Villrein-ferdselsanalyser på Hardangervidda. Anbefalinger og tiltak

Abstract

Gundersen, V., van Moorter, B. Panzacchi, M., Rauset, G.R. & Strand, O. 2021. Villrein-ferdselsanalyser på Hardangervidda - Anbefalinger og tiltak. NINA Rapport 1903. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra villrein-ferdselsanalyser på Hardangervidda. Data på ferdsel danner et viktig materiale for analysene og for anbefalingene, og er oppsummert i fire separerte rapporter (Selvaag m.fl. 2018, 2019, 2020, Gundersen m.fl. 2021). Bruken av fjellområdene følger samfunnstrender og har stor betydning for villreinen. Hardanger-vidda er mye brukt til turisme og friluftsliv, og det har skjedd og skjer en massiv utbygging av hytter og annen infrastruktur i randsonene. På nasjonalt nivå har turismen blomstret opp som viktig næring i distriktene. Merkevare og besøksstrategier for nasjonalparkene skal forvalte attraktive områder og gi brukerne gode naturopplevelser samtidig som man skal ta vare på verneverdiene. Forvaltningsplanen for nasjonalparken, regional plan for villreinområdet og kvalitetsnorm for villrein, skal håndtere den menneskelige bruken innenfor det som er akseptabelt nivå for å ta vare på villreinen og andre verneverdier. Forvaltningen trenger derfor mer kunnskap om hvilke konsekvenser den menneskelige bruken har for villreinen. For å svare på dette bruker vi flere typer data og analyser. Det er gjennomført analyser som beregner villreinens sannsynlighet for å krysse stier og løyper med et gitt volum av trafikk fra automatiske tellere og stiindekser. Vi har også gjennomført storskala romlige analyser av villreinens arealbruk og trekk og som kvantifiserer betydningen av en lang rekke faktorer av naturgitte og menneskeskapte forhold. Analysene som er en del av analyseverktøyet OneImpact som NINA har utviklet, beskriver den samlede effekten av menneskelig aktivitet, og kvantifiserer bidraget fra de ulike komponentene i denne forstyrrelsen. Produktene i denne helhetlige analysen viser landskapets habitatkvalitet og permeabilitet (motstand), og disse er videreutviklet til analy-ser som beskriver villreinens kjerneområder og forflytningsruter. Bidraget, positivt eller negativt, fra de ulike naturgitte og menneskeskapte faktorene er tallfestet. Det er også gjennomført en scenario-analyse, der fravær av eksisterende infrastruktur er manipulert i analysene for villrei-nens kjerneområder og forflytningsruter, og der analysene viser resultater før og etter manipule-ringen. Differansen før og etter for villreinens kjerneområder og forflytningsruter er da gitt som et prosenttall (+/-), avhengig av om tiltaket er beregnet å virke positivt eller negativt for villreinen. Analysene viser at menneskelig aktivitet samlet sett gir det største bidraget til å forklare villreinens bruk av Hardangervidda, og denne effekten er sterkere om sommeren enn om vinteren. Det er den «tunge» utbyggingen av infrastruktur i randsonen som har medført sterkt redusert habitatkvalitet og mulighet for trekk. Analysene identifiserer store arealer i randsonen med dårlig habitatkvalitet, og der også GPS dataene som er samlet inn siden 2001 viser at villreinen helt eller delvis unnviker disse arealene. Eksempler her er store arealer med hyttefelt, turistdestinasjoner, vannkraftutbygginger og med tilhørende infrastruktur av veger, oppkjørte skispor, merka stier og annen tilrettelegging for fritidsaktiviteter. Denne utbyggingen har «presset» villreinen inn kjerneområdene. Likeledes har utbyggingen av «tung» nasjonal viktig infrastruktur som hoved-veger (Rv7 og E134), mindre veger (Imingfjell, Dagali) og jernbane (mot Nordfjella) medført at viktige sesongtrekk mellom viktige funksjonsområder er sterkt redusert eller opphørt. Dette har medført ytterligere fragmentering av villreinbestandene i Langfjella. Analysene viser at det er den samlede effekten av disse inngrepene i randsonen som gir arealunnvikelse og brudd i trekk, og at fjerning av en type infrastruktur, f. eks. en veg, kan gi redusert effekt fordi det fortsatt er mye annen type infrastruktur (private hytter, turisthytter, reguleringsmagasin) som gir dårlig habitat-kvalitet for villreinen. Modellene identifiserer de beste habitatene for villreinen i de sentrale delene av Hardangervidda. Dette er områder som har infrastruktur av spredte private hytter og buer, private turisthytter, DNT turisthytter, bruer og «myk» infrastruktur av merka stier og stikka løyper. Modellene viser at merka stier og turisthytter gir negative bidrag til å forklare habitatkvalitet og forflytningsruter for villreinen i kjerneområdene. De mer detaljerte analysene av den dynamiske bruken av merka stier viser at det er en negativ sammenheng mellom reinens sannsynlighet for å krysse stier på ulike dager og det volumet av mennesker som bruker stien de respektive dagene. Hvis antall passeringer (teller, stiindeks) på en sti er mer enn 25-30 personer per dag, viser reinen sterk unngåelse av disse stiene og krysser i mange tilfeller ikke over stien. Vi fant derimot ingen sammenheng mellom krysningsfrekvens til villrein og telledata fra de stikka løy-pene vinterstid, og reinen krysser over de stikka løypene som forventet ut fra tilgjengelighet. Vi har redegjort for usikkerhet knyttet til analysene. Hardangervidda villreinområde har nå et kunnskapsgrunnlag som evner å se de kumulative ef-fektene for hele arealet i sammenheng, samtidig med at det er gitt beskrivelser av lokale problemstillinger. Det er også gitt detaljert kunnskap om hvordan forvaltningen kan jobbe videre med å bedre situasjonen for villreinbestanden. En bærekraftig utvikling av villreinbestanden er betinget at den kan vandre mer fritt og bruke mer av de gode habitatene. Tiltakene må rette seg mot å begrense den menneskelige aktiviteten i de mest kritiske områdene. Rapporten gir forslag til endringer i infrastruktur av merka stier og turisthytter sentralt på vidda. Det gjelder spesielt for å øke bruken av og tilgjengeligheten til de gode sommerhabitatene i vest. Forvaltningen må videre ta høyde for at den menneskelige bruken kan øke ytterligere i årene fremover, og den må være fleksibel i forhold til både økt bruk og nye former for bruk. Derfor haster det med å gjennomføre noen store endringer i infrastruktur for friluftsliv og turisme på Hardangervidda.

Gundersen, V., van Moorter, B. Panzacchi, M., Rauset, G.R. & Strand, O. 2021. Integrated x wild reindeer and human prescence analyses at Hardangervidda range – Recommandations and measurements. NINA Report 1903. Norwegian Institute for Nature Research. This report summarizes the results from wild reindeer – human impact analyzes in the Hardangervidda wild reindeer range. The descriptions of data on human activity and presence form an important basis for the analyzes and for the recommendations, and are summarized in four separate reports (Selvaag m.fl. 2018, 2019, 2020, Gundersen m.fl. 2020). The Hardangervidda wild reindeer range is in a time when there are a lot of comprehensive changes in the society that are important for the wild reindeer habitat. The mountain areas have once again received great focus as a recreational landscape, and there is a massive develop-ment of second-home areas and recreational infrastructure in the peripheral zones. Tourism has flourished, and the management of protected areas has opened up from "pure protection" to "wise use". Branding and visiting strategies in protection areas had the aim to pull visitors to attractions and good experiences and to handle the use by pushing away people from vulnerable areas to preserve the conservation values. The management plan, regional plan and recent implementation of quality standard for wild reindeer shall, on the basis of knowledge, define accepted level of human activity within the main goal to protect the wild reindeer. The management authorities therefore needs more knowledge about impact of human activity on wild reindeer. To answer the questions related to how human activity affects the wild reindeer on the Hardangervidda, we use several types of analyzes. Analyzes that look at the wild reindeer's trail and track crossing at trails with a given traffic volume that day. To do this we use GPS data in relation to two types of independent trail data; automatic counters and Trail Use index (TUI) derived from users that draw down their trip. Analyzes of the wild reindeer's habitat selection quantify the contribution from natural properties and human influence. Analyzes of the landscape's permea-bility or landscape friction identify variables that explain the resistance the reindeer encounters when it is on the move, also here in relation to both natural properties and human influence. Finally, we carry out scenario analyzes, in which we quantify the effects of infrastructure removal on the reindeer's habitat selection and landscape permeability. The analyzes have identified large areas with suitable habitat on the Hardangervidda, but the reindeer do not use this habitat optimally. Both regional cumulative effects and ceased migration routes, as well as regional area avoidance and also local responses to human presence have been identified. The results show that it is "heavy" infrastructure in the peripheral zone of the wild reindeer range that has had the greatest negative impact on the reindeer's area use and migration. This applies to hydropower dams, houses, main roads, gravel roads, second-home areas, while power lines and railways (less presented) have had less effect. Great pressure from the peripheral zone has the consequence that the more remote areas have been given increased value, and here much-used trails and tourist cabins have a negative effect. The analyzes identified a correlation between the reindeer's trail crossing and the volume of people who use the trail that particular day. If the number of people on a trail increases beyond 25-30 people per day, there is a descending curve for frequency of trail crossing. The management authorities can use these results to create strategies to identify both robust areas for people visitation and particularly vulnerable areas for wild reindeer, and implement management measures that either reduce human use or increase it. We have proposed a zoning tool on the Hardanger plateau that can be used as a basis for a long list of different concrete measures. Based on the scenario analysis, we propose some overall measures that can improve the situation for the wild reindeer in a longterm perspective.