Fiskeribiologiske undersøkelser i Nåvatn-Skjerkevatnmagasinet og Tjørni i Mandalsvassdraget høsten 2020

Abstract

Hesthagen, T., Kile, N.B. & Lie, E.F. 2021. Fiskeribiologiske undersøkelser i Nåvatn-Skjerkevatnmagasinet og Tjørni i Mandalsvassdraget høsten 2020. NINA Rapport 1995. Norsk institutt for naturforskning. Hensikten med denne undersøkelsen var å gi en bestandsstatus for auren i form av (i) fangstutbytte, vekst, kvalitet og kjønnsmodning, (ii) dokumentere tilslaget av utsettingene og (iii) vurdere behovet for videre utsettinger. Prøvefiske ble foretatt med Nordiske oversiktsgarn (bunngarn). Det tidligere Nåvatn-og Skjerkevatnmagasinet ble i 2018 slått sammen til ett magasin. Maksimum reguleringshøyde i det nye magasinet er 37,0 m. Tjørni er lokalisert nedstrøms Langevatn-magasinet, og er derfor påvirket ved et sterkt redusert vannføring. Det har vært utsettinger i Nåvatn og Skjerkevatn i henholdsvis 2002-2016 og 2007-2017. I Tjørni har det vært årlige utsettinger siden 2011 med 400-500 énsomrige individ. All utsatt fisk har vært fettfinneklippet. Tidligere har det vært foretatt fiskebiologiske undersøkelser i Nåvatn (2005, 2011 og 2017), Skjerkevatn (2005 og 2011) og Tjørni (2014). Aure er eneste fiskeart i disse lokalitetene. I Nåvatn-Skjerkevatnmagasinet ble det satt garn på stasjoner både i tidligere Nåvatn og Skjerkevatn. Utbyttet blir uttrykt som antall individ fanget pr. 100 m2 garnareal pr. natt (Cpue). Vannprøver ble tatt fra både innsjøoverflaten og i noen tilløpsbekker. Alle høyereliggende innsjøer i Mandalsvassdraget har vært sterkt forsuret siden tidlig på 1900-tallet. De er fremdeles relativt sure, men i løpet av de siste 15 åra har vannkvaliteten bedret seg betydelig. I 2020 lå pH og alkalitet på henholdsvis 5,36-5,80 og 14-27 μek/L. Bufferkapasiteten i form av syrenøytrali-serende kapasitet (ANC) har økt fram til 2020 både i Skjerkevatn (siden 2011) og Tjørni (siden 2014), fra henholdsvis -6,0 og -9,0 til +5,4 og +14,0 μekv/L. Innholdet av giftig labilt Al er nå lavt. Vannkvaliteten tilsier vellykket naturlig rekruttering hos auren. Nåvatn-Skjerkevatnmagasinet og Tjørni har fortsatt tynne til meget tynne fiskebestander. I Nåvatn har det imidlertid vært en klar økning i fangstene av villfisk fra 2017 til 2020 med Cpue på respektive 1,8 og 6,7 individ. Derimot har mengden settefisk avtatt fra Cpue på 1,9 til 1,3 individ pga. manglende utsettinger i seinere år. I Skjerkevatn var fangsten av settefisk noe lavere i 2020 enn i 2011 av samme grunn, med Cpue på henholdsvis 4,4 og 5,4 individ. I tillegg ble det fanget noen få villfisk. I Tjørni var fangstene betydelig lavere i 2020 enn i 2014 med henholdsvis 2,7 og 5,2 individ. I 2005 var innslaget av settefisk i Nåvatn ca. 25 %. Fram til 2011 og 2017 hadde andelen økt til henholdsvis 58 og 52 %. I 2020 var derimot deres andel bare 17 %. I Skjerkevatn ble i 2005 kun fanget ett individ; én settefisk. I 2011 bestod fangsten bare av settefisk, som også dominerte i 2020 (82 %). I Tjørni var andelen settefisk i samme størrelsesorden både i 2014 og 2020 med henholdsvis 63 og 70 %. Nåvatn-Skjerkevatnmagasinet har en svært begrenset produksjonskapasitet, både pga. den kraftige reguleringen og en fortsatt marginal vannkvalitet. Den årlige tilveksten er relativt lav og hunnene blir kjønnsmodne alt ved en lengde på ca. 270 mm. Fritidsfiske med garn er svært begrenset. For å opprettholde en best mulig kvalitet og størrelse på fisken må rekrutteringen begrenses. Vi anbefaler derfor at stoppen i utsettingene opprettholdes. Tiltak for om mulig å øke den naturlige rekrutteringen i noen tilløpsbekker anbefales likevel. Tjørni har også lav produksjonskapasitet, noe som kan ha sammenheng med at det er sterkt humuspåvirkning. Et lavere fangstutbytte sist år kan skyldes at vannet inneholdt mye humus som la seg på garna og redu-serte fangsteffektiveten Tjørni har også vært påvirket av partikkel- og nitrogenforurensning fra byggingen av ny dam i Langevatnmagasinet. Næringsgrunnlaget synes å være svært begrenset og det tilsier at utsettingene ikke bør økes.