Overvåking av effekter av tiltak for truet natur. Strategier, kostnader og prioriteringer

Abstract

Evju, M., Pedersen, B., Sydenham, M.A.K. & Framstad, E. 2021. Overvåking av effekter av tiltak for truet natur. Strategier, kostnader og prioriteringer. NINA Rapport 1975. Norsk institutt for naturforskning. Norge har en målsetning om at utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres. De fleste truede arter og naturtyper er avhengige av tiltak for å oppnå og opprettholde populasjoner og forekomster med god tilstand. For å kunne innrette tiltak på en kostnadseffektiv måte og vurdere utviklingen for truede arter og naturtyper trengs overvåking. Gitt begrensede midler til overvåking, det store mangfoldet av truet natur og variasjonen av tiltak som settes i verk for å ta vare på truet natur, har Miljødirektoratet behov for et mer spesifikt grunnlag for å vurdere hvordan miljøforvaltningen best kan implementere effektovervåkingen. Denne rapporten diskuterer ulike strategier for effektovervåking. Den tar utgangspunkt i NINA Rapport 1816, som presenterer et metodisk rammeverk for overvåking av effekter av forvaltningstiltak, forankret i et konsept for adaptiv overvåking. Vi diskuterer hvordan optimal overvåking kan forenkles til minimumsovervåking, som kan være en kostnadseffektiv strategi for å få overordnet forståelse av effekter av tiltak. Konkrete opplegg for overvåking av effekter av forvaltningstiltak blir presentert for elleve prioriterte arter og sju utvalgte naturtyper. For å utarbeide overvåkingsopplegg ble det utarbeidet en mal for å sammenstille bakgrunnsinformasjon. Malen tok utgangspunkt i det konseptuelle rammeverket for effektovervåking. To parallelle opplegg er gitt for hver art/naturtype: et optimalt opplegg (det best tenkelige) og et minimumsopplegg, som tar sikte på å fange opp de viktigste effektene av de viktigste tiltakene. Overvåkingsoppleggene er kostnadsberegnet. Vi foreslår tre hovedkriterier for prioritering av effektovervåkingsprosjekter: (1) Dekkes arten/naturtypen av eksisterende overvåking? (2) Hvor god kunnskap har vi om tiltakets effekt for artens/naturtypens bevaringstilstand? Har vi god nok kunnskap til å skalere/gjennomføre tiltaket på en slik måte at effekten på arten/naturtypen er optimal? (3) Hvor stor betydning har det for arten/naturtypens bevaringstilstand å øke kunnskapsgrunnlaget om tiltakets effekt? Hvor viktig er riktige tiltak for å sikre artens/naturtypens bevaringsstatus på kort sikt? I tillegg kommer et kriterium om kostnader og gjennomføring: (4) Hvor ressurskrevende vil gjen-nomføring av overvåking være? Hvor tungt kostnader bør veie i en prioritering, må ses i sammenheng med kunnskapsbehov og betydningen av bedre kunnskap for arten/naturtypen. Kriteriene er utformet som et beslutningstre som forvaltningen kan bruke som en grovsortering når begrensede midler skal fordeles på et sett overvåkingsprosjekter. Miljødirektoratet bør utarbeide en helhetlig plan for forvaltning av truet natur. En slik plan bør omfatte en samlet, prioritert plan for hvilke arter og naturtyper som bør prioriteres for tiltak, hvilke tiltak som bør gjennomføres og i hvilket omfang (hvor mange og hvilke forekomster) og hvordan overvåking av effekter av tiltak skal gjennomføres. En helhetlig plan vil forenkle prosessen med å designe en kostnadseffektiv effektovervåking og gjøre det enklere å prioritere mellom ulike arter/naturtyper og tiltak. Dette prosjektet synliggjør imidlertid det store avviket mellom hva som signaliseres av tilgjengelige ressurser til effektovervåking, og hva som kreves for å få på plass selv et minimum av meningsfylt overvåking.

Evju, M., Pedersen, B., Sydenham, M.A.K. & Framstad, E. 2021. Monitoring of effects of management actions for threatened nature. Strategies, costs and prioritizations. NINA Report 1975. Norwegian Institute for Nature Research. Norway aims at improving the development of threatened and near threatened species and nature types. Most threatened species and nature types depend on active management actions to secure and sustain populations and occurrences with good conditions. To plan for cost-effective management actions and assess the development of threatened species and nature types, monitoring is required. Given limited funding of monitoring, the large diversity of threatened nature, and the range of actions implemented to conserve threatened nature, the Norwegian Environment Agency is in need of a more specific knowledge base for assessing how to implement monitoring of effects of management actions. This report discusses strategies for monitoring of management action effects. It is based on NINA Report 1816, that presents a methodological framework for such monitoring, anchored in a concept of adaptive monitoring. We discuss how optimal monitoring can be simplified to minimum monitoring, which could be a cost-effective strategy for acquiring general understanding of management action effects. Concrete projects for monitoring are presented for eleven priority species and seven selected habitat types. To prepare monitoring projects, a template for compilation of necessary information was developed, based on the conceptual framework. Two parallel projects are presented for each species and nature type: an optimal project (best practice) and a minimum project aimed at capturing the most important effects of the most important actions. The monitoring projects are cost assessed. We suggest three main criteria for prioritizing effect monitoring projects: (1) Is the species/nature type covered by existing monitoring? (2) How good knowledge do we have on the management action’s effect for the conservation status of the species/nature type? Is the knowledge sufficient to scale/carry out the action in such a way that the impact on the species/nature type is optimal? (3) How important is it for the conservation status of the species/nature type to improve the knowledge base on the management action effect? How important are correct actions for sustaining the conservation status in the short term? Additionally, a criterium on costs and implementation is included: (4) How resource demanding will the implementation of monitoring be? How much weight to put on costs in a prioritization must be assessed in relation to the need of knowledge and the importance of improving knowledge for conservation status. The criteria are compiled in a decision tree that the management authorities can use as a primary sorting when limited funds are to be distributed to a set of monitoring projects. The Environment Agency should develop an integrated plan for management of threatened nature, encompassing a consolidated plan for species and nature types to be prioritized for management actions, which actions should be implemented, and how monitoring should be carried out. An integrated plan would facilitate the process of designing cost-effective monitoring projects and make it easier to prioritize between different species and nature types. This project reveals, however, the great gap between what is signaled to be available resources for monitoring, and what is required to establish even a minimum of knowledge generating monitoring.