The NINA scale. A New Approach to Measuring Environmental Attitiudes

Abstract

Kaltenborn, B.P., Wold, L.C., Keller, R., Krange, O. & Aas, Ø. 2021. The NINA Scale – A New Approach to Measuring Environmental Attitudes. NINA Report 2008. Norwegian Institute for Nature Research. The purpose of this project is to develop, test and implement a scale for measuring environmental attitudes among the public. Initially we identified a need for an improved instrument for surveying attitudes among Norwegians, but we soon realized that we could extend this to the international arena. A large portion of the current social science addressing environmental topics is organized as case studies with distinct limitations in time and space. This implies limitations in terms of extents and generalizations to wider contexts, as well as capturing changes over time. There is consensus that existing repertoire of environmental attitude scales insufficiently capture the con-temporary public perceptions of ‘environment’, and the ‘NINA-scale’ presented in this report seeks to address this lacuna. Knowledge about the public’s attitudes toward the environment and natural resources is paramount for solving the environmental challenges we are facing on the local-, national-, and international levels. Knowledge about attitudes, values and beliefs associated with the environment are key components in the efforts toward improved involvement of the public in environmental policy decisions and the progression of interdisciplinary environmental research. Improved knowledge about the larger patterns of environmental attitudes directly targets the knowledge needs of public management agencies such as better insights into: drivers of environmental and climate change, prerequisites for engagement in more sustainable behavior and consumption, support for different policies and the green transition. The NINA scale measures basic environmental attitudes on the level of world views or more general environmental orientations not dependent on specific contexts, as opposed to more object specific attitudes. In this theoretical framing, general environmental attitudes such as those that can be measured by the NINA scale are thought to influence the attitudes people have toward specific topics such as biodiversity, environmental conservation, climate change, wildlife management, outdoor recreation, renewable energy development, ecosystem services and a range of other issues. Our hope and intention is that the NINA scale will be used in a range of studies in the future on specific environmental challenges to improve understanding of how the public relate to their surroundings. The NINA scale is a result of a development process that commenced in 2012. It has gone through several stages with intermittent breaks. Here we report the methodology and testing from the early literature study and conceptual framing to expert reviews, pilot testing and subsequent tests on larger samples. Finally, the report also presents English and Norwegian versions of the complete NINA scale with seven dimensions and fifty-two items, and the shorter version with seven dimensions and twenty-seven items. We consider the latter to have satisfactory content validity and reliability for most purposes, and expect that most future studies will employ the shorter scale version. Although the scale presented here is a result of considerable analysis and testing, we consider it essential that the testing and improvement of the instrument continues through the practical application in future studies in diverse settings and samples.

Kaltenborn, B.P., Wold, L.C., Keller, R., Krange, O. & Aas, Ø. 2021. The NINA Scale – A New Approach to Measuring Environmental Attitudes. NINA Report 2008. Norwegian Institute for Nature Research. Formålet med dette prosjektet er å utvikle, teste og implementere en skala for måling av miljøholdninger i befolkningen. Opprinnelig så vi et behov for en ny og forbedret skala for å kartlegge holdninger blant nordmenn, men vi innså snart at vi kunne utvide dette til den internasjonale arenaen. En stor del av dagens samfunnsvitenskap som tar for seg miljøtemaer er organisert som casestudier. Dette innebærer begrensninger når det gjelder omfang og generaliseringer til bredere sammenhenger, samt reduserte muligheter for fange opp hvordan befolkningen endrer syn på store samfunnsmessige utviklingstrekk. Det er enighet om at det eksisterende repertoar av miljøholdningskalaer ikke i tilstrekkelig grad fanger den moderne oppfatningen av 'miljø'. 'NINA-skalaen' som presenteres i denne rapporten er utviklet og konstruert for å adressere disse manglene. Kunnskap om befolkningens holdninger til miljøet og naturressursene er avgjørende for å løse de miljøutfordringene vi står overfor på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Kjennskap til holdninger, verdier og tro knyttet til miljøet er nøkkelkomponenter i arbeidet med å bedre folks involvering i miljøpolitiske beslutninger og i utviklingen av tverrfaglig miljøforskning. Økt kunnskap om sammenhenger og utvikling i miljøholdninger retter seg direkte mot kunnskapsbehovene til offentlige forvaltningsetater, slik som bedre innsikt i: Drivere for miljø- og klimaendringer, forutset-ninger for engasjement i mer bærekraftig atferd og forbruk og støtte til en rekke andre politiske beslutninger. NINA-skalaen måler grunnleggende miljøholdninger eller det vi kan kalle generelle miljøorienteringer som ikke er avhengig av spesifikke sammenhenger, i motsetning til mer objekt-spesifikke holdninger. I denne teoretiske tilnærmingen er antagelsen at generelle miljøholdninger er med å påvirke holdningene folk har til konkrete temaer som biologisk mangfold, miljøvern, klimaendringer, naturforvaltning, friluftsliv, utvikling av fornybar energi, økosystem tjenester og en rekke andre problemer. Vårt håp og intensjon er at NINA-skalaen vil bli brukt i mange studier i fremtiden om spesifikke miljøutfordringer for å forbedre forståelsen av hvordan befolkningen forholder seg til omgivelsene. NINA-skalaen er et resultat av en utviklingsprosess som startet i 2012. Prosjektet har beveget seg gjennom etapper med flere avbrekk underveis. Her rapporterer vi om metodikk og testing fra tidlig litteraturstudie og konseptuelt rammeverk til ekspertgjennomgang, pilottesting og påfølgende tester med større utvalg. Til slutt presenterer rapporten også engelske og norske versjoner av den komplette NINA-skalaen med syv dimensjoner og femtito ledd/påstander, og den kortere versjonen med syv dimensjoner og tjuesju ledd/påstander. Vi anser sistnevnte for å ha tilfredsstillende validitet og pålitelighet for de fleste formål, og forventer at det er denne versjonen som i hovedsak vil bli mest anvendt i fremtidige studier. Selv om skalaen som presenteres her er et resultat av omfattende analyse og testing, anser vi det som viktig at testing og forbedring fortsetter gjennom praktisk anvendelse i fremtidige studier, i ulike sammenhenger og med forskjellige utvalg.