Show simple item record

dc.contributor.authorStange, Erik
dc.contributor.authorRusch, Graciela M.
dc.date.accessioned2021-06-16T08:44:37Z
dc.date.available2021-06-16T08:44:37Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-426-4792-4
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2759709
dc.description.abstractStange, E. and Rusch, G.M. 2021. Mapping and Assessment of Ecosystem Services in Norway: Examples as support for implementation of ecosystem accounting. NINA Report 2012. Norwegian Institute for Nature Research. This report presents examples of the ecosystem services (ES) work that NINA has either lead or contributed to since the publication of the Millennium Ecosystem Assessment (MEA 2005), involving several different aspects of both ES mapping and assessment. The examples presented illustrate conceptual and methodological advances made since the MEA was published. They also identify important knowledge gaps and challenges associated with using the ES framework as a means to mainstream biodiversity and nature values in a broad set of decision-making situations concerning how nature is used, enjoyed and/or impacted by human action. We present examples of ES assessments and/or mapping in six major ecosystems in Norway: wetlands and waterways; forests; urban and peri-urban areas; mountains; cropland; and coastal/marine. A key message drawn from the experience built in Norwegian research environments, which we try to capture with the examples in this report, is that there is a large range of possible approaches to conduct ecosystem services assessments and mapping. Deciding which approach to use will depend on the data available, and the capacity and expertise of those involved in the assessment. Given that the ES framework is both multi- and cross-disciplinary, good communication and harmonization of concepts and products are necessary for the assessment to achieve reliability and legitimacy among the decision-making processes that the assessment aims to inform. The capacity of nature to generate ES varies spatially. In many instances, ES cannot be adequately assessed without a geographical reference. Examples from the urban and peri-urban ES, for example, demonstrate how natural areas’ proximity to populated areas largely determines residents’ opportunities for participating in nature-based recreation. Models of pollination services in cropland must similarly account for locations of crops and pollinator habitat, as well as pollinator flight distances, to assess the level of pollination service in crops. The level of spatial resolution, size of the geographic extent, and the accuracy and reliability and accuracy of ES data used will combined determine the situation ES assessment and mapping can inform and how it can be applied. Similarly, the purpose of ES assessment must be in line with the of data, methods and capacities available. The degree of specificity and data accuracy/reliability requirements for ES applications can range from comparatively simple and illus-trative awareness raising about the value of nature to monetary valuation of ES as an incentive for farmers to adopt practices that provide specific ES. The examples we present attempt to capture this range of assessments and mapping purposes and approaches. For example, a review of carbon stocks of Norwegian ecosystems serves the purpose of raising awareness of climate change mitigation generated by ecosystems. Quantitative cost-benefit and trade-off analysis among forest ecosystem services and biodiversity provides an example of ES assessment with higher spatial resolution and data accuracy. We conclude the report with some considerations about the role of ES science and practice within the newly-adopted framework for ecosystem accounts. The United Nations System for Economic Environmental Accounts – Ecosystem Accounts (SEEA-EA), adopted by the UN Statistics Commission in March 2021, is based on the ES framework using spatial explicit modelling approaches. The European Commission has heavily supported this work, starting with the integration of the Mapping and Assessment of Ecosystem Services (MAES) initiative as one of the pillars of the EU Biodiversity Strategy for 2011-2020. ES science will need to support this process by bridging methodological gaps and helping remove barriers to the implementation of the SEEA-EA framework.en_US
dc.description.abstractE. Stange og G. M. Rusch. Mapping and Assessment of Ecosystem Services in Norway: Examples as support for implementation of ecosystem accounting. 2021. NINA Rapport 2012. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten presenterer en gjennomgang av studier fra økosystemtjenesteforskning, utredninger og kartlegging som har blitt utført i Norge siden «Millennium Assessment» rapporten ble publisert i 2005. Vi bruker disse eksempler for å illustrere konseptuelle og metodologiske forutsetninger, kunnskapshull og utfordringer i økosystemtjenester rammeverket for å integrere biologisk mangfold og naturverdier i et bredt sett med beslutningssituasjoner der naturen brukes, nytes og / eller påvirkes på forskjellige måter av menneskelig handling. Vi presenterer eksempler fra økosystemtjenestevurderinger og/eller kartlegging i seks hoved økosystemer i Norge, dvs. våtmark og vannveier, skog, urbane og nærbyområder, fjell, dyrket mark, og hav og kyst. Et viktig budskap hentet fra erfaringen fra norske forskningsmiljøer og eksemplene er at det er et stort utvalg av tilnærminger som lemper seg for å gjennomføre økosystemtjenestevurderinger og kartlegging, avhengig av tilgjengelige data, og kapasiteten og kompetansen til de involverte i evaluering. Gitt at rammene for økosystemtjenester er fler- og tverrfaglig, er god kommunikasjon og harmonisering av konsepter og produkter nødvendig for at vurderingen skal kunne bidra på en pålitelig og legitim måte i de beslutningsprosesser som utredningen er tenkt for. Et annet hensyn er at naturens kapasitet til å frembringe økosystemtjenester varierer i rom, slik at økosystemtjenester i mange tilfeller ikke kan defineres eller vurderes uten geografisk representasjon. Eksemplene av økosystemtjenester i urbane og nærbyområde viser at omfanget av bruk av naturbaserte rekreasjonsmuligheter bestemmes i stor grad av tilgjengelighet og nærhet til tettbefolket områder. På samme måte tar pollineringstjenester modellene hensikt til plassering av habitat for boplasser og pollinatorenes flyveavstand for å vurdere nivået på pollineringstjenesten i avlinger. Nivået på romlig oppløsning, geografisk utstrekning og mengden empiriske data som brukes, bestemmer også hva slags situasjoner økosystemtjenester utredninger kan informere. Formålet med økosystemtjenester-utredningen må på en lignende måte være i tråd med den typen data, metoder og kapasiteter som er tilgjengelige. Forskjellige formål for bruk av økosystemtjenester utredninger kan for eksempel variere fra en generell bevisstgjøring om naturens verdi til monetærverdsetting av økosystemtjenester, noe som kan fungere som et insentiv for bønder til å ta i bruk og forvalte økosystemtjenester i sin produksjon. Eksemplene i denne rapporten viser en rekke vurderinger og kartleggingsformål og tilnærminger. En sammenstilling av karbonlagring i norske økosystemer, hadde målsetning om å øke bevisstheten om deres betydning for klima avbøtende tiltak, og en kvantitativ kostnadsnytte- og avveiningsanalyse mellom økosystemtjenester og biologisk mangfold i skog. Vi avslutter rapporten med noen betraktninger om rollen som økosystemtjenester vitenskap og praksis har i det nylig adopterte rammeverket for naturregnskap. FNs system for økonomisk miljøregnskap - økosystemregnskap (SEEA EA), vedtatt av FNs Statistiske kommisjonen i mars 2021, er basert på rammeverket for økosystemtjenester ved bruk av romlig eksplisitte modelleringsmetoder. EU-kommisjonen har støttet dette arbeidet sterkt, og startet med integreringen av kartleggingen og verdsetting av økosystemtjenester (MAES) -initiativet som har vært en av søylene i EUs Strategi for biologisk mangfold 2011-2020. Dermed, vil noe områder innen økosystemtjeneste forskning trenge støtte for denne prosessen gjennom å dekke kunnskapsmangel over metoder for utredninger og kartlegging, og for å bidra med kunnskap for å fjerne barrierer for implementering av SEEA – EA rammeverk.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherNorwegian Institute for Nature Research (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Report;2012
dc.subjectEcosystem Servicesen_US
dc.subjectMappingen_US
dc.subjectAssessmenten_US
dc.subjectValuationen_US
dc.subjectForest Wetlandsen_US
dc.subjectCroplandsen_US
dc.subjectMountainsen_US
dc.subjectCoasten_US
dc.subjectEcosystem accountsen_US
dc.subjectØkosystemtjenesteren_US
dc.subjectKartleggingen_US
dc.subjectVurderingen_US
dc.subjectVerdisettingen_US
dc.subjectSkogen_US
dc.subjectVåtmarken_US
dc.subjectJordbruklandskapen_US
dc.subjectFjellen_US
dc.subjectKysten_US
dc.subjectNaturregnskapen_US
dc.titleMapping and Assessment of Ecosystem Services in Norway: Examples as support for implementation of ecosystem accountingen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norwegian Institute for Nature Research The publication may be freely cited where the source is acknowledgeden_US
dc.source.pagenumber81en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2273]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record