Show simple item record

dc.contributor.authorSolberg, Erling J.
dc.contributor.authorRolandsen, Christer M.
dc.contributor.authorHeim, Morten
dc.coverage.spatialTrøndelagen_US
dc.date.accessioned2021-03-25T09:27:06Z
dc.date.available2021-03-25T09:27:06Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-426-4757-3
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2735426
dc.description.abstractSolberg, E.J., Rolandsen, C.M. og Heim, M. 2021. Bestandsutvikling og avskyting av elg i Stjørdal og Meråker. Evaluering av måloppnåelse og forslag til videre forvaltning. NINA Rapport 1979. Norsk institutt for naturforskning. Den praktiske hjorteviltforvaltningen i Norge gjennomføres nå i stor grad av jaktrettshaverne og jegerne med bakgrunn i en kommunalt godkjent bestandsplan. Som et ledd i denne prosessen skal kommunene etablere et sett med forvaltningsmål for sine hjorteviltbestander og gjennomfører regelmessig evaluering av bestandsutvikling og måloppnåelse. I denne rapporten har vi eva-luert utviklingen i og forvaltningen av elgbestanden i kommunene Stjørdal og Meråker. I tillegg gir vi noen faglige råd med hensyn til videre forvaltning. Elgbestanden i de to kommunene har en kondisjon under gjennomsnittet i norske elgkommuner, og befinner seg i dag på et historisk lavt nivå etter at slaktevekter og rekrutteringsrater (andel ku med kalv, tvillingrater) har vist en vedvarende negativ trend gjennom tre tiår. Dette gjelder særlig i Stjørdal kommune, der slaktevektene i alle aldersgrupper har sunket med 10–20 % siden tusenårsskiftet. Samtidig er bestandstettheten i kommunen fortsatt høy til tross for en reduksjon de siste 15 årene. Den samme utviklingen ser vi også i Meråker, men den er noe forsinket i forhold til utviklingen i Stjørdal. I Meråker er også bestandstettheten før jakt lavere enn i Stjørdal, men kommunen består av mer høyereliggende og lavproduktiv skogsmark. Vi antar dessuten at Meråker mottar et netto antall trekkelg fra Sverige, og at disse fører til økt konkurranse om beiteressursene vinterstid. I samsvar med den høye bestandstettheten, er beitetrykket høyt i begge kommuner, og tendensen har vært økende de siste 10 årene. Samtidig har det vært en nedgang i andelen ungskog, og dermed antallet trær og busker innenfor beitehøyde for elgen. En slik utvikling fører til at antallet beitetrær pr. elg forblir lavt til tross for bestandsreduksjonen de siste årene. Dersom mengden mat tilgjengelig pr. elg ikke øker, har vi grunn til å tro at elgens bestandskondisjon vil fortsette å synke i begge kommuner. I Stjørdal er siste planperiode nettopp avsluttet (2015–2020), mens Meråker fortsatt har to år igjen (2017–2022). I planperioden har begge kommuner oppnådd en målsatt reduksjon i kjønnssammensetning (til 2 ku sett pr. okse) og i Stjørdal har man klart å redusere bestanden i samsvar med målsettingen. Motsatt har det vist seg vanskelig å oppnå en ønsket stabilisering og økning av slaktevekter og kalverekruttering, og antallet fallvilt av elg er fortsatt høyere enn planens målsettinger i Meråker. Antallet fallvilt registrert i Meråker vil sannsynligvis forbli høyt med mindre det iverksettes effektive tiltak rundt jernbanen. I tillegg kan det være et tiltak å utsette hele eller deler av jaktuttaket til sent i jakta, og samtidig øke det generelle jakttrykket. Dette kan føre til økt beskatning av elg som trekker inn fra Sverige og/eller nabokommuner, og en reduksjon i vinterbestanden og dermed antallet elg som omkommer på veg og jernbane. Dersom forvaltningen har som mål å ha høye vekter og rekrutteringsrater i bestanden, kreves det en bestandstetthet som tillater mye høykvalitetsmat pr. individ. Reduksjonen i bestandstetthet er i samsvar med et slikt mål, men det er tvilsomt om bestandene er redusert tilstrekkelig til at vekter og rekrutteringsrater vil øke i årene som kommer. For å nå målet anbefaler vi at elgbestandene reduseres i begge kommuner i neste planperiode, og mest i Stjørdal. Bestandstettheten er fortsatt historisk høy i begge kommuner, og i Stjørdal er tettheten av elg langt over gjennomsnittet for norske kommuner. Vi har derfor ingen grunn til å forvente økning i bestandskondisjon dersom bestanden holdes på dagens nivå. Med bakgrunn i de kommunale målene, anbefaler vi at bestanden reduseres i begge kommunene til et nivå tilsvarende omkring 50 % av bestandsstørrelsen ved bestandstoppen. I Stjørdal betyr det en bestand som kan tilby et vedvarende uttak på ca. 200 elg pr. år, mens det i Meråker vil tilsi et uttak på ca. 70 elg. Dette forutsetter at kjønnsraten holdes på dagens nivå (ca. 2 kyr sett pr. okse) og at avskytingsprofilen er som før (stor andel kalv). I Meråker vil det framtidige uttaket være svakt under jaktuttaket av elg i 2020, mens det framtidige uttaket vil utgjøre omtrent 50 % av siste års uttak i Stjørdal. Vi anbefaler ingen store forskjeller i forvaltningsregime mellom vald og jaktfelt innen de to kommunene. I begge kommunene er det noe varierende status og utvikling i bestandstetthet og avskyting mellom jaktfelt, og det samme er tilfelle med hensyn til kalverekruttering og slaktevekter. De mest systematiske forskjellene er tendensen til høyere kalveproduksjon i de ytre delene av Stjørdal, der slaktevektene også er høyere. I jaktfelt med høyere kalveproduksjon kan man tillate et større jakttrykk (lavere minsteareal), men vi ser ingen grunn til at bestanden bør reduseres mer i disse områdene enn ellers i kommunen. For å oppnå den anbefalte utviklingen anbefaler vi kommunene å etablere et sett med operative forvaltningsmål som enkelt lar seg måle og evaluere i etterkant. Disse bør primært inkludere et mål på bestandens tetthet, for eksempel målt som antall elg sett eller felt pr. jegerdag, og et mål på bestandens kjønnssammensetning (eks. antall ku sett pr. okse). Målene kan uttrykkes som en gitt verdi bestanden bør holdes under eller over, eller et intervall bestanden bør holdes innenfor. I ulike vald og bestandsplanområder kan man benytte det samme forvaltningsmålet for kjønnssammensetning, mens forvaltningsmålet for bestandstetthet bør tilpasset individuelt da nødvendig jaktinnsats pr. elg felt vil variere med erfaring, jaktforhold og minsteareal.en_US
dc.description.abstractSolberg, E.J., Rolandsen, C.M. og Heim, M. 2021. Population dynamics and harvest of moose in Stjørdal and Meråker municipalities. NINA Report 1979. Norwegian Institute for Nature Research. The management of moose and deer is by now mostly carried out by the landowners (the hunting rights holders), if they can show to a population management plan that has been approved by the municipality. As part of this process, the municipality should first establish a set og management goals for their moose and deer populations and then regularly evaluate the population development and goal achievement. In this report, we have evaluated the moose population development and the goal achievement in the two municipalities Stjørdal and Meråker in central Norway. The moose population condition in the two municipalities is below average, and the agespecific carcass masses and recruitment rates (share of cows with calves, twin rates) show a negative trend. This is particularly so in Stjørdal, where the average carcass mass in all age groups have declined by 10–20 % during the last 15 years. We notice a similar decline in Meråker, but a bit delayed relative to Stjørdal. In Meråker, the primary production and carrying capacity also seems to be lower, which can explain the decline in population condition at a lower pre-harvest population density than in Stjørdal. We suspect that there is a net inflow of moose to Meråker in early winter, from across the border to Sweden, leading to increasing density-dependent food limita-tion. In accordance with the relatively high moose density, there is a high browsing pressure in both municipalities and it seems to have increased during the last 10 years. In the same period, there has been a decline in the proportion young forest stands, and thus a decline in the density of trees within browsing range of moose. This negative trend in rejuvenating forest may have worked against the potential positive effect of population reduction in the last 15 years, and may suggest that the moose population condition will remain low or decline even more unless the food per moose is not improved. In the population management period, both municipalities were able to reach their goal of improving the population sex ratio (to about 2 adult females per male) and in Stjørdal they managed to reduce the moose population to the goal of 0,5 moose seen per hunterday. In contrast, the management were not able to stabilise or increase the age specific carcass masses and calf recruitment rates, and in Meråker the number of traffic killed moose are still way higher than their management goal. The relatively high number of moose killed in traffic in Meråker may be due to an influx of migratory moose during winter and could partly be remedied by increasing the harvest of moose in late autumn, after the autumn migration. To increase the population condition (body mass and recruitment rates), the management need to improve the food per moose in the population. The recent reduction in moose density is in accordance with such a goal, but we believe the population needs to be reduced even more to achieve improved population condition. In the next management plan period, we therefore suggest that the annual harvest should be high in both municipalities to continue the reduction in moose density. In both municipalities, the moose density is still at a historically high level, and in Stjørdal the density is far higher than the average density in Norwegian municipalities. In both municipalities we suggest that the moose density should be reduced to about 50 % of the density recorded at the population peak during the last 20 years. In addition, the sex ratio should be kept at the current level (2 females per male) and sex and age structure of the harvest should be as in the most recent years. At this level, the sustainable annual yield will be about 200 moose in Stjørdal and 70 moose in Meråker. This is about half of the harvest in the most recent year in Stjørdal and just below the recent harvest in Meråker (75 moose). However, it is still unclear whether the harvest in Meråker is high enough to keep the population at a stable level. To be able to reach the desired population development, we recommend that both municipalities establish a set of operational management goals for the next planning period that can be easily measured and evaluated afterwards. These should primarily include a goal regarding the population density, for example expresses as the number of moose seen or killed per hunting day, and a goal regarding the population sex structure (e.g. the number of seen cows per bull). The goals can be expressed as a given maximum value, minimum value, or as an interval that the population or sex ratio should vary within.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1979
dc.subjectAlces alcesen_US
dc.subjectbestandskondisjonen_US
dc.subjectbestandsplanen_US
dc.subjectbestandsstørrelseen_US
dc.subjectelgen_US
dc.subjectevalueringen_US
dc.subjectlokal elgforvaltningen_US
dc.subjectevaluationen_US
dc.subjectlocal moose managementen_US
dc.subjectmooseen_US
dc.subjectpopulation conditionen_US
dc.subjectpopulation management planen_US
dc.titleBestandsutvikling og avskyting av elg i Stjørdal og Meråker. Evaluering av måloppnåelse og forslag til videre forvaltningen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber53en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1877]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record