Avskytingsstrategier for elg og hjort: Hva skal vi velge, og hva blir konsekvensene?

Abstract

Solberg, E.J. Nilsen, E.B., Rolandsen, C.M., Veiberg, V. 2021. Avskytingsstrategier for elg og hjort: Hva skal vi velge, og hva blir konsekvensene? NINA Rapport 1701. Norsk institutt for naturforskning. Et tilbakevendende spørsmål i hjorteviltforvaltningen er hvordan avskytingen av dyr bør fordeles mellom kjønns- og aldersgrupper for å oppnå ulike forvaltningsmål. Til forskjell fra de fleste småviltartene, er elg og hjort relativt enkle å bestemme til kjønn og aldersgruppe i en jaktsituasjon, og ved å styre avskytingen mot spesifikke grupper er det mulig å påvirke sammensetningen av bestand og jaktutbytte. Denne kunnskapen har gjennom de siste 50 årene vært benyttet til å øke jaktutbyttet i form av antallet felte dyr og mengden kjøtt, men ikke uten omkostninger for andre kvaliteter som man ønsker å fremme ved bruk av jakt som forvaltningstiltak. I denne rapporten har vi undersøkt hvordan varierende kjønns- og alderssammensetning av jaktuttaket (rettet avskyting) ved høsting av elg og hjort påvirker jaktutbytte (antall felte dyr, antall felte store hanndyr, mengde kjøtt høstet), jaktinnsats og skadepotensial (bestandsstørrelse og beiteuttak på vinter). Innledningsvis gjennomgår vi tidligere publiserte høstingsstudier for hjortevilt og oppsummerer hovedkonklusjonene fra disse arbeidene. Deretter benytter vi teoretiske modeller til å utforske hvordan 9 ulike avskytingsstrategier påvirker de samme målparameterne i bestander med balansert (1:1) og hunndyrdominert (2:1) kjønnsrate. De valgte avskytingsstrategiene varierte fra lav til høy kalveandel i jaktuttaket (eks. kalv: åringsdyr: eldre dyr = 0:50:50 - 60:20:20 for elg) og er alle innenfor variasjonsbredden av de strategiene som brukes under jakt i norske elg- og hjortebestander. Inntrykket er at modellstudiene gir et realistisk bilde på hvordan relevante avskytingsstrategier påvirker jaktutbytte, jaktinnsats og ulike bestandsegenskaper, og at forskjellene er relativt moderate mellom de minst selektive strategiene. Forskjellene er større mellom de mest selektive strategiene, men disse benyttes i mindre grad. I modellstudiene testet vi også betydningen av to skaleringsfaktorer for utfallet av de ulike avskytingsstrategiene. Hensikten med skaleringsfaktoren er å gjøre de ulike målparameterne sammenlignbare på tvers av avskytingsstrategier, men uavhengig av andre forhold som kan innvirke. Det vanligste har vært å benytte bestandens størrelse etter jakt som skaleringsfaktor (konstant vinterbestand), men ofte vil det være mer relevant å benytte bestandens samlede beiteuttak som skaleringsfaktor (konstant beiteuttak). Dette er fordi elg og hjort øker i størrelse og matinntak fra kalv til voksen. En gitt mengde beiteressurser kan derfor underholde en større bestand gjennom vinteren dersom den inkluderer en stor andel kalv enn om den hovedsakelig består av eldre individer. Vi benyttet den samlede metabolske biomasse til alle individer i bestanden som mål på bestandens relative beiteuttak. Den metabolske biomassen til et individ tar høyde for at små individer konsumerer mer mat pr. kilo kroppsmasse enn store individer, men likevel mindre mat i absolutt forstand fordi de har lavere kroppsmasse. Erfaringene fra analysene er at bruken av de to skaleringsfaktorene fører til det samme generelle resultatet, men at variasjonsbredden endrer seg. Når beiteuttaket (metabolsk biomasse) benyttes som skaleringsfaktor blir det større variasjon i kjøttuttak og lavere variasjon i antall felte dyr mellom de ulike avskytingsstrategiene. Vi valgte å legge mest vekt på resultatene fra modellene med konstant metabolsk biomasse ettersom mat-tilbudet vinterstid ofte vurderes som den viktigste begrensende faktoren for bestandsveksten til elg og hjort. Resultatene viste at valget av avskytingsstrategi har betydning for størrelsen på de ulike jaktproduktene (antall dyr, mengde kjøtt, antall trofédyr), og at det ikke finnes én avskytingsstrategi eller kjønnsrate som maksimerer alle jaktproduktene samtidig. Dersom vi ønsker å felle mange dyr må vi velge en mer kalvedominert avskytingsstrategi enn om vi ønsker å maksimere mengden kjøtt – og i begge tilfeller må vi velge en bestand med skjev kjønnsrate. Hjorteviltbestander med en lav andel hanndyr kan derfor tilby et langt høyere utbytte av felte dyr og mengde kjøtt enn hva som er tilfelle når hanndyrandelen er høy. I tillegg til høyere antall dyr og mengde kjøtt fant vi for alle avskytingsstrategiene et høyere antall felte eldre hanndyr (2 år +) i bestander med skjev kjønnsrate (eks. 2 hunndyr pr. hanndyr). Dette kan framstå overraskende, men skyldes at hunndyrdominerte bestander er langt mer produktive. På grunn av det høyere jakttrykket, vil imidlertid få hanndyr rekrutteres til de eldste aldersklassene i bestander med skjev kjønnsrate, og av den grunn kan det felles flere 4 år og eldre hanndyr fra bestander med balansert kjønnsrate (1 hanndyr pr. hunndyr). For både elg og hjort var det også en effekt av avskytingsstrategi på antallet felte eldre hanndyr, men forskjellene var små så lenge voksenandelen var over 40 %. Foruten å påvirke jaktutbyttet har valget av avskytingsstrategi konsekvenser for hvor mye innsats som må til for å felle det nødvendige antallet dyr. Som forventet var de mest selektive avskytingsstrategiene de mest innsatskrevende. Strategier som inkluderer få eller ingen kalver i avskytingen er blant de mest selektive, mens det motsatte er tilfelle for avskytingsstrategier som inkluderer en moderat andel kalv. Også strategier med en svært høy kalv- og åringsandel i avskytingen er krevende å gjennomføre fordi flere dyr skal felles og fordi den nødvendige innsatsen pr. dyr er høyere. Behovet for økt innsats vil forsterkes dersom det innføres regler som detaljstyrer hvilke dyr som kan felles innenfor kvotekategori. En regel som har stor oppslutning blant jegere, er at mordyret ikke skal felles fra kalven. En slik regel vil kreve økt jaktinnsats, og særlig dersom avskytingen av kalv er lav. Når modellene skaleres med bestandens beiteuttak vinterstid, vil bestandens størrelse variere mellom avskytingsstrategier. Vinterbestanden vil være størst dersom bestanden høstes med voksendominerte avskytingsstrategier og okseandelen i bestanden samtidig er lav. Valg av avskytingsstrategi kan derfor ha implikasjoner for hvor mange elg eller hjort som blir påkjørt i trafikken da påkjørselsfrekvensen synes å øke proporsjonalt med bestandsstørrelsen. I diskusjonen viser vi også til andre forhold som kan påvirke valget av avskytingsstrategi og bestandskjønnsrate. Disse inkluderer 1) følelsesmessige motforestillinger mot kalveskyting, 2) genetiske effekter, og 3) valg av avskytingsstrategi i ulveområder. Mange vegrer seg for å felle kalv på grunn av det sterke båndet mellom mor og avkom, og tidvis understøttes dette valget av biologiske konsekvenser for mordyret. På den annen side er kalvedominerte avskytingsstrategier assosiert med lavere tap av genetisk variasjon over tid, og er forbundet med mindre risiko for uventede bestandssvingninger i ulveområder. I rapporten diskuterer vi for- og motargumenter for kalveavskyting og gjør en vurdering av hvorvidt det finnes faglig støtte for alle argumentene som fremmes. Avslutningsvis beskriver vi seks «pakkeløsninger» som kan benyttes for å nå ulike forvaltningsmål. Vi kaller pakkene for jaktforvaltningsstrategier ettersom de i hovedsak bygger på hvordan jaktuttaket og bestanden må formes for å nå forvaltningsmålet. For hver av pakkene viser vi hva som er det overordnede forvaltningsmålet og hvilken kjønnsrate og avskytingsstrategi som er best egnet til å nå målet. I tillegg viser vi hvilke kostnader som følger av de ulike valgene. Tanken er at forvaltningen her har muligheten til å velge den pakkeløsningen som best innfrir lokale ønsker og samtidig få en realistisk forståelse av hva de må ofre. Fire av jaktforvaltningsstrategiene er utbytteorientert og har til hensikt å maksimere én eller en kombinasjon av jaktproduktene (felte dyr, mengde kjøtt, felte trofédyr), mens de to siste jaktforvaltningsstrategiene også inkluderer 1) en vurdering av nødvendig jaktinnsats og bestandens skadepotensial, og 2) etiske, estetiske og bevaringsøkologiske verdier i avveiingen.

Solberg, E.J. Nilsen, E.B., Rolandsen, C.M., Veiberg, V. 2021. Hunting strategies for moose and red deer: What are the options and what are the consequences? NINA Report 1701. Norwegian Institute for Nature Research. A returning question in Norwegian moose and red deer management is about how to best distribute the harvest among sex and age groups to achieve different management goals. Unlike most small game species, it is quite easy to determine the sex and age group (calf, yearling, adult) of individual moose and red deer in a hunting situation, which in turn can be used to influence the sex and age composition of the population and the size and composition of the harvest. Such a sex and age specific harvesting has for more than 50 years been conducted by Norwe-gian hunters to increase the annual hunting yield in terms of number of killed moose and red deer, as well as the harvested biomass of meat, but not without costs to other population and hunting related qualities. In this study we examined how varying sex and age specific harvesting of moose and red deer affects hunting yield (number of kills, biomass of meat, number of trophy males), hunting effort, and the damage potential of both species (population size and a browsing pressure during winter). We first surveyed the literature for relevant harvesting studies of moose and red deer and presents the main conclusions from these studies. We then used theoretical models to explore how 9 different sex and age specific harvesting strategies affect various qualities in populations with balanced (1:1 female: male) and female dominated (2:1) sex ratios. The strategies varied from a low to a high proportion of calves in the harvest (e.g. calf: yearling: adult = 0:50:50 - 60:20:20 for moose) and were all within the range of strategies used for harvesting moose and red deer in Norway. The model study suggests that the variation in hunting yield, hunting effort and other qualities are rather moderate when populations are harvested using the least selective harvesting strategies. The outcome was more variable among the more selective strategies, but these strategies are less used. In the model study we also tested the significance of two different scaling factors for the outcome of the different harvesting strategies. Previously, the most common scaling factor has been the population size after hunting (constant winter population), but often it is more relevant to use the total feed consumption of the population as scaling factor (constant feed consumption). This is because moose and red deer substantially increase in body size and food consumption from calf to adult. A given quantity of feed may therefore be able to sustain a larger population of moose and red deer during winter if the proportion of calves is large than if it is small. We used the total metabolic biomass of all individuals as a measure of the relative feed consumption of the population. The metabolic biomass control for the fact that small individuals consume more energy per kilo body mass than larger individuals. The two scaling factors led to pretty much the same general outcome, but the variation width differed. When we used feed consumption (metabolic biomass) as scaling factor, we found larger variation in the harvested biomass of meat and lower variation in the number of harvested animals among harvesting strategies. We mainly discussed the results from the models with constant feed consumption as the food supply during winter is often assumed to be the most important limiting factor for population growth of moose and red deer. The results suggest that the harvesting strategies have significant impact on the hunting yield and that there is no single harvesting strategy or population sex ratio that can be used to maximize all hunting products simultaneously. To achieve a high yield in terms of number of kills, we need to use a harvesting strategy with a high proportion of calves, whereas the opposite should be the chosen strategy for maximizing the total biomass of meat. In both cases the population sex ratio should be female biased (2:1). For all harvesting strategies we also found a substantially higher yield of adult males (2 years +) from sex biased than sex balanced populations. This is because female biased populations are far more productive than sex balanced populations and thus produce more males. Following the higher harvest pressure on males than females, however, few males will recruit to the higher age classes in sex biased populations. Therefore, less 4 years and older males (trophy males) can be harvested in such populations compared to populations with balanced sex ratio (1 female per male). For both species we also found an effect of harvesting strategy on the yield of trophy males, but the variation was small, as long as the proportion of adults in the harvest exceeded 40 %. Besides the effects on hunting yield, the harvesting strategy will also affect the effort needed to find and kill the necessary number animals. As expected, we found the most selective harvesting strategies to be the most demanding in terms of hunting effort (number of hunter-days). Strate-gies that include no or a low proportion of calves in the harvest were among the most selective and demanding, whereas the opposite was the case for strategies with a moderate proportion of calves. Also, strategies with a high share of calves and yearlings in the harvest are demanding because more animals must be killed to fill the hunting quota and because the necessary effort per animal killed is higher. The need of high hunting effort will increase further if the management introduces informal rules that specify the type of animals that are legal targets within quota category. One rule that receive high support among hunters is that the mother accompanied with a calf should not be shot unless the calf is also shot. By following this rule, the hunting becomes more demanding, if the harvesting strategy includes a small proportion of calves. In the Discussion, we also discuss other factors that may affect the choice of harvesting strategy and population sex ratio. These include 1) emotional arguments against calf harvesting, 2) genetical consequences of various harvesting strategies, and 3) selection of harvesting strategy in wolf areas. Many hunters resist shooting calves because of the strong bound between mother and offspring, and sometimes this resistance is underpinned by potential biological consequences for the mother from the loss of her calf. There are also arguments in favor of calf shooting, as calf dominated harvesting strategies are associated with a lower loss of genetic variation due to genetic drift, and they are associated with lower risk of unintended population fluctuations in wolf areas. In the report we assess to what extent there is scientific support for the arguments that are promoted. In the end of the report, we describe six hunting management strategies that can be used to achieve different management goals. For each strategy we show the general management goal, as well as the harvesting strategy and population sex ratio that is best suited to achieve the goal. In addition, we show the different costs that are associated with the various strategies. The intention is that the local management from this list of strategies can choose the strategy that best meet their goals and that they simultaneously get a realistic understanding of what they need to sacrifice.