Show simple item record

dc.contributor.authorUlvund, Kristine
dc.contributor.authorMiller, Andrea L.
dc.contributor.authorMeås, Roger
dc.contributor.authorMjøen, Toralf
dc.contributor.authorRød-Eriksen, Lars
dc.contributor.authorFlagstad, Øystein
dc.contributor.authorEide, Nina E.
dc.contributor.authorLanda, Arild
dc.contributor.authorJackson, Craig R.
dc.date.accessioned2021-03-26T11:48:41Z
dc.date.available2021-03-26T11:48:41Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-426-4743-6
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2735717
dc.description.abstractUlvund, K., Miller, A.L., Meås, R., Mjøen, T., Rød-Eriksen, L., Flagstad, Ø., Eide, N.E., Landa, A. & Jackson C.R. 2021. Avlsprogrammet for fjellrev – Årsrapport 2020. NINA Rapport 1964. Norsk institutt for naturforskning. Avlsprogrammet for fjellrev ble opprettet i nåværende form i 2005 som et tiltaksbasert FoU-prosjekt på oppdrag fra Miljødirektoratet, for å bidra til bevaring av den kritisk utrydningstruede fjellreven i Norge. Programmet drifter avlsstasjonen på Sæterfjellet (Oppdal), med åtte store hegn i et naturlig fjellrevhabitat. Minst mulig håndtering av avlsdyrene og maksimering av trivsel er vektlagt. Programmet ble bygd på viltfangede valper med en geografisk spredning som speilet den genetiske variasjonen som var igjen i Norge og Sverige. Siden oppstarten er det hentet inn 32 viltfødte valper som avlsdyr til avlsstasjonen. I tillegg har 31 valper født i stasjonen gått inn i avl. Rekruttering av viltfødte valper er viktig for å opprettholde avlslinjene i stasjonen og av hensyn til å unngå negative effekter av avl i fangenskap. I 2020 ble to viltfødte valper fra Snøhetta-området rekruttert som nye avlsdyr. Minst 25 valper ble født på avlsstasjonen i 2020. Tap av et helt kull, bestående av syv valper, og ytterligere dødelighet i andre innhengninger reduserte årets produksjon til 14 valper. To valper ble rekruttert til avlsdyr, og 12 fjellrever ble satt ut i Reisa sør (Troms og Finnmark) i februar 2021. Siden 2006 har avlsprogrammet satt ut totalt 434 fjellrevvalper i ni forskjellige fjellområder i Norge. Programmet har lyktes med å både gjenopprette utdødde bestander og styrke andre delbestander. I løpet av 2020 ble det registrert minst 43 fjellrevkull i Norge og halvparten av disse ble registrert i områder hvor arten har blitt reetablert etter lokal utrydding. For å kunne måle etableringssuksess og reproduksjon hos fjellrever som settes ut har Avlsprogrammet årlig merket valper på hi i utvalgte fjellområder. Valpene blir merket med mikrochip og det tas en vevsprøve for DNA-analyse. I 2020 ble totalt 55 valper fanget og merket. Bruk av chiplesere i fôrautomatene gir gjennfangst av merka individene, som har gitt verdifull informasjon om overlevelse, reproduksjonssuksess og etablering, samt fjellrevens bruk av fôrautomater. En gjennomgang av metodene som bidrar til gjenfangst av individer viser at vi får langt mer igjen for systematisk innsamling av DNA-prøver gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev enn vi får gjennom chiplesere. Vær, vind og mørketid utfordrer også funksjonaliteten til de tekniske anleggene, og derigjennom behovet for tilsyn. I tillegg innebærer merkingen av valper en viss risiko og forstyrrelse av fjellrevene. Nye DNA-analysemetoder gir dessuten helt andre muligheter for å kartlegge slektskap og overlevelse, som styrker mulighetene til å følge individene uten å merke dem i felt. Som en konsekvens av dette vil vi fra nå av basere oss på den DNA-kartleggingen som gjøres gjennom overvåkingsprogrammet for fjellrev. Vi vil i tillegg bruke viltkamera til å kartlegge faktiske kullstørrelser i et utvalg av utsettingsområdene. Du kan følge fjellrevene i et av hegnene via «live streaming». Lenke til videostrømming er: http://www.nina.no/Forskning/Fjellrev/Avlsprogrammet-for-fjellreven_US
dc.description.abstractUlvund, K., Miller, A.L., Meås, R., Mjøen, T., Rød-Eriksen, L., Flagstad, Ø., Eide, N.E., Landa, A. & Jackson C.R. 2021. The arctic fox captive breeding program – Annual report 2020. NINA Report 1964. Norwegian Institute for Nature Research. The Arctic fox captive breeding programme was established in 2005 as part of an action-based research and development project, commissioned by the Norwegian Environment Agency. The project’s primary objective is to support ongoing conservation efforts for the critically endangered species in Norway. The programme runs a breeding station with eight large enclosures in natural Arctic fox habitat, situated at Sæterfjellet near the town of Oppdal. Emphasis is put on minimizing handling and maximizing animal welfare. The breeding stock comprises individuals captured from the remnant wild populations, thereby representing the remaining genetic variation in Norway and Sweden. In total, 32 pups have been recruited from the wild, and 31 have been recruited from litters born within the captive breeding programme. Recruitment from the wild promotes genetic variation in the breeding lines and reduces any potential negative effects of, or adaptation to, captivity. Two wild-caught pups from Snøhetta were recruited as new breeding animals in 2020. At least 25 pups were born at the breeding station in 2020. The loss of an entire litter comprising seven foxes, and additional isolated mortality events in other enclosures reduced the number to 14. After recruiting two offspring as breeding stock, twelve arctic foxes were released in Reisa sør (Troms and Finnmark) in February 2021. Since 2006, the breeding programme has released a total of 434 arctic foxes in nine different mountain areas in Norway. The programme has successfully reestablished locally extinct populations and increased numbers in others. During 2020, at least 43 litters were recorded. Half of these occurred in areas from which the species had become locally extinct, highlighting the contribution of the breeding programme to the species’ conservation. Foxes released in the wild have been monitored post-release to assess whether they settle in the release sites, survive and reproduce. Offspring from adults originating from the breeding programme were trapped and microchipped each summer, during which time a DNA sample was collected. During 2020, a total of 55 pups were captured and microchipped. The use of microchip readers attached to supplementary feeding stations has provided valuable information on survival, reproductive success and establishment, as well as the animals’ use of supplementary feeding stations. Non-invasive DNA analyses from faecal material has proved to be a reliable and cost-effective monitoring technique that provides more information than the microchip readers. Harsh climatic conditions and limited daylight during the winter months (no solar power) reduced the functionality of the readers, and increased the need for maintenance. Furthermore, capture and microchipping entails some degree of risk and disturbance to the foxes. DNA analyses additionally facilitate studies of relatedness between known individuals without having to handle them. As a consequence, as from 2021, DNA monitoring will replace the earlier surveillance methodologies. Litter sizes will instead be determined using camera-traps deployed at den sites. Follow the foxes via live streaming: http://www.nina.no/Forskning/Fjellrev/Avlsprogrammet-for-fjellreven_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1964
dc.subjecttiltaken_US
dc.subjectbevaringen_US
dc.subjectavl og utsettingen_US
dc.subjectoverlevingen_US
dc.subjectreproduksjonen_US
dc.subjectarctic foxen_US
dc.subjectconservationen_US
dc.subjectcaptive breedingen_US
dc.subjectreintroductionen_US
dc.subjectannual report 2020en_US
dc.subjectsurvivalen_US
dc.subjectreproductionen_US
dc.titleAvlsprogrammet for fjellrev – Årsrapport 2020en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber42en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1863]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record