DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2020

Abstract

Flagstad, Ø., Kleven, O., Brandsegg, H., Spets, M. H., Eriksen, L. B., Andersskog, I. P. Ø., Johansson, M., Ekblom, R., Ellegren, H. & Brøseth, H. 2021. DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2020. NINA Rapport 1956. Norsk institutt for naturforskning. Genetiske analyser er implementert som et viktig verktøy i rovviltovervåkingen i Skandinavia. I særlig grad har antallet DNA-analyser av ekskrementer økt betydelig. Siden tidlig på 2000-tallet er det gjennomført rutinemessig innsamling og påfølgende DNA-analyser over store deler av jervens utbredelsesområde i Norge og Sverige. Individbestemmelse fra DNA-profilene til de innsamlede prøvene har gitt en bedre forståelse av bestandsstørrelse, populasjonsstruktur og ut-veksling mellom delbestander. I denne rapporten redegjør vi for antall individer identifisert fra DNA i Norge, Sverige og Finland vinteren 2020. Vi presenterer også bestandsestimater for Norge og Sverige basert på en nylig utviklet romlig fangst-gjenfangst modell. Fra totalt 2234 fungerende prøver ble det påvist 707 individer i Norge, Sverige og Finland i 2020, Tilsvarende tall for forrige vinter var 744 påviste jerver fra 2440 prøver. Totalt var det 339 jerver som var registrert med en eller flere prøver i Norge i 2020, sammenlignet med 340 individer i 2019. Tilsvarende tall for Sverige var 381 individer i 2020 og 415 i 2019. På skandinavisk nivå i 2020 var hver av de registrerte jervene i gjennomsnitt representert med 3,2 prøver. Den geografiske representasjonen synes å være god for de fleste regioner og län med jerveforekomst i Skandinavia, med unntak av Norrbotten hvor innsamling av DNA-prøver ikke har vært like høyt prioritert i 2020 som i de tre foregående år. Basert på den romlige fangst-gjenfangst modellen ble bestanden av jerv i Norge og Sverige beregnet til 991 (95% CrI (kredibelt intervall): 941-1044) individer i 2020 sesongen, som fordeler seg med 613 (95% CrI: 572-657) individer i Sverige og 378 (95% CrI: 356-400) individer i Norge. Det er høy presisjon på anslagene med relativt liten usikkerhet, som også gjelder på rovviltregionsnivå i Norge og länsnivå i Sverige. Sammenligner man bestandsestimatene med anslagene fra ynglehitellingene er overensstemmelsen meget god. God overensstemmelse mellom de to metodiske tilnærmingene er betryggende, og tyder på at vi har meget god oversikt over be-standsstørrelse og bestandsutvikling for jervbestanden i Skandinavia. Det er ikke bare bestandsdynamikk som kan analyseres med romlige fangst-gjenfangst modeller. Også overlevelse, rekruttering og tetthet, og eventuelle endringer i disse parameterne over tid, kan studeres nærmere. Sammen med høyere oppløsning i de genetiske analysene, bl.a. i form av langt mer presise slektskapsanalyser, kan vi i enda større grad enn tidligere analysere og forstå detaljer i jervens bestandsdynamikk, reproduksjonsbiologi og vandringsadferd.

Flagstad, Ø., Kleven, O., Brandsegg, H., Spets, M. H., Eriksen, L. B., Andersskog, I. P. Ø., Johansson, M., Ekblom, R., Ellegren, H. & Brøseth, H. 2021. DNA-based monitoring of the Scandinavian wolverine population 2020. NINA Report 1956. Norwegian Institute for Nature Research. Genetic analysis is implemented as an important tool in the monitoring of large carnivores in Scandinavia, where DNA analyses of scats are extensively used. Over the last decade, wolverine scats have been routinely collected and analysed over large parts of the distribution range in Norway and Sweden. Identification of individuals from DNA profiles of the collected samples has provided an increased understanding of population size, reproduction, population structure, and immigration. Here, we report the number of individuals identified in Norway, Sweden and Finland during the winter of 2020. We also present population size estimates for Norway and Sweden based on a recently developed spatial capture-mark-recapture model. From a total of 2234 DNA samples of sufficient genotyping quality we identified 707 wolverines in Norway, Sweden, and Finland in 2020. The corresponding figure from last winter was 744 DNA-identified individuals from 2440 samples. In total, 339 wolverines were registered with one or more samples in Norway in 2020, compared to 340 individuals in 2019. The corresponding figure from Sweden is 381 individuals in 2020 and 415 in 2019. At the Scandinavian level, each of the identified wolverines were represented with an average of 3.2 samples. The geographic representation is good for most regions and counties with wolverine presence in Scandinavia. The only exception is the Norrbotten county, that dedicated less effort to DNA sampling in 2020 compared to the three previous years. Based on the spatial capture-mark-recapture modelling approach, the Scandinavian wolverine population was estimated to 991 (95% CrI (credible interval): 941-1044) individuals in 2020, with a distribution of 613 (95% CrI: 572-657) wolverines in Sweden and 378 (95% CrI: 356-400) in Norway. These estimates are precise with relative narrow credible intervals, which also holds for the regional levels in both countries. These population size estimates correspond well to the figures from the monitoring of active dens. High agreement between the two methodological approaches is satisfactory, implying that we have robust estimates on the population size and dynamics of the Scandinavian wolverine population. In addition to population size estimation, the spatial capture-mark-recapture modelling approach allows detailed analysis of density, survival and recruitment. Together with higher resolution in the genetic analyses, e.g., more precise relatedness analysis, we will be able to get a better understanding of the population dynamics, reproductive biology and dispersal behavior of the Scandinavian wolverine population.