Show simple item record

dc.contributor.authorBremset, Gunnbjørn
dc.contributor.authorJensås, Jan Gunnar
dc.contributor.authorKarlsson, Sten
dc.contributor.authorUlvan, Eva Marita
dc.contributor.authorHavn, Torgeir Børresen
dc.contributor.authorAmbjørndalen, Vegard
dc.contributor.authorLie, Erik Friele
dc.contributor.authorHolthe, Espen
dc.coverage.spatialAuravassdraget, Møre og Romsdalen_US
dc.date.accessioned2021-05-10T11:35:06Z
dc.date.available2021-05-10T11:35:06Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-426-4755-9
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2754645
dc.description.abstractBremset, G., Jensås, J.G., Karlsson, S., Ulvan, E.M., Havn, T.B., Ambjørndalen, V., Lie, E.F. & Holthe, E. 2021. Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport fra undersøkelser i 2020. NINA Rapport 1977. Norsk institutt for naturforskning. I 2020 ble det gjennomført ulike fiskebiologiske undersøkelser i Eira og Aura for å overvåke utviklingen hos bestandene av laks og sjøaure i Auravassdraget. Undersøkelsesprogrammet var noe endret sammenlignet med tidligere år, ved at skjellanalyser av voksenfisk i stor grad ble erstattet med genetiske analyser av familietilhørighet. Undersøkelsesprogrammet i 2020 inneholdt følgende hovedelementer: 1) Genetiske analyser av familietilhørighet hos voksenlaks fanget i Eira, 2) Analyse av skjellprøver av voksen laks og sjøaure, 3) Registrering av gytefisk i Eira og Aura, 4) Kvantitativt elektrisk fiske av ungfisk i Eira og Aura, 5) Overvåking av skjulkapasitet og ungfisktetthet i to tiltaksområder i Eira, 6) Genetiske analyser av laksunger fanget i områder med rognutlegging i Aura. I 2020 ble det avlivet 568 lakser (2 772 kg) og 1 060 sjøaurer (754 kg) i Auravassdraget. I tillegg ble 244 lakser med en samlet vekt på 1 204 kg, og 103 sjøaurer med en samlet vekt på 151 kg, satt levende ut igjen. Samlet laksefangst (3 976 kg) er den største som er rapport i løpet av undersøkelsesperioden 2001-2020. I denne perioden har det vært betydelige årlige variasjoner i laksefangst, med et rapportert bunnivå i 2002 på bare 325 kg. Antall laks som er fanget i perioden har variert fra 124 til 946 individer. En generell trend er at samlet fangst og relativt innslag av sjøaure har gått ned i elvefisket, mens laksefangstene har variert rundt samme nivå siden årtusenskiftet. Laksene som ble fanget i Eira i 2020 fordelte seg i 105 smålaks (14 %), 589 mellomlaks (75 %) og 86 storlaks (11 %). I Eikesdalsvatnet ble det rapportert fanget 32 lakser og 940 sjøaurer. Laksefangsten fordelte seg i 78 % smålaks og 22 % mellomlaks. Antallsmessig utgjorde fangstutbyttet i Eikesdalsvatnet om lag 81 % av samlet sjøaurefangst i Auravassdraget. Det ble analysert skjellprøver fra 131 lakser fanget i Eira i løpet av sommeren og høsten 2020. Av disse var det 128 prøver som ga entydige resultater med hensyn til opphav. Disse fordelte seg i 36 naturlig produsert lakser og 92 utsatte lakser. De tre siste prøvene var av lakser med usikkert opphav. Det ble ikke identifisert én eneste oppdrettslaks i skjellmaterialet fra 2020, noe som er første gang siden skjellanalysene startet i 1987. Innslaget av oppdrettslaks i skjellmaterialet de to siste årene har vært det laveste som er registrert i løpet av hele undersøkelsesperioden 1987-2020. Forøvrig er det verdt å merke seg at omfanget av skjellanalyser var betydelig lavere i 2020 enn i foregående år, samt at 130 av 131 skjellprøver ble tatt fra laks fanget utenom ordinær fiskesesong. Under gytefiskundersøkelsene i Eira høsten 2020 ble det registrert 599 gytelakser og 590 voksne sjøaurer. Antall registrerte gytelakser er det nest høyeste som har vært registrert siden under-søkelsene startet i 2007, og de to siste årene har vært de beste i løpet av hele undersøkelsesperioden 2007-2020. Laksene fordelte seg i 26 % smålaks, 65 % mellomlaks, og 9 % storlaks. Innslaget av mellomlaks var vesentlig høyere enn i de fleste årene i perioden 2007-2020. Når det gjelder sjøaure var alle størrelsesgrupper godt representert, med en liten overvekt av middels store individer (37 % av observerte sjøaurer). Sammensetningen av gytebestanden av sjøaure ligner på de fleste tidligere år siden undersøkelsene startet i 2007. Om lag 77 % av all laks og 50 % av all sjøaure ble registrert i de to sonene nedstrøms Skolebrua, og spesielt store forekomster av laks ble observert i området mellom skolebrua og Sirabekken. I løpet av perioden 2007-2020 har gytebestandsmålet i Eira sannsynligvis blitt oppnådd i 2008, 2011, 2012 og 2015, samt i hele perioden 2017-2020. I de seks resterende årene har gytebe-standsmålet etter all sannsynlighet ikke blitt oppnådd. En hovedgrunn til manglende måloppnåelse i deler av perioden er at det har vært en uforholdsmessig høy beskatning under elvefiske. Dersom elvebeskatningen hadde vært på et mer bærekraftig nivå, ville gytebestandsmålet i Eira trolig vært oppnådd i de aller fleste år i undersøkelsesperioden. Det synes som at det årlige innsiget de fleste år har vært stort nok for å sikre tilstrekkelig gyteaktivitet i nedre deler av Auravassdraget. Imidlertid er innsiget av laks i stor grad avhengig av kultiveringsvirksomhet. Det anbefales derfor at det videreføres tiltak for å begrense uttaket av laks under elvefiske i Eira, slik at gytebestandsmålet kan oppnås årlig, samt at naturlig produksjon i mindre grad er avhengig av omfattende kultiveringsvirksomhet. Ungfiskundersøkelsene i Eira har vist store variasjoner i ungfisktetthet. Fra perioden 1988-1993 til perioden 2001-2006 var det en betydelig nedgang i tettheten av eldre ungfisk. Etter at stasjonsnettet ble utvidet i 2007, ble det registrert en viss økning i tetthet av eldre laksunger, mens tettheten av eldre aureunger fortsatt var på samme nivå som i perioden 2001-2006. I perioden 2007-2020 har det vært registrert midlere tettheter på 15-39 eldre laksunger per 100 m2, mens midlere tettheter av eldre aureunger har variert fra to til åtte individer per 100 m2. I Aura har det helt siden 2006 vært lave tettheter av eldre aureunger (10-30 individer per 100 m2), og svært lave tettheter av eldre laksunger (5-20 individer per 100 m2). Det synes som om det har vært en større nedgang i tettheten av aureunger enn laksunger de siste tjue årene. Genetiske analyser av 95 ungfisk fanget i Aura høsten 2020, viste at det var 93 laksunger og to artshybrider mellom laks og aure. Av de 93 laksungene var det 22 individer som har opphav fra stamfisk i Eresfjord-anlegget. Av disse igjen var det ett individ som stammet fra rognutlegging i 2018 (toåring), fem individer fra rognutlegging i 2019 (ettåringer), og 16 individer fra rognutlegging i 2020 (årsyngel). Det var forholdsvis store forskjeller i andel utsatt fisk i de tre utleggingsområdene, med betydelig høyere innslag av utsatt fisk i det øverste og det nederste utleggingsområdet (27-30 %), enn i det midterste utleggingsområdet (5 %). Sammenlignet med resultatene fra høsten 2019 var det høyere innslag av utsatt fisk i det nederste utleggingsområdet, og betydelig mindre innslag av utsatt fisk i det midterste utleggingsområdet. Elektrisk fiske i perioden 2013-2020 har vist en nedadgående trend i tetthet av ungfisk i to områder der det er gjennomført fysiske habitattiltak. I et tiltaksområde nedstrøms Kirkehølen var tettheten av laksunger eldre enn årsyngel over 180 individer per 100 m2 i 2013, for deretter å ha blitt gradvis redusert til mindre enn 50 individer per 100 m2 i 2016. Imidlertid har nivået blitt hevet igjen til om lag 100 individer per 100 m2 fra høsten 2019, noe som samsvarer med en generell økning i ungfisktetthet i Eira. I et tiltaksområde ved Maltsteinen var tettheten av laksunger eldre enn årsyngel om lag 80 individer per 100 m2 i 2013-2014, før en reduksjon ned mot 10-20 indi-vider per 100 m2 i perioden 2016-2018. Høsten 2019 økte mengden eldre laksunger til om lag 60 individer per 100 m2, før tettheten av eldre laksunger avtok igjen høsten 2020. Tetthetene av eldre aureunger har vært stabilt lave i hele undersøkelsesperioden, og har ikke på noe tidspunkt vært høyere enn tre-fire individer per 100 m2 i de to tiltaksområdene. Det er flere grunner til at habitattiltak bør gjennomføres i langt større skala enn i de to begrensete tiltaksområdene ved Maltsteinen og Kirkehølen. For det første tilsier faglige tilrådinger og gjeldende retningslinjer hos miljømyndighetene, at det i størst mulig grad skal legges til rette for naturlig lakseproduksjon istedenfor settefiskproduksjon. For det andre er det et betydelig potensial for habitattiltak i Eira, som kan øke naturlig smoltproduksjon i vesentlig grad. For det tredje viser resultater fra habitattiltakene ved Maltsteinen og Kirkehølen, samt resultatene fra rognutlegging i Aura, at det finnes alternative fiskeforsterkningstiltak til smoltutsettinger i Auravassdraget. Ut fra en samlet vurdering vil derfor NINA anbefale at det så snart som mulig planlegges og iverksettes tiltak, for å restaurere naturlig lakseproduksjon i deler av Auravassdraget som i dagens situasjon har unaturlig lav produksjonsevne.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1977
dc.subjectVassdragsreguleringen_US
dc.subjectEtterundersøkelseen_US
dc.subjectLaksen_US
dc.subjectSjøaureen_US
dc.subjectUngfisken_US
dc.subjectGytefisken_US
dc.subjectHabitatrestaureringen_US
dc.subjectKultiveringen_US
dc.subjectRognutleggingen_US
dc.subjectElvebeskatningen_US
dc.subjectGytebestandsmålen_US
dc.titleFiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport fra undersøkelser i 2020en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber59en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1908]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record