid. Det er tilrettelagt med toalett, bålplasser, benker og søppelkasser. Bålbrenning er tillatt bare på opparbeidede bålplasser og i den vegetasjonsfrie strandsonen. Telting er ikke tillatt, men både overnatting i hengekøyer og ulovlig telting foregår i et visst omfang. Bruken er godt etablert, og det er lite trolig at tiltak vil redusere spredt ferdsel i området. Informasjonsskilt som minner om ferdselsreglene, kan muligens bidra til å redusere uønsket adferd. Opprydding og fjerning av bålringer i de vegetasjonsdekte områdene kan bidra til å redusere nydannelse av bålringer. En kan også vurdere å prøve ut oppsyn på «travle dager», med informasjon og rydding, for å øke bevisstheten rundt ferdselsreglene. Reierbukt består av en strandlinje med stein- og grusstrand og sandstrand. Innover går stranda over i semi-naturlig eng på sandsubstrat. Enga er delvis inngjerdet, og det beiter sau her. I all hovedsak er ferdselen i Reierbukta kanalisert til de etablerte stiene. Det viktigste tiltaket i Reierbukta for å hindre økt slitasje er å forebygge mot at det etableres nye «villstier» ned til stranda. Tidlige tiltak, som å rake igjen synlige tråkk, kan virke forebyggende. Informasjon om å holde seg på stiene og om områdets naturverdier kan også vurderes. Den befarte lokaliteten Gullholmsundet sør omfatter en kort strekning fra hytta i sør til stien opp til Jeløy radio i nord. Merket kyststi går over steinstranda, men strandsonen er stedvis smal og relativt ulendt. Mange velger derfor å gå over brinken bak stranda. Brinken består av sand, og sonen som stien går over, er smal, begrenset av et gjerde mot en dam og en åker på innsiden, og mot brinkkanten på utsiden. Det er noe utrasing mot kanten, og med økt ferdsel kan utrasing bli en større utfordring. Tiltak er utfordrende på denne lokaliteten: det er lite rom for å flytte stien og naturforholdene gjør at forsterking eller utbedring av nåværende stier er vanskelig.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2047
dc.subjectsårbarhetsvurderingen_US
dc.subjectvegetasjonen_US
dc.subjectferdselen_US
dc.subjectfriluftsliven_US
dc.subjectvulnerability assessmenten_US
dc.subjectvegetationen_US
dc.subjectrecreationen_US
dc.titleFerdsel og slitasje i utvalgte lokaliteter i Søndre Jeløy landskapsvernområdeen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber34en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2277]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel