Tiltaksanalyse for elvemusling i nedre del av Vegårvassdraget

Abstract

Magerøy, J.H. 2021. Tiltaksanalyse for elvemusling i nedre del av Vegårvassdraget. NINA Rapport 1898. Norsk institutt for naturforskning. I Vegårvassdraget er det to kjente bestander av elvemusling. I Storelva og nederst i Lilleelv, ved Nes Verk, finnes det stedegen ørretmusling, mens det i Storelva også finnes introdusert laksemusling. Selv om det har vært en viss nyrekruttering av muslinger i begge bestandene, er det usikkert om rekrutteringen er høy nok til å opprettholde noen av dem. Derfor er det gjennomført en tiltaksanalyse for å identifisere tiltak for å forbedre forholdene for muslingen i vassdraget, spesielt med tanke på den stedegne ørretmuslingen. Analysen ble gjennomført for Storelva nedenfor Ubergsvann, Lilleelv og de viktige sidevassdragene Skjerka og Strengselva. Nedre del av Storelva påvirkes av landbruksaktivitet, med til dels svært begrensede kantsoner mot elven. Dette bidrar til at tilførselen av næringsstoffer og partikler er noe høy for elvemusling, spesielt fra Strengselva og nedover. Hogst bidrar også noe til denne tilførselen. Forsuring kan fremdeles være et problem i områdene ved Nes Verk, selv om elven kalkes. Vannuttak vil føre til redusert vannføring. Tilgangen på vertsfisk (ungfisk av ørret) for den stedegne stammen av ørretmusling er for lav. Alle disse faktorene vil kunne påvirke muslingen negativt. Lilleelv påvirkes i stor grad av Arendal & Omegn Golfklubbs golfbane. Tilførselen av næringsstoffer og partikler er for høy for elvemusling, sannsynligvis pga. gjødsling av banen og til dels svært begrensede kantsoner langs dette sidevassdraget. Sidevassdraget er påvirket av forsuring. Vannuttak vil føre til redusert vannføring. Elven er kanalisert og rensket, sannsynligvis i forbindelse med tidligere tømmerfløting og utbygging av golfbanen. Alle disse faktorene vil kunne påvirke muslingen negativt. Skjerka er påvirket av forsuring. Tilførselen av næringsstoffer og partikler kan være noe høy for elvemusling, sannsynligvis pga. til dels begrensede kantsoner langs elven og Åsvannet i forbindelse med landbruk og hogst. Vannuttak vil føre til redusert vannføring. Disse faktorene vil kunne påvirke muslingen i Storelva, nedenfor samløpet mellom Skjerka og Storelva, negativt. Strengselva påvirkes av landbruksaktivitet, med til dels svært begrensede kantsoner mot elven. Dette bidrar til at tilførselen av næringsstoffer og partikler er for høy for elvemusling. Hogst bidrar også noe til denne tilførselen. Disse faktorene vil påvirke muslingen i Storelva, nedenfor samløpet mellom Strengselva og Storelva, negativt. For å bedre forholdene for elvemusling i Vegårvassdraget, må flere tiltak gjennomføres. I alle de undersøkte delvassdragene bør det reetableres kantsoner, med redusert gjødsling og beitetrykk langs elvestrengen, for å redusere tilførselen av næringsstoffer og partikler. Det er også viktig å opprettholde brede kantsoner i forbindelse med hogst. For å redusere forsuringen, bør man øke kalkingen i alle delvassdragene, utenom Strengselva. Vannuttak bør minimeres for å opprettholde høyest mulig vannføring i tørkeperioder. Det bør gjennomføres tiltak for å øke tettheten av ørret i vassdraget. Økt kalking og de planlagte forbedringene ved kraftverket ved Fosstveit vil kunne bidra til dette. I tillegg vil tilførsel av større steiner til elvebunnen, i både Storelva og Lilleelv, kunne bedre habitatkvaliteten både for fisk og muslinger. Man bør også vurdere om fisketrappen ved kraftverket skal stenges, for å hindre oppgang av laks, men det vil være nødvendig med mer kunnskap om hvordan et dette vil påvirke den stedegne ørretmuslingen i vassdraget. Tiltakene i Lilleelv bør gis førsteprioritet, siden de er enklere å gjennomføre enn tiltakene i Storelva. Siden det ikke er kjente bestander av elvemusling i Skjerka og Strengselva i dag, har tiltakene i disse sidevassdragene lavest prioritet. For å gjennomføre tiltakene i Vegårvassdraget, på en god måte, er det nødvendig å opprette et tett og godt samarbeid med grunneierne langs vassdraget. Om nødvendig kan incentivordninger brukes for å få til et slikt samarbeid.

Magerøy, J.H. 2021. Conservation action plan for the freshwater pearl mussel in the lower Vegårvassdraget Watercourse. NINA Report 1898. Norwegian Institute for Nature Research. In the Vegårvassdraget Watercourse there are two known populations of pearl mussels. In the Storelva and Lilleelv Rivers there is a local trout mussel, while there also is an introduced salmon mussel in Storelva. Despite evidence of some recruitment of juvenile mussels in both populations, it is uncertain if the recruitment is sufficient to maintain either population. Thus, a conservation action plan was developed to identify actions that could improve the conditions for the mussel in the watercourse, with special emphasis on the trout mussel. The plan was developed for lower Storelva, Lilleelv, and the important tributaries Skjerka and Strengselva. The lower Storelva is influenced by agriculture, resulting in very limited riparian vegetation along sections of the river. This contributes to the nutrient and particle input being somewhat too high for the pearl mussel, especially downriver from Strengselva. Logging also contributes to this input. Acidification is possibly still a problem in the Nes Verk area, despite the liming of the river. Water withdrawals result in reduced water flow. The availability of host fish (juvenile trout) is too low for the local trout mussel. All of these factors can negatively affect the mussel. Lilleelv is influenced to a great extent by a golf course. The nutrient and particle input is too high for the pearl mussel, likely due to fertilizing of the course and very limited riparian vegetation along sections of the watercourse. Acidification is a problem in the watershed. Water withdrawals result in reduced water flow. The river is channelized, likely due to historic log driving and the development of the golf course. All of these factors can negative affect the mussel. Skjerka is affected by acidification. The input of nutrients and particles is possibly too high for the pearl mussel, likely due to reduced riparian vegetation along the river course in association with agriculture and logging. Water withdrawals result in reduced water flow. These factors can negatively affect the mussel in Storelva, below the confluence between Skjerka and Storelva. Strengselva is influence by agriculture, resulting in very limited riparian vegetation along sections of the river. This contributes to the nutrient and particle input being too high for the pearl mussel. Logging also contributes somewhat to this input. These factors can negatively affect the mussel in Storelva, below the confluence between Strengselva and Storelva. To improve the conditions for the pearl mussel in Vegårvassdraget, several different conservation actions should be undertaken. In all the examined watersheds, one should increase the riparian vegetation, along with reduced fertilization and grazing, to reduce the nutrient and particle input. It is also important to maintain the riparian vegetation in association with logging. To reduce the acidification, one should increase liming in all the watersheds, except for Strengselva. Water withdrawals should be minimized to maintain as high as possible flow during droughts. One should also undertake actions to increase the trout population in the watercourse. Increased liming and planned improvements to the hydro power plant in Storelva can contribute to this. Addition of larger rocks to the river bottom, in both Storelva and Lilleelv, could improve the habitat quality for both fish and mussels. One should also consider closing the fish ladder at the power plant, to prevent the passage of salmon. However, more information about how such an action will affect the local trout mussel population is necessary. The conservation actions in Lilleelv should be given the highest priority, since they are more easily undertaken than those in Storelva. Since there is no currently known pearl mussel populations in Skjerka and Strengselva, the actions in these tributaries have the lowest priority. To implement the actions in Vegårvassdraget successfully, it is necessary to develop a close collaboration with landowners along the watercourse, using incentives if needed.