Undersøkelse av naturverdier på Kolås (Lillomarka, Oslo)

Abstract

Bendiksen, E. 2021. Undersøkelse av naturverdier på Kolås (Lillomarka, Oslo). NINA Rapport 1819. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten presenterer en oppdatering av naturtyper på Kolås i kanten av Lillomarka, ut mot Groruddalen i Oslo. Mesteparten av kollens areal ligger innenfor naturtypelokalitet BN00063380 Kolås (Miljødir.: Naturbase), som er kalkbarskog, med verdi A – svært viktig etter DN HB 13-metodikk. Området er tidligere kartlagt separat på kommunens eiendom (1992) og statens eien-dom v/ Forsvarsbygg (2000). Nå er hele området vurdert samlet, og den eksisterende, relativt store naturtypelokaliteten er ytterligere utvidet nordover mot toppen av kollen, og verdivurdering er uendret. I tillegg er det oppdatert et lite areal med rik sump- og kildeskog, naturtypelokalitet BN00063699 Tonsenhagen – verdi C ved foten av kollen, på nordsida. Kolås er et lite område med sterk dominans av rike skogtyper, men samtidig er det et areal med stor variasjon over små avstander, der ulike naturtyper opptrer i mosaikk. En vegetasjonskartlegging på naturtypenivå ville gitt et svært tett puslespillmønster. Dette er et klassisk kalkfuruskogsområde med typene urterik kalkfuruskog og ekstremtørr kalkfuruskog som de rene kalkskogstypene, i mosaikk med lågurtfuruskog på kalktrinnet under. Variasjon i jorddybde gir en variasjon fra markert furudominans på det grunneste til grandominans på de delene som har fuktigere jordsmonn. På det aller meste av arealet er det likevel oftest spredte furuer også i sistnevnte deler. Det er forholdsvis lite areal som sorterer under kalkgranskog eller lågurtgranskog. Området har et stort antall kalkkrevende karplanter og sopparter. Det er også små, lokale rike sumpskogspartier. Det er til sammen registrert 23 rødlistearter (ekskl. fugler); 19 sopp, 3 karplanter og 1 mose. Av disse er 7 truete; i kategori EN (1, sterkt truet) og VU (6, sårbar). Det gjelder 5 sopparter samt alm og ask. I tillegg kommer 12 nær truete arter (NT) og 4 i kategori datamangel (DD). Av fremmede arter er det gjort funn av 19 karplantearter, spesielt mot bebyggelsen sør i området. Det dreier seg stort sett om få individer av hver fremmed art slik at de ennå er mulige å bekjempe, noe som også gjelder spredning av bøk fra en plantet bøkeskog i sør. I storparten av området har det ikke vært drevet moderne flateskogbruk. Unntaket er et parti i vest hvor det har vært tatt ut furu ved frøstillingshogst (innenfor naturtypelokaliteten) og det meste av den relativt bratte nordskråningen (utenfor). Det er ellers ingen nyere tekniske inngrep. Mesteparten av området er påvirket av en del slitasje, da dette er et viktig turområde nær tettbefolkete boområder. Ferdselen er imidlertid i stor grad kanalisert til et relativt tett, umerket stinett. Det sørligste beltet mot rekkehusbebyggelse i Rødbergveien er eid av Kolåsbakken borettslag. Her har det i 2020 vært hogd mange større furutrær. Andre inngrep omfatter blant annet dumping av hageavfall, flis og kvisthauger. Utenom øyene i Oslofjorden og Bygdøy er dette det største gjenværende området i Oslo som er dominert av kalkfuruskog/lågurtfuruskog og som samtidig domineres av eldre skog som ikke har vært gjenstand for moderne flateskogbruk. Pr. dato er den sørvestre, kommunalt eide delen av åsen aktuell for frivillig skogvern.