dc.contributor.author | Wacker, Sebastian | |
dc.contributor.author | Magerøy, Jon | |
dc.contributor.author | Karlsson, Sten | |
dc.coverage.spatial | Norge, Telemark, Eidselva | en_US |
dc.date.accessioned | 2021-09-24T10:37:28Z | |
dc.date.available | 2021-09-24T10:37:28Z | |
dc.date.issued | 2021 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-426-4811-2 | |
dc.identifier.issn | 1504-3312 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2781371 | |
dc.description.abstract | Wacker, S., Magerøy, J. & Karlsson, S. 2021. Genetiske analyser av elvemusling fra Eidselva. Hva er den primære vertsarten for elvemusling mellom Ulefoss og Eidsfoss? NINA Rapport 2029. Norsk institutt for naturforskning.
Eidselva er en del av Telemarkskanalen og her finnes det elvemusling (Margaritifera margaritifera). Elvemusling er rødlistet som sårbar og Norge har et særlig forvaltningsansvar for denne arten. Elvemusling har et parasittisk larvestadium ved at larvene slippes og fester seg på enten laks eller ørret for å utvikles før de slipper seg av fisken og bunnslår. Det er ved flere ulike studier vist at elvemuslingen er vertsspesifikk ved at den benytter enten laks eller ørret, men i liten grad begge artene, som vert. Ut fra denne kunnskapen omtales i dag elvemusling som enten ørret-musling eller laksemusling. Det er i liten grad kjent hvorvidt anadrom laks vandret opp i Eidselva slik at den var den funksjonelle vertsfisken for elvemuslingen før det ble bygget sluser i det området som nå utgjør Telemarkskanalen.
I forbindelse med planlegging av en bro over Eidselva var det et ønske om å øke kunnskapen om elvemuslingen i dette området og spesielt om bestanden er ørretmusling eller laksemusling. Ved hjelp av molekylærgenetiske metoder har vi analysert 35 individer av elvemusling fra dette området. Sammenliknet med 54 referansebestander av ørretmusling og 22 referansebestander av laksemusling, viste elvemuslingen fra Eidselva en genetisk variasjon i form av allelrikdom og heterozygositet som var på høyde med det som er observert i referansebestandene av laksemusling og høyere enn noen av referansebestandene av ørretmusling. Den genetiske distansen mellom elvemuslingen fra Eidselva og de analyserte laksemuslingbestandene var også betydelig lavere enn sammenliknet med ørretmuslingbestander. Ut fra denne genetiske sammenlikningen blir elvemuslingen i Eidselva klassifisert som en laksemusling. Ved innsamling av elvemusling ble det fanget to forholdsvis unge individer på henholdsvis 12 og 14 år. De unge individene viser at det i nyere tid har skjedd rekruttering, men vi vet ikke om denne rekrutteringen har skjedd med ørret som vertsfisk eller om det sporadisk har vandret laks opp i området.
I dette prosjektet har vi analysert elvemusling i et begrenset område av Eidselva, mens det er en stor forekomst av elvemusling også i andre deler av elva. Det vil bli viktig å avdekke hvorvidt elvemuslingen som vi har analysert er en egen isolert bestand eller en delbestand som har genetisk utveksling med andre bestander i vassdraget, og spesielt i hvilken grad denne bestanden er genetisk isolert fra bestander ovenfor anadrom strekning der det kun finnes ørret. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Norsk institutt for naturforskning (NINA) | en_US |
dc.relation.ispartofseries | NINA Rapport;2029 | |
dc.subject | Elvemusling | en_US |
dc.subject | Genetikk | en_US |
dc.subject | Vertsfisk | en_US |
dc.title | Genetiske analyser av elvemusling fra Eidselva. Hva er den primære vertsarten for elvemusling mellom Ulefoss og Eidsfoss? | en_US |
dc.type | Research report | en_US |
dc.rights.holder | © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse | en_US |
dc.source.pagenumber | 16 | en_US |