Show simple item record

dc.contributor.authorSolem, Øyvind
dc.contributor.authorHavn, Torgeir Børresen
dc.contributor.authorBøe, Kristin
dc.coverage.spatialOppdal, Trøndelag, Sunndal, Møre og Romsdalen_US
dc.date.accessioned2021-02-26T12:36:05Z
dc.date.available2021-02-26T12:36:05Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2730674
dc.description.abstractSolem, Ø. og Havn, T.B. & Bøe Kristin. 2021. Ungfiskundersøkelser i Drivavassdraget. Årsrapport 2020. NINA Rapport 1950. Norsk institutt for naturforskning. Høsten 2020 ble ungfiskundersøkelser gjennomført på 22 stasjoner i Drivavassdraget. Stasjonene er spredt i anadrom del av vassdraget, og et utvalg av dem er brukt i tidligere undersøkelser. Formålet med undersøkelsene er å kartlegge og overvåke bestandene av ungfisk av laks og aure i Drivavassdraget, og kartlegge forekomsten av artshybrider. I tillegg følges utviklingen av Gyrodactylus salaris-infeksjonen på laksunger og artshybrider. Undersøkelsene er viktige for å få kunnskap om hvordan opprettelsen av fiskesperra ved Snøvassmelan i 2017 påvirker bestandene av laks og aure. Sperra ble opprettet for å redusere strekningen som skal behandles mot G. salaris. For å fjerne G. salaris på strekningen nedenfor fiskesperra er det planlagt å gjennomføre en fullbehandling av elva i 2022 og 2023 ved bruk av klor som tar livet av parasitten uten at fisken dør. I 2020 ble det gjort et prøveforsøk i Driva der klor over ca. 12 dager ble dosert ut på to punkter i hovedelva, i kraftverksvannet fra Driva kraftverk og i fire sidebekker. Ungfiskundersøkelsene ble gjennomført tre uker etter klorbehandlingen. Totalt ble det fanget 472 ungfisk av aure, laks og artshybrider under ungfiskundersøkelsen høsten 2020. Av disse var 44 laks, 419 aure og ni artshybrider. Alle artshybridene ble identifisert ved hjelp av genetiske analyser, og blant de ni hybridene var det tre årsyngel og seks parr (≥1+). Av laksunger ble det funnet årsyngel og ett-, to- og treåringer, hvorav årsyngel var mest tallrike. Det ble ikke funnet årsyngel eller ett- og toåringer av verken laks eller artshybrider på stasjoner oppstrøms fiskesperra i 2020. Dermed er det ikke noe som indikerer at voksen laks har klart å passere fiskesperra for å gyte etter at den ble etablert i 2017. Tettheten av laksunger var lav i hele vassdraget, med et gjennomsnitt på 1,6 årsyngel og 1,7 lakseparr per 100 m2. I området nedstrøms sperra var tettheten henholdsvis 4,9 og 5,0 årsyngel og lakseparr per 100 m2. Dette er en svak økning av lakseparr sammenlignet med 2019. På de fire stasjonene fra og med sperra (St. 11B) ned til Brooklyn bridge (St. 7) ble det fanget 24 lakseunger, hvorav hovedandelen (90 %) var ett og toåringer. Det ble kun funnet én G. salaris på én av disse laksungene, og den lave forekomsten kan trolig tilskrives klorforsøket tidligere på høsten. På de tre nederste elfiskestasjonene (St. 4-2B) hadde fisken høy forekomst av G. salaris, og i motsetning til området nedstrøms sperra (St. 11B-7), ble det bortsett fra en ettårig laksunge på stasjon 4, ikke funnet eldre laksunger enn årsyngel. Konsentrasjonen av klor i vannet har trolig vært lavere i denne delen av elva siden stasjonene ligger langt unna doseringspunktene. Årsaken til at det ble funnet flere lakseparr i øvre del av elva kan derfor være et resultat av at G. salaris infeksjonen har vært lavere her, slik at flere individer har overlevd. Til tross for dette er tettheten av laksunger fortsatt noe av det laveste som er registrert etter at G. salaris ble påvist i vassdraget, og tettheten av både årsyngel og lakseparr er svært lav sammenlignet med andre vassdrag i regionen fri for parasitten. De lave tetthetene av laksunger i Driva i 2020, både opp- og nedstrøms fiskesperra, tyder på at det ikke har skjedd noen vesentlig endring i vert-parasittforholdet mellom laks og G. salaris etter at parasitten ble introdusert til vassdraget på slutten av 1970-tallet. I 2020 var ungfiskbestanden av aure dominert av årsyngel og ettåringer både opp- og nedstrøms fiskesperra. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel og parr i vassdraget sett under ett var henholdsvis 14,1 og 12,6 individer per 100 m2. Tetthet av årsyngel var som i tidligere år svært lav oppstrøms sperra (5,4 individer per 100 m2), men den gikk også noe tilbake nedstrøms sperra sammenlignet med 2019 (32,8 mot 46,4 individer per 100 m2 i 2020 og 2019). Totalt for vassdraget var tetthet av årsyngel i 2020 det nest laveste som er registrert siden 1977. Tetthet av aureparr, delt i områdene opp- og nedstrøms fiskesperra, var henholdsvis 6,4 og 25,9 individer per 100 m2 i 2020. For områdene oppstrøms sperra var tettheten i 2020 på samme lave nivå som i 2019 (5,4 individer per 100 m2), mens områdene nedstrøms hadde en økning fra 2019 (16,1 individer per 100 m2). Det lave antallet årsyngel av aure ovenfor fiskesperra skyldes trolig at det i perioden 2017 - 2019 kun er årlig sluppet opp mellom 150 og 250 sjøaure forbi fiskesperra. Nedenfor fiskesperra kan opphopning av gytefisk av laks og aure ha virket negativt ved at gytegroper fra sjøaure i enkelte områder kan ha blitt gravd opp igjen av laks. En annen medvirkende faktor til nedgangen av tetthet av årsyngel nedstrøms sperra kan være effektkjøring av Driva kraftverk. Elfiskestasjoner som ligger på strekningen mellom Fale-brua og utløpet av kraftverket har jevnt over de senere år hatt lave tettheter av årsyngel av både laks og aure. Dette på tross av at det trolig har vært mer gytefisk av både laks og sjøaure i disse områdene i denne perioden sammenliknet med perioden før fiskesperra ble ferdigstilt. Tettheten av ungfisk av aure er i tillegg avvikende fra elfiskestasjoner lengre nedstrøms mot sjøen. Vannstandsmåleren ca. 11 km nedenfor Driva kraftverk viser at elva i perioder senkes med langt over de opptil 13 cm som er anbefalt i vannstandssenking per time. Trolig er senkningshastigheten enda raskere i områdene nært kraftverket, slik at virkningen på ungfisk, og da spesielt årsyngel, sannsynligvis er høyere i områdene mellom utløpet av kraftverket og Fale-brua. Dette prosjektet har imidlertid ikke til hensikt å undersøke hvilken effekt reguleringen av Driva har på ungfiskbestanden i vassdraget nedstrøms utløpet av kraftverket. En slik evaluering vil kreve mer omfattende undersøkelser av vannføring, vanndekt areal, ungfisk osv. Det anbefales derfor at dette følges opp med egne undersøkelser. Ungfiskundersøkelsene som er gjennomført i perioden 2010-2020 utgjør en sammenhengende tidsserie. Fortsatte undersøkelser vil kunne avdekke eventuelle effekter av opphopning av gytefisk nedenfor sperra. Ovenfor sperra skal undersøkelsene bekrefte at ingen laks har passert sperra og gytt, og at aurens rekruttering henger sammen med antallet gytefisk av sjøaure som slippes opp. En kontinuerlig overvåking i et stasjonsnett over tid er også viktig for å følge utviklingen i ungfiskbestandene. Dette gjelder spesielt for aure i delene av vassdraget ovenfor fiskesperra som nå knapt produserer ungfisk. Overvåkningen vil kunne gi verdifulle data med tanke på videre forvaltning av laks- og sjøaurebestanden i vassdraget. Selv om det fra 2018 ble iverksatt omfattende tiltak for å øke oppslipp av sjøaure over fiskesperra, er antallet fortsatt lavt. For å sikre en tilstrekkelig gytebestand av sjøaure anbefales det derfor at fredningen av sjøaure i elvefisket (innført for fiskesesongen 2017) videreføres, og at det eventuelt utvides til totalfredning av all fisk i elva etter 1. august for å redusere negative effekter av fang og slipp på sjøaurebestanden. Det anbefales også å vurdere utvide fredningen i sjø.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1950
dc.subjectSunndal og Oppdal kommuneen_US
dc.subjectDrivavassdrageten_US
dc.subjectLaks (Salmo salar)en_US
dc.subjectAure (Salmo trutta)en_US
dc.subjectArtshybrider laks x aureen_US
dc.subjectGyrodactylus salarisen_US
dc.subjectKartleggingen_US
dc.subjectUngfiskbestanden_US
dc.subjectFiskesperreen_US
dc.subjectKlorbehandlingen_US
dc.subjectKraftreguleringen_US
dc.titleUngfiskundersøkelser i Drivavassdraget. Årsrapport 2020en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480en_US
dc.source.pagenumber26en_US
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-1928|2021en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1877]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record