Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBerntsen, Henrik Hårdensson
dc.contributor.authorDiserud, Ola H.
dc.contributor.authorHanssen, Frank
dc.contributor.authorSandlund, Odd Terje
dc.date.accessioned2021-05-19T08:09:45Z
dc.date.available2021-05-19T08:09:45Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-426-4782-5
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2755582
dc.description.abstractBerntsen H.H., Diserud, O.H., Hanssen, F. og Sandlund, O.T. 2021. Pukkellaks i Norge: kan vi forutse hvor den etablerer seg i fremtiden? Nåværende og mulig fremtidig utbredelse. NINA Rapport 2004. Norsk institutt for naturforskning. I Norge har pukkellaksen i de senere årene økt drastisk i antall og ser også ut til å utvide sitt kjerneområde vest- og sørover i landet fra sin tidligere kjente forekomst i Øst-Finnmark. Pukkellaksens toårige livssyklus innebærer imidlertid at kunnskap om artens utbredelse og bestandsutvikling bare blir oppdatert annet hvert år. Det betyr at det er tidkrevende å samle en god dataserie, noe som gjør det ekstra vanskelig å forutsi hvor arten vil forekomme i fremtiden. I denne rapporten analyserer vi registreringene av pukkellaks fra sportsfisket i norske elver i 2017 og 2019. Formålet er å beskrive hvilke vassdragsegenskaper som forklarer dagens registrerte utbredelse og videre bruke denne kunnskapen til å identifisere nye elver og områder hvor pukkellaksen kan ventes å forekomme i fremtiden. For hvert vassdrag innhentet vi et sett med variabler som er tenkt å reflektere deres egenskaper i form av tiltrekningskraft på pukkellaksen. Disse variablene inkluderer informasjon om vassdragenes geografiske beliggenhet (avstand til riksgrensen til Russland og til grunnlinja), størrelse (middelvannføring) og munningsområdenes utforming og miljø (dybde, temperatur og salinitet). Antallet fangede laks, ørret og røye i vassdraget ble også inkludert som et mål på den lokale fangstinnsatsen. Analysene av sportsfiskefangstene viser at det stort sett er de samme mekanismene som forklarer pukkellaksens romlige fordeling i 2017 og 2019. Elver nær riksgrensen til Russland (dvs. kjerneområdet til pukkellaksen), med stor vannføring og store fangster av laksefisk hadde også store observasjoner av pukkellaks i begge årene. Effekten av nærheten til kjerneområdet var i samme størrelsesorden i begge årene og gjenspeiler at majoriteten av fangstene av pukkellaks i Norge er gjort i Finnmark. Betydningen av fangst av laksefisk (fangstinnsats) var større i 2019 enn i 2017, og er trolig et resultat av de endrede rutinene for registrering av pukkellaks dette året, og dermed større rapporteringsvilje enn i 2017. Betydningen av størrelsen på elva (vannføringen) var imidlertid mindre i 2019 sammenliknet med i 2017, og i tillegg betydelig mindre i Troms og Finnmark enn i resten av landet. Dette kan være et resultat av en større rapporteringsvilje i 2019, hvor en bedre overvåking i mindre og tidligere dårlige organiserte elver gir et mer nøyaktig bilde på sammenhengen mellom vannføring og antallet pukkellaks sammenliknet med i 2017. Resultatet indikerer imidlertid også at når pukkellaksen først er etablert i en region som Troms og Finnmark eller til stede i et stort antall i andre regioner vil den kunne forekomme relativt tallrikt i mange elver, uavhengig av deres størrelse og lokalisering. Inspeksjonen av forklaringsmodellene for Troms og Finnmark i 2017 og 2019 identifiserte systematiske mønstre i avviket mellom observert og forventet antall pukkellaks i elvene og viste at i) elver som munner ut i Varangerfjorden er spesielt utsatt og hvor det forventes mye pukkellaks, og at ii) store elver i Troms og Finnmark er forventet å ha et mye større antall pukkellaks enn det som hittil er blitt registrert. Fangstinnsatsen i disse elvene må økes for å få en bedre oversikt over det faktiske antallet pukkellaks. På grunnlag av de data vi nå har for pukkellaks i norske elver, er det ikke mulig å forutse med noen grad av sikkerhet i hvilke elver og i hvilke regioner arten vil etablere seg dersom det skjer en videre økning av antall fisk som kommer til norske kystfarvann, eller en økt egenproduksjon i norske elver. Prediksjonsmodeller indikerer at området Troms ned mot Vesterålen vil få en videre økning i antall vassdrag med mye pukkellaks. Det er trolig elver i nærheten av områder der det var mye pukkellaks i 2017 og 2019 (dvs. Øst-Finnmark og Russland) som vil drive den videre utviklingen dersom det skjer en økning av antall pukkellaks i våre farvann. En videre modellering av pukkellaksens forekomst og framtidig invasjon vil være avhengig av forbedret kvalitet på registreringsdataene.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;2004
dc.subjectPukkellaksen_US
dc.subjectRomlig fordelingen_US
dc.subjectSpredningen_US
dc.subjectFremtidig utbredelseen_US
dc.titlePukkellaks i Norge: kan vi forutse hvor den etablerer seg i fremtiden? Nåværende og mulig fremtidig utbredelseen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber33en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2307]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel