Show simple item record

dc.contributor.authorMagerøy, Jon H.
dc.coverage.spatialSognsvannsbekken i Oslo kommune i Oslo, og Askerelva i Asker kommune, Hobølelva i Indre Østfold kommune, Leira i Nannestad kommune og Tunnsjøbekken i Aurskog-Høland kommune i Viken.en_US
dc.date.accessioned2021-04-14T13:29:47Z
dc.date.available2021-04-14T13:29:47Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-426-4695-8
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2737770
dc.description.abstractMagerøy, J.H. 2021. Evaluering av habitatkvalitet for ung elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Oslo og Viken. Redoksmålinger fra Hobølelva og Leira i 2020 samt Tunnsjøbekken i 2019 og 2020, med tidsserier fra Askerelva og Sognsvannsbekken. NINA Rapport 1920. Norsk institutt for naturforskning. De største truslene mot elvemusling (Margaritifera margaritifera) er endringer i miljøet som fører til reduksjon/tap av ungmuslinger. Én av hovedgrunnene til manglende rekruttering er økt eutrofiering og tilslamming av substratet, med påfølgende reduksjon i oksygennivået. Siden ungmuslinger lever nedgravd i substratet, fører dette til økt eller total dødelighet i muslingenes første par leveår. I Oslo og Viken fylker sliter mange av bestandene med lav eller ingen rekruttering. Derfor er det gjennomført flere tiltak for å forbedre statusen til disse bestandene. På tross av den dårlige tilstanden til mange av elvemuslingbestandene, vet man relativt lite om årsakene til den reduserte overlevelsen av ungmuslinger. For å evaluere oksygennivået i substratet og habitatkvaliteten for ungmuslinger, ble det i 2020 gjennomført redoksmålinger i flere vassdrag i Oslo og Viken. Dette vil bidra til å forstå hvorfor rekrutteringen svikter og hvilke tiltak som er nødvendige for å øke denne. I Hobølelva viser redokspotensialet at habitatkvaliteten innenfor utbredelsesområdet til elvemusling i elven er god, med unntak av én stasjon der habitatkvaliteten lå i grenseland mellom moderat og god. Det ble ikke vist noen sammenheng mellom redokspotensial og rekruttering, som data fra 2019 og 2020 viser at er generelt god i elven. Det tyder på at det er andre faktorer enn habitatkvaliteten som er årsaken til at rekrutteringen er lav i øvre del av elven, men ingen av disse faktorene er åpenbare. I Leira er det blitt flyttet elvemusling, som et tiltak for å øke rekrutteringen i øvre del av elven. Redokspotensialet var høyere i områdene det ble flyttet muslinger til enn i områdene med naturlig høy tetthet av muslinger, inkludert området det ble flyttet muslinger fra. Likevel tyder redokspotensialet på at habitatkvaliteten er god i alle de undersøkte områdene. Uansett kan flyttingene bidra til økt rekruttering i elven, da habitatet for vertsfisk (ørret) er bedre i områdene det ble flyttet muslinger til. Den gode habitatkvaliteten i denne delen av elven tyder på at det andre faktorer som er årsaken til den lave rekrutteringen. Fortsatt forsuring er en sannsynlig årsak. I Tunnsjøbekken viser redoksmålinger, både fra 2019 og 2020, at habitatkvaliteten innenfor utbredelsesområdet til elvemusling i bekken er dårlig-moderat, selv om det var stor variasjon i habitatkvalitet mellom stasjonene. Siden rekrutteringen var god i bekken så sent som i 2016, tyder dette på en forverring av miljøforholdene i bekken. Sannsynligvis er tilførselen av partikler og/eller næringsstoffer for stor, pga. kloakkutslipp og/eller hogst i nedbørfeltet. I Askerelva og Sognsvannsbekken ble tidsserier fra 2017 til 2019 videreført i 2020, med redoksmålinger både i juli og august. Tidsseriene viser at det kan være stor variasjon i redokspotensialet mellom år ved de samme stasjonene, men at det også kan være noe variasjon innad i et år. Nedbør- og temperaturdata fra periodene før målingene tyder på at høy nedbør i 2017 og 2020 resulterte i relativt høyt redokspotensial, svært lav nedbør og høy lufttemperatur i 2018 resulterte i svært lavt redokspotensial, og noe lav nedbør og noe høy temperatur i 2019 resulterte i redokspotensial noe under det man kan forvente i et normalår. Relativt liten forskjell i redokspotensial melom juli og august 2020 tyder på at redokspotensialet påvirkes av miljøforholdene i en lengre periode før undersøkelsene gjennomføres. Basert på tidsseriene kan man vurdere hvordan forskjeller i nedbør og lufttemperatur er forventet å påvirke redokspotensialet også i andre vassdrag.De største truslene mot elvemusling (Margaritifera margaritifera) er endringer i miljøet som fører til reduksjon/tap av ungmuslinger. Én av hovedgrunnene til manglende rekruttering er økt eutrofiering og tilslamming av substratet, med påfølgende reduksjon i oksygennivået. Siden ungmuslinger lever nedgravd i substratet, fører dette til økt eller total dødelighet i muslingenes første par leveår. I Oslo og Viken sliter mange av bestandene med lav eller ingen rekruttering. Derfor er det gjennomført flere tiltak for å forbedre statusen til disse bestandene. På tross av den dårlige tilstanden til mange av elvemuslingbestandene, vet man relativt lite om årsakene til den reduserte overlevelsen av ungmuslinger. For å evaluere oksygennivået i substratet og habitatkvaliteten for ungmuslinger, ble det i 2020 gjennomført redoksmålinger i flere vassdrag i Oslo og Viken. Dette vil bidra til å forstå hvorfor rekrutteringen svikter og hvilke tiltak som er nødvendige for å øke denne. I Hobølelva viser redokspotensialet at habitatkvaliteten innenfor utbredelsesområdet til elvemusling i elven er god, med unntak av én stasjon der habitatkvaliteten lå i grenseland mellom moderat og god. Det ble ikke vist noen sammenheng mellom redokspotensial og rekruttering, som data fra 2019 og 2020 viser at er generelt god i elven. Det tyder på at det er andre faktorer enn habitatkvaliteten som er årsaken til at rekrutteringen er lav i øvre del av elven, men ingen av disse faktorene er åpenbare. I Leira er det blitt flyttet elvemusling, som et tiltak for å øke rekrutteringen i øvre del av elven. Redokspotensialet var høyere i områdene det ble flyttet muslinger til enn i områdene med naturlig høy tetthet av muslinger, inkludert området det ble flyttet muslinger fra. Likevel tyder redokspotensialet på at habitatkvaliteten er god i alle de undersøkte områdene. Uansett kan flyttingene bidra til økt rekruttering i elven, da habitatet for vertsfisk (ørret) er bedre i områdene det ble flyttet muslinger til. Den gode habitatkvaliteten i denne delen av elven tyder på at det andre faktorer som er årsaken til den lave rekrutteringen. Fortsatt forsuring er en sannsynlig årsak. I Tunnsjøbekken viser redoksmålinger, både fra 2019 og 2020, at habitatkvaliteten innenfor utbredelsesområdet til elvemusling i bekken er dårlig-moderat, selv om det var stor variasjon i habitatkvalitet mellom stasjonene. Siden rekrutteringen var god i bekken så sent som i 2016, tyder dette på en forverring av miljøforholdene i bekken. Sannsynligvis er tilførselen av partikler og/eller næringsstoffer for stor, pga. kloakkutslipp og/eller hogst i nedbørfeltet. I Askerelva og Sognsvannsbekken ble tidsserier fra 2017 til 2019 videreført i 2020, med redoksmålinger både i juli og august. Tidsseriene viser at det kan være stor variasjon i redokspotensialet mellom år ved de samme stasjonene, men at det også kan være noe variasjon innad i et år. Nedbør- og temperaturdata fra periodene før målingene tyder på at høy nedbør i 2017 og 2020 resulterte i relativt høyt redokspotensial, svært lav nedbør og høy lufttemperatur i 2018 resulterte i svært lavt redokspotensial, og noe lav nedbør og noe høy temperatur i 2019 resulterte i redokspotensial noe under det man kan forvente i et normalår. Relativt liten forskjell i redokspotensial melom juli og august 2020 tyder på at redokspotensialet påvirkes av miljøforholdene i en lengre periode før undersøkelsene gjennomføres. Basert på tidsseriene kan man vurdere hvordan forskjeller i nedbør og lufttemperatur er forventet å påvirke redokspotensialet også i andre vassdrag.en_US
dc.description.abstractMagerøy, J.H. 2021. Evaluation of habitat quality for juvenile freshwater pearl mussels (Margaritifera margaritifera) in Oslo and Viken Counties. Redox measurements from the Hobølelva and Leira Rivers in 2020 as well as the Tunnsjøbekken Stream in 2019 and 2020, with timeseries from the Askerelva River and Sognsvannsbekken Stream. NINA Report 1920. Norwegian Institute for Nature Research. The greatest threats against the freshwater pearl mussel (Margaritifera margaritifera) are environmental changes resulting in reduced juvenile mussel recruitment. One main reason for this reduction is increased eutrophication and siltation, resulting in reduced oxygen levels in the substrate. Since juvenile mussels live buried in the substrate, this leads to increased or total mortality among the juveniles. In Oslo and Viken Counties, many populations have reduced or no recruitment. Thus, measures have been taken to improve the status of these populations. Despite the poor state of the populations, relatively little is known about the causes of the reduced recruitment of juvenile mussels. To evaluate the oxygen levels in the substrate and habitat quality for juvenile mussels, redox measurements were undertaken in several watercourses in Oslo and Viken Counties in 2020. This will contribute to understanding why recruitment is failing and the measures necessary to increase recruitment. In Hobølelva, the redox potential shows that the habitat quality within the mussel distribution area is good, with the exception of one station where the habitat quality was borderline moderate to good. There was no relationship between redox potential and recruitment, which data from 2019 and 2020 show is good for the river as a whole. This suggests that there are factors other than habitat quality that are responsible for low recruitment in upper reaches of the river. However, none of the factors causing low recruitment are obvious. In Leira, mussels have been translocated as a conservation measure to improve the recruitment in upper reaches of the river. The redox potential was higher in the areas that mussels had been moved to, than in the areas with high natural densities of mussels, including the area that mussels had been moved from. However, the redox potential shows that the habitat quality is good in all areas. Despite this similarity in habitat quality, the moves can improve recruitment, as the habitat for host fish (trout) is better in the areas mussels were moved to. The good habitat quality in this river reach suggests that there are factors other than habitat quality, such as acidification, that are responsible for the low recruitment. In Tunnsjøbekken, redox measurements in both 2019 and 2020 show that the habitat quality within the mussel distribution area is poor-moderate, even though the habitat quality differed markedly between some of the stations. Since recruitment in the stream was good as late as 2016, this suggests that there has been a deterioration of conditions in the stream. It is likely that the particle and/or nutrient input is too high, due to sewage leaks and/or logging in the watershed. In Askerelva and Sognsvannsbekken, timeseries from 2017 to 2019 were extended to 2020, with redox measurements both in July and August. The timeseries show that the redox potential can vary greatly between years, but that there also can be some variation within a year. Precipitation and temperature data from the periods before the measurements suggest that high precipitation in 2017 and 2020 resulted in high redox potential, very low precipitation and high air temperature in 2018 resulted in very low redox potential, and somewhat low precipitation and high air temperature in 2019 resulted in redox potential somewhat lower than expected for an average year. Relatively minor differences in redox potential between July and August 2020 suggest that the redox potential is affected by environmental conditions during a longer period before the measurements are undertaken. Based on the timeseries, one can evaluate how precipitation and air temperature is expected to affect the redox potential in other watercourse as well.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1920
dc.subjectElvemusling (Margaritifera margaritifera)en_US
dc.subjectungmuslingeren_US
dc.subjecthabitatkvaliteten_US
dc.subjectredokspotensialen_US
dc.subjectbevaringstiltaken_US
dc.subjectFreshwater pearl musselen_US
dc.subjectjuvenile musselsen_US
dc.subjecthabitat qualityen_US
dc.subjectredox potentialen_US
dc.subjectconservation measuresen_US
dc.titleEvaluering av habitatkvalitet for ung elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Oslo og Viken. Redoksmålinger fra Hobølelva og Leira i 2020 og Tunnsjøbekken i 2019 og 2020, med tidsserier fra Askerelva og Sognsvannsbekkenen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber62en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2273]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record