Show simple item record

dc.contributor.authorSolem, Øyvind
dc.contributor.authorUlvan, Eva Marita
dc.contributor.authorJensås, Jan Gunnar
dc.contributor.authorBergan, Morten André
dc.contributor.authorSaksgård, Randi
dc.contributor.authorHustad, Johnny
dc.contributor.authorGranmo, Geir Morten
dc.contributor.authorRognes, Torstein
dc.coverage.spatialGaula, Soknaen_US
dc.date.accessioned2021-03-01T17:16:07Z
dc.date.available2021-03-01T17:16:07Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-426-4727-6
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2731018
dc.description.abstractSolem, Ø., Ulvan, E.M., Jensås, J.G., Bergan, M.A., Saksgård, R., Hustad, J., Granmo, G.M. &. Rognes, T. 2021. Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget. Årsrapport 2020. NINA Rapport 1949. Norsk institutt for naturforskning I perioden 2013-2020 har status hos bestandene av sjøvandrende laksefisk i Gaulavassdraget blitt overvåket gjennom ungfiskundersøkelser i hovedstrengen av Gaula og i noen utvalgte sidevassdrag. I 2020 ble det gjennomført strandnært elektrisk fiske på 35 stasjoner, hvorav 27 stasjoner var plassert i hovedstrengen av Gaula. Stasjonsnettet i sidevassdrag besto av åtte stasjoner i Sokna. På grunn av underfinansiering av undersøkelsesprogrammet ble det ikke gjennomført ungfiskundersøkelser i Bua høsten 2020. Forekomsten av ungfisk av laks og aure i hovedstrengen av Gaula varierte, men det ble fanget både årsyngel og parr av laks på alle de 27 undersøkte stasjonene. Med unntak av stasjonene på elvestrekningen mellom Gåregrenda og Støren, var tetthetene av lakseparr noe av de høyeste som er registrert i perioden 2013-2020. På tross av dette var det betydelig lavere tetthet av lakseparr i nedre deler og på strekningen Gåregrenda-Støren, enn det var i øvre deler og på strekningen Støren-Gaulfossen. Med unntak av de to øverste områdene, var tettheten av årsyngel noe av det laveste som er registrert i pe-rioden 2013-2020. De høyeste tetthetene av årsyngel ble hovedsakelig funnet i midtre og øvre del av vassdraget. Det er derfor grunn til å anta at tettheten av lakseparr med unntak av de to øverste områdene vil avta noe i 2021. Gaulavassdraget sett under ett ble de høyeste tetthetene av laksyngel funnet i Sokna, og i Gaula mellom Hyttfossen og Gåregrenda. De høyeste tetthetene av lakseparr ble funnet i Sokna, og i Gaula på elvestrekningene Eggafossen-Gåregrenda og Støren-Gaulfossen. I tillegg til laks og aure ble det også fanget trepigget stingsild, fem ål (hvorav én i Sokna) og skrubbe i nedre del av Gaula. Tettheten av årsyngel av laks var gjennomgående høyere i Sokna enn i Gaula. Registrert tetthet var betydelig lavere i 2020 enn i rekordåret 2019, men fortsatt blant de høyeste tetthetene som er registrert i undersøkelsesperioden. Hos lakseparr var tetthet i Sokna den høyeste som er registrert i perioden. De høye tetthetene av lakseparr i 2020 og av årsyngel i 2019 viser derfor at det her er god sammenheng mellom registrert tetthet av årsyngel ett år og regisitert tetthet av parr året etter. Selv om det var en betydelig nedgang i tetthet av årsyngel fra 2019 var tettheten fortsatt jevnt over høy i 2020. Vi antar derfor at tetthetene av lakseparr i 2021 vil holde seg stabile eller gå litt ned på alle stasjoner i Sokna. Vinteren 2018 skjedde ved et uhell utslipp av svært basiske kjemikalier fra Soknedalstunnelen ut i Sokna. Oppfølgende undersøkelser våren, sommeren og høsten 2018 viste at tetthetene av lakseparr like nedstrøms utslippsområdet var betydelig lavere enn i foregående år. Også i områder noe lengre nedstrøms utslippsområdet var tetthetene de laveste som er registrert etter at undersøkelsene startet i 2014. I områder som ligger i større avstand fra utslippspunktet var det ikke samme negative utvikling i tetthet, og i 2019 og 2020 var tettheten av lakseparr på stasjonene nedstrøms utslippspunktet på samme nivå som før utslippet. Dessuten fulgte tetthetene på disse stasjonene samme trend som de andre stasjonene i sidevassdraget. Resultater fra ungfiskundersøkelser i perioden 2018-2020 understøtter tidligere vurderinger av at uhellsutslippet hadde vesentlige, midlertidige negative effekter på ungfiskbestanden i deler av Sokna. Undersøkelsene i 2020 viste i likhet med foregående år lavere forekomst av aure enn laks i Gaulavassdraget. Aureunger ble fanget på 24 av de 27 undersøkte stasjonene i Gaula, og på alle de åtte undersøkte stasjonene i Sokna. Samlet sett var tetthetene av aureunger svært lave, og ungfiskundersøkelsene viser dermed ingen positive tendenser i løpet av de siste årene. Situasjonen for sjøaurebestanden i Gaulavassdraget må derfor fortsatt betegnes som alvorlig. Midlere tetthet av aureunger var vesentlig lavere enn det som i senere år er funnet i andre større vassdrag med sjøvandrende laksefisk som Driva og Eira. Fortsatt er det svært mange sidebekker som ikke produserer fisk, som følge av oppgangsproblemer, forurensing, fysiske inngrep og andre menneskeskapte påvirkninger. For å styrke sjøaurebestandene, anses det derfor som viktig å gjennomføre tiltak i flere sidevassdrag, tilløpsbekker, kroksjøer og sideløp i Gaula, for å bedre oppgangsforhold, gytemuligheter og oppvekstsvilkår for sjøaurebestandene. Samtidig bør overvåkingsaktivitetene fortsette for å sikre gode data for å kvalitetssikre effekten av eventuelle tiltak, noe som sikrer et godt forvaltningsgrunnlag for sjøaure i Gaula. De lave tetthetene av lakseparr som er registrert i de nedre delene av Gaula i løpet av undersøkelsesperioden, tyder på at det i enkelte år er lav produksjon av laksesmolt i denne delen av Gaulavassdraget. Dette skyldes trolig flere faktorer som mangel på gytefisk, begrenset skjultilgang og redusert habitatkvalitet for ungfisk. Den om lag tre mil lange elvestrekningen utgjør en vesentlig del av Gaulas samlete produksjonsareal, og det er derfor viktig å få et best mulig grunnlag for å vurdere produksjonsevnen i dette området. For å få et bedre kunnskapsgrunnlag foreslås det å supplere strandnært elektrisk fiske med elektrisk båtfiske. Dette er en anerkjent måte å få samlet inn data og informasjon om dypere elveområder, som det ikke er mulig å undersøke med vading og bruk av bærbart utstyr. Elektrisk båtfiske gjør det mulig å undersøke et bredere spekter av de områdetypene som benyttes av ungfisk i store elver. Øvre halvdel av Gaula er svært viktige områder for å opprettholde den totale produksjonen av laks i vassdraget. For høy beskatning og økt avrenning fra tidligere gruvevirksomhet, kan være to av årsakene til de lave tetthetene som enkelte år har blitt registrert i denne delen av vassdraget. Det bør derfor vurderes å etablere et mer helhetlig undersøkelsesprogram for å undersøke om avrenning fra de nedlagte gruvene har økt. Et slik undersøkelsesprogram bør også inkludere bunndyrundersøkelser, da slike undersøkelser gir et bedre grunnlag for konklusjonene enn det øyeblikksbildet som en vannprøve gir. På elvestrekningen mellom Holta og Støren har tettheten av årsyngel av laks og lakseparr jevnt over vært lav i hele undersøkelsesperioden, uten at det er funnet noen klar årsak til dette. På denne strekningen har ikke rekordhøye tettheter av laksyngel i 2019 gitt økt tetthet av lakseparr i 2020. Kraftutbygging i midtre deler av Gaulavassdraget har gitt fraføring av vann på den aktuelle strekningen. Denne fraføringen av vann har resultert i en generell reduksjon i vanndekt areal, noe som har spesielt stor effekt i vinterhalvåret. Sokna bidrar betydelig til vannføringen i Gaula nedstrøms Støren, og kan dermed opprettholde høyere tettheter etter samløp med Gaula. I og med ungfiskundersøkelsene har en generell innretning, er det ikke mulig å gi et sikkert svar på årsaksforholdet. Imidlertid understøtter resultatene fra perioden 2013-2020 tidligere fiskebiologiske vurderinger om at det er et merkbart smolttap i Gaula som følge av vassdragsregulering. I tillegg til omfattende elektrisk fiske i Gaulavassdraget i åtte år, ble det i 2013 gjennomført skjul-målinger på alle ungfiskstasjoner samt for hver 500 meter på elvestrekningen mellom Gåre-grenda og Gimse bru. Med bakgrunn i oppnådde erfaringer fra Gaulavassdraget og nyere kunnskap fra regulerte laksevassdrag, bør det derfor gjennomføres nye undersøkelser, analyser og vurderinger av hvilke effekter reguleringsinngrepene har på fiskeproduksjonen i vassdraget.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1949
dc.subjectSidevassdragen_US
dc.subjectUngfisken_US
dc.subjectLaksen_US
dc.subjectSjøaureen_US
dc.subjectKartleggingen_US
dc.subjectOvervåkingen_US
dc.titleUngfiskundersøkelser i Gaulavassdraget. Årsrapport 2020en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber31en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1877]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record