The Index-Based Ecological Condition Assessment (IBECA) - Technical protocol, version 1.0

Abstract

Töpper J. & Jakobsson S. 2021. The Index-Based Ecological Condition Assessment (IBECA) - Technical protocol, version 1.0. NINA Report 1967. Norwegian Institute for Nature Research. Planet Earth experiences substantial and rapid losses of ecological values, primarily driven by human impacts such as habitat loss due to human land use, exploitation, pollution, introduction of alien species and anthropogenic climate change. Although science and politics have recognised these imminent threats to the world’s ecosystems, and despite many initiatives for conservation, restoration, and sustainable management, the ecological degradation continues. One of the central challenges towards a sustainable future for our ecosystems is the knowledge basis, where we still fall short of effective and applicable frameworks for evaluating the ecological con-dition of ecosystems. The Norwegian ‘system for assessment of ecological condition’ for terrestrial and marine ecosystems aims to fill such a function, by providing a sound and measurable representation of ecosystem condition. This should function as an ecological foundation for authorities when deciding management goals, and assist in designing measures to reach these goals. One of the methods developed within this system is the Index-Based Ecological Condition Assessment (IBECA). A key aspect of IBECA is the quantitative aggregation of scaled indicators into ecological condition indices. The scaling procedure relies primarily on the concept of a reference condition, representing intact nature, and limit values for what is regarded good ecological condition. This technical report presents the methods for the IBECA framework. We address (i) how reference conditions for indicators in IBECA are defined, including reference values, limit values for good ecological condition, and minimum/maximum values of indicators, (ii) the scaling procedures that make the indicators comparable, (iii) the aggregation procedures for calculating estimates for ecological condition for the ecosystem as a whole as well as for single ecosystem characteristics and ecosystem pressures, (iv) how uncertainty is treated in IBECA, and finally (v) the requirements for indicators and data used in IBECA.

Töpper J. & Jakobsson S. 2021. The Index-Based Ecological Condition Assessment (IBECA) - Teknisk protokoll, versjon 1.0. NINA Rapport 1967. Norsk institutt for naturforskning. Planeten vår er utsatt for betydelige og raske tap av økologiske verdier, hovedsakelig drevet av menneskelige påvirkninger som tap av habitat på grunn av menneskelig arealbruk, beskatning, forurensning, spredning av fremmede arter og menneskeskapte klimaendringer. Selv om vitenskap og politikk har anerkjent disse pågående truslene mot verdens økosystemer, og til tross for mange initiativer for bevaring, restaurering og bærekraftig forvaltning, fortsetter tapet av økologiske verdier. En av de sentrale utfordringene mot en bærekraftig fremtid for våre økosystemer er kunnskapsgrunnlaget, der vi fortsatt mangler effektive og anvendbare rammer for å evaluere økologisk tilstand. I Norge tar ‘fagsystemet for vurdering av økologisk tilstand for terrestriske og marine økosystemer’ sikte på å fylle en slik rolle ved å gi en faglig og målbar representasjon av økologisk tilstand i økosystemene. Dette skal danne et faglig grunnlag for myndighetene når det skal fastsettes forvaltningsmål og for å innrette den samlede virkemiddelbruken for å nå slike mål. En av metodene som er utviklet i dette systemet er ‘Indeksmetoden’ (Index-Based Ecological Condition Assessment, IBECA). Et sentralt aspekt ved IBECA er den kvantitative aggregeringen av skalerte indikatorer til økologiske tilstandsindekser. Skaleringsprosedyren relaterer i hovedsak til begrepet referansetilstand, som representerer intakt natur, og grenseverdier for det som anses som god økologisk tilstand. Denne tekniske protokollen presenterer metodene for IBECA-rammeverket. Vi tar for oss (i) hvordan referansetilstanden for indikatorer i IBECA er definert, inkludert referanseverdier, grenseverdier for god økologisk tilstand og minimum/maksimumsverdier for indikatorer, (ii) skaleringsprosedyrene som gjør indikatorene sammenlignbare, (iii) aggregeringsprosedyrer for beregning av indekser for økologisk tilstand for økosystemet som helhet, samt for enkelte økosystemegenskaper og påvirkninger, (iv) hvordan usikkerhet behandles i IBECA, og til slutt (v) krav til indikatorer og data brukt i IBECA.