Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHolthe, Espen
dc.contributor.authorBerg, Marius
dc.contributor.authorKanstad-Hanssen, Øyvind
dc.contributor.authorAmbjørndalen, Vegard
dc.contributor.authorJensås, Jan Gunnar
dc.contributor.authorBjørnå, Thomas
dc.contributor.authorLo, Håvard
dc.coverage.spatialVefsnaen_US
dc.date.accessioned2021-03-05T09:19:29Z
dc.date.available2021-03-05T09:19:29Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-426-4729-0
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2731782
dc.description.abstractHolthe, E., Berg, M., Kanstad-Hanssen, Ø., Ambjørndalen, V., Jensås, J. G., Bjørnå, T. & Lo, H. 2021. Fiskebiologiske undersøkelser i Vefsna, 2020. NINA Rapport 1951. Norsk institutt for naturforskning. I august 2020 ble det utført kvantitativt elektrisk fiske av ungfisk på tre stasjoner nedstrøms Laksforsen, og 12 stasjoner oppstrøms Laksforsen. Nedstrøms Laksforsen var tettheten av laksunger, både av årsyngel og eldre laksunger til dels mye høyere enn på 1970-tallet, og de høyeste som er funnet siden reetableringsprosjektet startet i 2013. Samlet tetthet av laksunger på de tre stasjonene nedstrøms Laksfors var på 119 individer per 100 m2. Tettheten av årsyngel av laks nedstrøms Laksforsen vurderes som moderate (57 individer per 100 m2), mens tetthetene av eldre laksunger vurderes som høye (62 individer per 100 m2). Etter 2017 er det ikke satt ut laks-unger nedstrøms Laksfors, og tetthetene i 2020 er derfor et resultat av naturlig rekruttering. Tettheten av årsyngel av ørret vurderes i 2020 som lave, men er samtidig høyere enn tettheter som ble funnet på de samme stasjonene på 1970-tallet.Tettheten av eldre ørretunger var svært lav nedstrøms Laksfors i 2020. Samlet tetthet av ørretunger nedstrøms Laksfors var på 36 individer per 100 m2. På de 12 stasjonene oppstrøms Laksforsen ble det beregnet 42,1 laksunger og 27,5 ørretunger per 100 m2. For laksunger tilsvarer dette en nær dobling sammenliknet med 2019. Tettheten av årsyngel av laks var da 21,2 individer per 100 m2, mens tettheten av årsyngel av ørret var på 24,4 individer per 100 m2. Sammenliknet med tetthetsdata oppstrøms Laksforsen fra 1975-1978 er tettheten av årsyngel på stasjoner i de samme vassdragsavsnittene fra 2020 en del høyere, mens tetthet av eldre laksunger er noe lavere enn det som ble registrert på 1970-tallet. En må her ta i betraktning at det kun er, og kun skal være, naturlig produserte ett og toåringer i tillegg til utsatt ungfisk oppstrøms Laksfors, slik at den samlede tettheten sannsynligvis vil øke når en i årene fremover får representasjon av én til to flere årsklasser av naturlig produserte laksunger i fangstene fra det elektriske fisket. Data fra det strandnære el-fisket på 1970-tallet er sannsynligvis ikke direkte sammenlignbart med nyere data fra el-fiske. El-fiskeapparatene var ikke like effektive, og hver stasjon ble fisket kun to ganger. Det er derfor nærliggende å tro at el-fisket som praktiseres i dag, også ville gitt høyere tettheter på 1970- tallet enn det tallgrunnlaget vi har tilgjengelig. All utsatt fisk er merket med et fargestoff på øyerognstadiet (Alizarin). Dette gjør det mulig å spore merket fisk på senere livsstadier og skille utsatt og naturlig produsert fisk. Otolittanalyser viste at andel utsatt laks blant årsyngel oppstrøms Laksforsen var på 34 %, og blant ettåringene var merkeandelen 73 %. Samlet merkeandel var på 45 %. Disse tallene er omtrent like med det som ble funnet i 2019. Imidlertid er det sannsynliggjort at det i øvre deler av Austervefsnasystemet, har vært mindre naturlig gyting i 2019, enn det var i årene 2017 og 2018. Det er kun funnet to naturlig produserte årsyngel på de fem øverste stasjonene i denne delen av vassdraget. Ovenfor Storforsen i Svenningelva ble det i 2020 ikke funnet naturlig produserte årsyngel av laks i det innsamlede otolittmaterialet. Ut fra andeler naturlig produsert laks i øvre deler av Svenningelva, antas det at Storforsen fungerer som et periodevis hinder for laks og sjøørret, der fisk på bestemte vannføringer og temperaturer ikke klarer å forsere fossen. Merkeandelene hos årsyngel av laks fanget i Susna og Unkra viser at det heller ikke i dette vassdragsavsnittet har kunne vært særlig stor oppgang av gytefisk i 2019. Otolittanalyser og skjellanalyser av 109 voksne lakser fanget i Vefsna i 2020 viste at omtrent 44 % var utsatt fisk fra genbanken. Disse fiskene ble fanget i fisketrappa i Laksforsen samt Vefsna nedstrøms Laksforsen. Om en kun ser på fisk som ble avlivet i fisketrappa i Laksforsen, var andelen utsatt fisk hele 64 %. Voksen fisk med merker fanget i 2020 stammer fra tidligere års utsett av egg, yngel, ungfisk og smolt nedstrøms Laksforsen. Laksunger (med merke) utsatt oppstrøms Laksforsen vil sannsynligvis ikke bidra i særlig grad til voksenfiskbestanden før i 2021/2022. Det er sannsynlig at den høye merkeandelen som en finner på avlivet fisk fra fisketrappa kan skyldes at all utsatt smolt i Vefsna ble satt ut i Laksforskulpen nedstrøms trappa. Høy merkeandel på avlivet fisk i fisketrappa, kan derfor muligens tilskrives en «homing-effekt». Av 30 utsatte fisk fanget i fisketrappa har halvparten av disse en smoltalder på ett år, noe som forsterker teorien om at utsatt smolt søker tilbake til dette området. At en stor andel av fisken som vandrer opp over Laksforsen stammer fra genbanken er en ønsket effekt i reetablerings-prosjektet, siden det er et mål at laks produsert i genbanken skal dominere i vassdraget. Hos voksen laks som ble fanget i Vefsna i 2020 var tilveksten i sjøen bedre for naturlig produsert enn for utsatt fisk, men dårligere enn hva tilveksten var på 1970-tallet. Likevel er tilvekst i sjøen mel-lom 2019 og 2020 langt bedre enn den var i perioden 2014-2018. I oktober 2020 ble det ved gytefisktellinger registrert 1 231 voksne lakser, og 1 904 voksne sjøørreter på den 15 kilometer lange strekningen mellom Laksforsen og Kvalforsen Dette tilsvarer en relativ tetthet på om lag 82 lakser og 126 gytemodne sjøørreter per kilometer elvestrekning. Dette er en nedgang fra 2019, og en betydelig reduksjon siden 2017, da det ble observert 285 lakser og 179 sjøørreter per kilometer på samme elvestrekning. Gytebestandsmålet nedstrøms Laksfors ble med stor sannsynlighet ikke oppnådd i 2020. Den estimerte måloppnåelsen lå på mellom 54 % og 78%. Fisketrappa i Laksforsen ble åpnet den 07. juli 2020 og var åpen til den 01.oktober samme år. Telleren som er montert i fisketrappa var imidlertid ute av drift i til sammen 20 dager i perioden, noe som vanskeliggjør vurderinger på total oppgang i 2020. Ved analyse av videoopptak i perioden fisketelleren var operativ, gikk det opp 1 111 fisk fordelt på 609 laks og 474 sjøørret, 21 fisk kunne ikke bestemmes til art, og sju av fiskene var røyer. I og med at telleren ikke fungerte i en periode på til sammen 20 dager er dette å betrakte som absolutte minimumstall. Høsten 2020 ble det gjennomført gytefisktellinger på åtte utvalgte delstrekninger oppstrøms Laksfors. Det ble ikke gjort observasjoner av hverken laks eller sjøørret på tre delstrekninger oppstrøms Storforsen i Svenningelva. På strekningen nedstrøms Pandtalsfossen i Susna ble det observert kun to laks, mens det på en strekning nedstrøms samløpet med Unkra ble observert tre laks og 25 sjøørret. Nedstrøms Storforsen i Svenningelva ble det observert 34 laks og 31 sjøørret. Mellom Kvannholet, nedstrøms Storforsen, og Trofors ble det observert 33 laks og 90 sjøørret, mens det på strekningen fra Fellingforsen til Gluggvasshaug ble det observert 154 laks og 164 sjøørret. Det var dermed noe opphopning av fisk nedstrøms både Storforsen og Felling-forsen, og begge fossene vurderes derfor som tidvise hinder for videre oppgang i 2020. Ut fra observasjoner ved gytefisktellingene oppstrøms Laksforsen er det sannsynliggjort at oppgangen av laks i Laksforsen har vært mindre i 2020 enn de foregående år.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1951
dc.subjectLaksen_US
dc.subjectSjøørreten_US
dc.subjectGytefisken_US
dc.subjectUngfisken_US
dc.subjectOvervåkingen_US
dc.subjectReetableringen_US
dc.subjectGyrodactylus salarisen_US
dc.subjectGenbanken_US
dc.titleFiskebiologiske undersøkelser i Vefsna, 2020en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber65en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [1874]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel