| dc.description.abstract | Solem, Ø., Ulvan, E.M., Lamberg, A., Foldvik, A., Sundt-Hansen, L.E., Havn, T.B., Holthe, E., Forseth, T., Jensås, J.G., Krogdahl. 2021. Fiskebiologiske undersøkelser og tiltak i Orklavassdraget. Årsrapport 2021. NINA Rapport 1953. Norsk institutt for naturforskning.
Denne årsrapporten presenterer resultater fra pålagte fiskebiologiske undersøkelser og tiltak som er gjennomført i Orklavassdraget i 2020. Undersøkelsene omfatter videotelling av fisk ved Bjørsetdammen, drivtelling av gytefisk på høsten, rapportering av fangst med beregning av beskatningsrater, kartlegging av flaskehalser for fiskeproduksjon mellom Bjørsetdammen og utløp ved Svorkmo, årlige analyser av vannføringsforhold i reguleringspåvirkete områder og habitatkartlegging med plan for områdene oppstrøms Brattset kraftstasjon. I tillegg presenteres resultater fra ungfiskundersøkelser som ble gjennomført i vassdraget i 2020.
Det har blitt gjennomført videoovervåking på Bjørsetdammen i Orkla fra 2013 til 2020. I de samme årene er det gjennomført drivtellinger av laks og sjøørret i vassdraget nedenfor dammen. Variasjon i sikten i vannet mellom år, har ført til at det ikke har vært mulig å gjennomføre komplette drivtellinger hvert år. Likevel gir dataene fra disse to overvåkingsmetodene i kombinasjon med fangststatistikk, et bilde av bestandsutvikling både for laks og sjøørret. I de siste åtte årene har det vært en jevn økning i innsiget av laks til vassdraget. Blant annet fangstbegrensende tiltak har ført til at også gytebestanden har økt i samme periode. Sjøørretbestanden øker også, og totalinnsiget av sjøørret i 2020 var det største målt de siste åtte årene.
Den samlede fangsten av laks (11,2 tonn avlivet og 16,8 tonn gjenutsatt) var nesten 10 tonn høyere i 2020 enn i 2019. Andelen gjenutsatt laks økte fra 56 % (på vektbasis) i 2019 til 60 % i 2020. Beskatningen økte ytterligere noe fra 2019 til 2020 og mest sannsynlige verdier var 28 % for smålaks, 32 % for mellomlaks og 24 % for storlaks. Foreløpige vurderinger tyder på at gytebestandsmålet ble nådd med bra margin i 2020. Endelig vurdering kommer i rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning senere i år.
Habitatkartlegging i minstevannføringsløpet mellom Bjørsetdammen og ble utført i flere feltrunder i perioden 2018-2020. Elveklasser (mesohabitat), substrat, skjul og gyteområder ble kartlagt og brukt sammen med data fra elfiske til å utføre en flaskehalsanalyse i henhold til «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag» (Forseth og Harby 2013). I flaksehalsanalysen inngikk også vurderinger av vannføringsendringer før/etter regulering, samt forholdet mellom vannføring og vanndekt areal. Vanndekt areal for ulike vannføringer ble funnet fra flyfoto og skråbilder fra drone.
Flaskehalsanalysen tyder på at produktiviteten av lakseunger er høy i 38 % av arealet, moderat i 38 % og lav i 24% av arealet. Vurdering av stadium for bestandsregulering ut ifra flaskehalsanalysen og forholdet mellom årsyngel og parr på elfiskestasjonene innen strekningen, samsvarer i stor grad med hverandre. De fleste segmentene som er klassifisert som lavproduktive er begrensa av gyteområder (areal og spredning), gitt at disse hadde blitt tilført nok til å bli klassifisert som «mye» gytehabitat, ville alle skiftet klasse til høyproduktive. Endringer i vanndekt areal basert på flyfoto og dronefoto viser at strekningen har et høyt vanndekt areal også ved lave vannføringer. Effekten av endringer i vannføringsforhold på strekningen som følge av regulering vurderes som positiv for vintervannføring, ingen for gytevannføring, svak negativ for sommervannføring og moderat negativ for smoltutvandring. I de fleste lavproduktive segmentene vil aktuelle tiltak for å øke produktiviteten være utlegging av gytesubstrat, og i noen segmenter av elva med mye gytehabitat og lite skjul for ungfisk vil utlegging av grov stein være en mulighet. I tillegg til eventuell utlegging av stein til skjul og gyting som erfaringsmessig har begrensa varighet, vil en gjennomgang av dagens forbygninger identifisere om noen av dem kan fjernes slik at elvas egen mulighet til å skape tilførsel av substrat kan gi mer varige positive effekter.
Utlegging av gytesubstrat for å styrke ungfiskbestanden på elvestrekningen i området rundt Brattset kraftverk, har vist seg å ikke gi den effekten som man ønsket å oppnå. Befaringer med overflatedriving på aktuelle områdene høsten 2019 og 2020 viste at det kun er massene nedstrøms Nylenfossen som er mer eller mindre intakte. Imidlertid har massene i dette området blitt spylt ut i et område med lav strømhastighet, og delvis i et område med bakevje. Gytesubstratet som ligger igjen her kan fortsatt ha en funksjon som oppvekstområde for årsyngel og ettåringer av laksefisk. Ved utløpet av Stavåa er de utlagte massene borte eller gjenauret og har dermed ingen fremtidig funksjon som gyte- eller oppvekstområde for laksefisk. I september 2020 ble sideløpet på østsiden av Ingridøya, nedstrøms Brattset kraftverk åpnet i regi av TrønderEnergi. Terskelen ved innløpet ble senket om lag 15 cm, i hele sideløpets bredde. Dette ble gjort for å gi sideløpet helårlig vannføring. Samtidig med åpningen ble det lagt ut gytegrus på tre på forhånd utvalgte områder i sideløpet. Gytegrusen ble lagt ut i konsentrerte områder, slik at elva selv kan distribuere grusen nedstrøms utleggspunktene, såkalt sedimentforvaltning. Det har etter åpningen av sideløpet og utleggingen av grus, ikke vært stor nok vannføring til å flytte de utlagte grusmassene. Sannsynligvis vil dette skje i forbindelse med vårflommen i 2021.
Ungfiskundersøkelsene i 2020 ble utført som en oppfølging av undersøkelsene høsten 2018 og 2019, og for å danne et grunnlag for å evaluere forsøksordningen med en fremskynding av overgangen til vintervannføring på minstevannføringsløpet mellom Bjørsetdammen og Svorkmo. NINAs ungfiskundersøkelser i minstevannføringsløpet de tre siste årene vil fungere som forundersøkelser før denne endringen i manøvreringsreglementet. Stasjonsnettet besto av 26 stasjoner og fordelte seg fra Forve bru ved Fannrem til Skjerphaugsbrua i Rennebu. Tetthetene av årsyngel av laks var generelt lave og kraftig redusert sammenlignet med de to foregående årene. Trolig skyldes de lave tetthetene at det har vært en generell mangel på gytefisk i hele vassdraget i 2019. Det ble også registrert en nedgang i tetthet av eldre lakseunger. Tettheten av ørretunger var gjennomgående lav i hele vassdraget, og kritisk lav for eldre ørretunger (≥ 1+). | en_US |
