Ferdsel i Hardangervidda villreinområde. Antall brukere og fordeling på areal over tid

Abstract

Gundersen, V., Selvaag, S. K., Dokk, J. G., Wold, L. C., Romtveit, L., Rauset, G. R., van Moorter, B., Strand, O., Holter, T., Singsaas, M. og Mossing, A. 2021. Ferdsel i Hardangervidda villrein-område – Antall brukere og fordeling på areal over tid. NINA Rapport 1909. Norsk institutt for naturforskning. Hovedmålet med denne rapporten er å beskrive ferdselen på Hardangervidda. Dette gjelder både de positive sidene ved ferdsel og den gode turen for fjellfolket, men også hvilken negativ påvirkning ferdsel kan ha på villreinen (Rangifer tarandus tarandus). Ferdsel i denne rapporten inkluderer kun ferdsel etter Friluftsloven, og inkluderer ikke motorisert ferdsel. Det finnes fra før mye kunnskap om metoder for å samle inn data og resultater fra andre villreinområder som gir et verdifullt grunnlag for Hardangervidda. Det er blant annet mer enn nok kunnskap til å kunne si at utbygging av infrastruktur i randsonene og inne i villreinområdene, og ferdsel på denne infrastrukturen, har medført betydelige endringer i villreinens arealbruk og trekk siste 50 år. For riktige villrein-ferdsel analyser på Hardangervidda er det nødvendig med detaljkunnskap om hvordan ferdselen varierer i tid og rom, og også hvordan brukerne av vidda responderer på eventuelle avbøtende tiltak. Rapporten må leses inn i en tid der det er mange ulike endringsprosesser knytta til bruk og vern i fjellet, og at vi nå ser konturene av en forvaltning som i større grad er målstyrt og etterprøvbar enn det den tidligere regelstyrte forvaltningen var. På samme måte som verneområdene i større grad beveger seg fra en ”vernefase” til en ”driftsfase”, vil også villreinens områder ha større krav til mer fleksible forvaltningsløsninger. Følgelig kreves mer presis kunnskap om bruk, ferdsel og effekter av denne. Kunnskap om ferdsel og effekter av dette er spesielt viktig i dag, fordi det er politiske signaler om ønske om økt bruk og næring i og utenfor verneområdene, jfr. merkevare og besøksstrategier. Disse utviklingstrekkene vil kunne by på betydelige utfordringer på villrei-nens arealer. Forvaltningen vil for eksempel etterspørre mer spesifikk og situasjonsbetinget kunnskap som vil utfylle mye av den generelle forskningen som allerede finnes om respons, barrierer og arealunnvikelse. Forstyrrelsesstudier har stort sett betrakta den menneskelige aktiviteten som en konstant stør-relse, og en har i liten grad hatt muligheter til å nyansere ferdselsintensiteten i tid og rom eller mellom ulike brukergrupper. Infrastruktur (veg, hyttefelt, turisthytter) er brukt inn i analysene som en indikator på menneskelig påvirkning. Men uten en beskrivelse av den dynamiske bruken av infrastrukturen, har det vist seg vanskelig å produsere presis kunnskap om tersklene for effekter av ferdsel på villrein. Denne type kunnskap er helt nødvendig for å kunne beskrive effektene ferdsel har på villrein mer presist. Ferdselens dynamiske egenskaper på areal og over tid er i rapporten beskrevet ved hjelp av en kombinasjon av ulike metoder. I rapporten presenteres også data på folks (lokale, hytteeiere, tilreisende) meninger og holdninger til ulike sider av forvalt-ningen av Hardangervidda. Vi oppsummerer de ulike datasettene som til sammen gir en helhetlig beskrivelse av ferdselen på Hardangervidda. Dette inkludere data fra tellerne, spørreundersø-kelser, STRAVA, statistikk, både sommer og vinter. Dataene presenteres i all hovedsak deskrip-tivt. Vi konkluderer med en tredelt geografisk sonering av Hardangervidda basert på segmenterings-analyse som bygger på atferdsteori, arealbruk og respons på forvaltningstiltak; 1) Dagstur, 2) Langtur på merka sti, og 3) Langtur utenfor merka sti. De som er på langtur er delt inn i to grup-per, ut ifra grunnleggende forskjeller i arealbruk. I dagstursonen er det stor tetthet av infrastruktur for friluftsliv og turisme, turfolket her følger hovedsakelig eksisterende infrastruktur, og som det er forholdsvis enkelt for forvaltningen å styre ferdselen med et sett av virkemidler. Villreinen viser en arealunnvikelse i dagstursonen, og det er viktig at dagstursonen ikke utvides i fremtiden. Langtur på merka sti mellom turisthyttene er spesielt utpreget på Hardangervidda, og slike line-ære strukturer kan gi barriereresponser på villreinen ved for mye folk. Det er stor aksept blant både tilreisende og lokale for å legge om merka stier der det er stor konflikt mot villreinen, også nedlegging av stier har stor aksept i lokalsamfunnene. Den siste sonen, langtur utenfor merka sti, dekker store arealer på Hardangervidda og fungerer både som refugier for villreinen og area-ler for spredt bruk blant de lokale og blant et segment av de tilreisende som søker seg utenfor sti. I denne sonen er det ikke ønskelig med mer tilrettelegging, samtidig som det er et mål å redusere motorferdsel og innvilga dispensasjonssøknader til et minimum. Om vinteren bruker vi de samme sonene, men da er det oppkjørt skispor og stikka løype som danner nettverket.

Gundersen, V., Selvaag, S. K., Dokk, J. G., Wold, L. C., Romtveit, L., Rauset, G. R., van Moorter, B., Strand, O., Holter, T., Singsaas, M. and Mossing, A. 2021. Human use of Hardangervidda wild reindeer range – Number of users and distribution by area over time. NINA Rapport 1909. Norwegian Institute for Nature Research. The main goal with this report is to describe and analyze the main human activities and presence at Hardangervidda wild reindeer range. This applies to both knowledge that helps to understand the user of the area and factors that affect what the user consider to be a “good” experience, as well as humans as a disturbance component on the wild reindeer (Rangifer tarandus tarandus). A large body of existing knowledge and results from other wild reindeer ranges in Norway sum up an important fundament for measuring the large and complex Hardangervidda area. There is among others evidence that human disturbance factors such as the presence of infrastructures and human use of these infrastructures both within and in the fringe of wild reindeer areas produce substantial changes in wild reindeer behavior and habitat use. But to make these analyzes for the Hardangervidda range, it is necessary with contextual and detailed knowledge on how human presence varies in time and space, and not least how the users of the area respond to any mitigating measures. This report must be read with the realization that there are many different sources of change within themes such as land use-protection dilemmas, and that management is moving into a more goal-oriented and adaptive practice as compared to earlier top-down regulation-oriented management strategies. Similarly, as the concept of protected areas is shifting from “total protection” to “sustainable use”, a much deeper understanding of reindeer ecology and response to anthropogenic disturbance is urgently needed to support sustainable and more flexible management strategies in wild reindeer areas. This is particularly important and challenging as current political strategies aim at increasing the commercial exploitation of protected areas while preserving suitable wild reindeer habitat, e.g. tourism branding, visitor strategies. For this aim, a more specific and comprehensive understanding of reindeer responses and/or avoidance behavior to barriers and other anthropogenic disturbance factors is needed. This requires more contextual knowledge of human use of the Hardangervidda area. Studies of wildlife responses to human disturbance have previously treated human activity largely as a factor of constant magnitude. More nuanced approaches considering anthropogenic disturbance as a variable varying in time, space, intensity and quality have rarely been adopted. However, without precise information on the dynamic use of infrastructures and recreational areas it has been difficult both to define a causal relationship between disturbance factors and wild reindeer behavior, and to assess cumulative effects of different sources of anthropogenic disturbance. Such knowledge is absolutely necessary in order to fulfill the management goals of sustainable land use with respect to reindeer populations. This report illustrates how spatiotemporal human use can be described by different measurement methods. We summarize the various data sets which together give as complete a picture of the human use of the Hardangervidda area as possible. This includes data from the automatic counters, records of walking routes in surveys, STRAVA data, and other statistics both from summer and winter. We analyze some spatial structures of visitor profiles at the main entrances. Finally, we give a presentation of people's opinions and attitudes to the future management of the Hardangervidda, and implication for management whether you are a visitor, local inhabitant or own a second-home in the area. We conclude with a three-part geographical zoning of the Hardangervidda derived from segmentation analysis based on behavior theory, land use categories and human response to management measures; 1) Day trip, 2) Long trip on marked paths, and 3) Long trip off marked paths. Those who are on a long trip are divided into two groups, based on fundamental differences in space use. In the day trip zone, there is a high density of infrastructure for outdoor recreation and tourism, the hikers here mainly follow existing infrastructure, and it is relatively easy for the management authorities to control the traffic with a set of instruments. The wild reindeer show an area avoidance in the day trip zone. Long trips on marked paths between the tourist cabins are particularly pronounced on the Hardangervidda, and such linear structures can give barrier responses to the wild reindeer when reaching threshold values for number of people. There is great acceptance among both visitors and locals to move and remark trails where there is great conflict with the wild reindeer, also to remove paths has great acceptance in the local communities. The last zone, long trip off the marked paths, covers large areas on the Hardangervidda and serves both as refuges for wild reindeer and areas for dispersed use among the locals and among a segment of the visitors who seek solitude and wilderness experience. In this zone, no further facilitation is desirable, at the same time as it is a goal to reduce dispensation for vehicle traffic in the national park to a minimum. In winter, we use the same zones, but "marked path" had to be replaced by "groomed or pooled ski tracks”.