Taksering av bever i nordre del av Trondheim kommune - Bestandshistorie og bestanden i 2020
Research report
View/ Open
Date
2021Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2374]
Abstract
Halley, D.J. 2021. Taksering av bever i nordre del av Trondheim kommune - Bestandshistorie og bestanden i 2020. NINA Rapport 1998. Norsk institutt for naturforskning
Beverpopulasjonen i den nordlige delen av Trondheim kommune (tidligere Trondheim kommune før sammenslåing med Klæbu 1. januar 2020) ble beverpopulasjoner og beliggenhet av bever-strukturer registrert i oktober-desember 2020. Antall beverfamiliegrupper, og individer som bor utenfor familiegrupper, ble estimert.
Takseringen indikerte 18 beverfamiliegrupper og ett individ som overvintret alene. Dette representerer én familiegruppe mer enn det som ble registrert i 2006 av Sesseng m. fl. (2007). Beverbestanden deler seg i fire delbestander: Bymarka, hvor bever ble gjeninnført på 1980-tallet. Bestanden her består av ni familiegrupper og ett individ; Nidelva i studieområdet, seks familiegrupper; den korte strekningen av Gaula-vassdraget i studieområdet, to grupper; samt Byneset, en gruppe. Totalbestanden er estimert til 55-75 individer i familiegrupper. I tillegg det finnes noen få individer som bor utenfor grupper.
Bestanden i Bymarka viste stort sett stabilitet i antall familiegrupper, selv om det var betydelig omsetning i territorier mellom 2006 og 2020. Egnede leveområder i Bymarka er fragmentert, og mange flekker er for små til å støtte en familiegruppe fast, selv om områdene kan være okkupert på nytt etter noen års fravær etter gjenvekst av vegetasjonen. I tillegg har vannskiller hittil vært en barriere for kolonisering av egnede områder. På lang sikt vil sannsynligvis dette mønsteret fortsette, med kanskje en liten økning, etter at egnete områder i vassdrag som ennå ikke er kolonisert blir oppdaget og okkupert.
Nidelva viser et mønster med stor stabilitet, med samme antall familiegrupper som i 2006, bosatt i de samme revirene. Dette er ikke uvanlig for bever som er etablert i større elver med god matforsyning.
Gaula har en permanent bevergruppe ved hovedelven, og en bevergruppe i en sidebekk som ikke var kolonisert i 2006. Sistnevnt har vært okkupert i to separate perioder siden, inklusive 2020. To familiegrupper ser ut til å være den maksimale bestanden for dette begrensede habitatet ved Gaula.
Byneset har en enkelt familiegruppe i øvre Ristbekken-vassdraget. Gruppen er etablert på en nyere kunstig dam opprettet for flomkontroll, men som gruppen har fordypet gjennom en stor demning ved utløpet. Habitatkvaliteten er god, og stedet vil sannsynligvis bli okkupert permanent; selv om avstand fra andre bevergrupper kan gjøre det relativt sårbart for tilfeldige hendelser. Området i midtre Ristbekken som var okkupert på 1980- og 1990-tallet, ser nå ut til å være forlatt. Det ser ut til å være ledig habitat for en ekstra gruppe i ytterligere to små flomkontroll-dammer.
Bestanden i nordre Trondheim kommune kan støtte en teoretisk årlig bærekraftig høsting av 7-14 bevere, i henhold til retningslinjene fra Miljødirektoratet. Dette kan gi rom for uttak av bevere som forårsaker konflikter med menneskelige interesser. Gitt begrenset muligheter for spredning mellom ulike områder, bør Bymarka; Nidelva; Gaula; og Byneset vurderes hver for seg mht. mulig uttak.
For tiden har Trondheim kommune vedtatt at bever ikke skal finnes i nedbørsfeltet til Jonsvannet, som er vannmagasinet for Trondheim. Relevant grunnlagsmateriale er gjennomgått og konklusjonen er at det ikke er grunnlag for å vurdere bever som mer problematisk enn andre ville pattedyr for folkehelsen knyttet til vannforsyning. Halley, D.J. 2021. Taksering av bever i nordre del av Trondheim kommune - Bestandshistorie og bestanden i 2020 (Monitoring of beaver in northern Trondheim kommune – Population history and population in 2020. NINA Rapport 1998. Norsk institutt for naturforskning
The beaver population of northern Trondheim kommune (the former Trondheim kommune prior to 1st January 2020) was monitored for beaver populations and the locations of beaver structures registered, in October-December 2020. The number of beaver family groups, and individuals living outside family groups, was estimated.
The data indicated that were 18 beaver family groups, and one individual overwintering by itself; one more family group than was registered in 2006 by Sesseng et al (2007). The beaver popu-lation divides into four subpopulations: Bymarka, where beavers were directly reintroduced in the 1980s, nine family groups and one individual; the Nidelva river in the study area, six groups; the short stretch of the Gaula watershed in the study area, two groups; and Byneset, one group. The total population is estimated at 55-75 individuals in family groups, and a small number of individuals living outside groups.
The Bymarka group showed rough stability in populations, though considerable turnover in territories between 2006 and 2020. Habitat in the Bymarka is fragmented, and patches are often too small to sustain a family group permanently, though they may be reoccupied after several years of absence, after the vegetation has recovered. In addition, watershed divides have so far been a barrier to colonisation of several suitable sites. In the long term this pattern of rough stability is likely to continue, with a perhaps a small increase in the long term as suitable sites on watersheds not yet colonised are discovered and settled.
The Nidelva shows a pattern of extreme stability, the same number of family groups as in 2006, settled in the same territories. This is not unusual for bevers established on larger rivers with good food supplies.
The Gaula has a permanent beaver group on the main river, and a site on a side stream is currently occupied which was not colonised in 2006, but has been occupied for two separate periods since. Two groups appears to be the maximum population for the limited habitat on the Gaula within Trondheim kommune.
Byneset has a single group in the upper Ristbekken watershed, established on a recent artificial pond created for flood control, but which they have deepened through a large dam at its exit. Habitat quality is good, and the site is likely to be occupied permanently; though it is distant from other beavers and may be vulnerable . The area of the middle Ristbekken occupied in the 1980s and 1990s now appears to be abandoned. There appears to be habitat for an additional group in two additional small flood-control ponds, currently unoccupied. Given the limited prospects for movement between subpopulations, Bymarka, Nidelva, Gaula, and Byneset should be consid-ered separately with regard to possible offtake.
The population can sustain a theoretical sustainable harvest of 7-14 beavers, following Norwegian Environment Agency guidelines. This can give room for management of beavers causing conflicts with human interests. Given the At present beavers are zoned against spread to the watershed occupied by Jonsvannet, the water reservoir for Trondheim. Evidence is reviewed, and it is concluded that there are no grounds to consider beavers more problematic than other wild mammals for public health related to water supplies.