Helhetlig tiltaksplan for nedre deler av Gaulavassdraget. Delplan for utvalgte sidevassdrag og tilløpsbekker mellom Støren og Gaulosen

Abstract

Bergan, M.A., Bremset, G., Holthe, E. & Solem, Ø. 2021. Helhetlig tiltaksplan for nedre deler av Gaulavassdraget. Delplan for utvalgte sidevassdrag og tilløpsbekker mellom Støren og Gaulosen. NINA Rapport 1830. Norsk institutt for naturforskning. Fylkesmannen i Trøndelag har gitt Norsk institutt for naturforskning (NINA) i oppdrag å utarbeide en helhetlig tiltaksplan for nedre deler av Gaulavassdraget. Den helhetlige tiltaksplanen omfatter hovedstrengen av Gaula nedstrøms Støren, samt de viktigste sidevassdrag og tilløpsbekker i dette vassdragsavsnittet. Hovedformålet med tiltaksplanen er å heve kvaliteten til gyteområder for voksen laks og sjøørret, og øke tilgangen på egnete oppvekstområder for ungfisk av laks og ørret. Det er tidligere utarbeidet en delplan for Gaula nedstrøms Støren, samt en mer detaljert plan for aktuelle habitattiltak i fire utvalgte områder av hovedstrengen. Denne rapporten er en delplan som omhandler statusbeskrivelse og forslag til tiltak for sidevassdrag og tilløpsbekker, som kan være grunnlag for utforming av restaureringsplaner på et mer detaljert nivå. Miljøtilstand i de fleste bekkene i nedre del av Gaulavassdraget er kraftig forringet av menneskelige aktiviteter, noe som ifølge beregninger har medført tapte produksjonsområder for laks og sjøørret på om lag 70 %. Dårligere oppgangsforhold, dårlig vannkvalitet og redusert habitatkvalitet, gjør at det samlete produksjonstapet av sjøørret er estimert til nær 90 % i de samme bekkene. Nedgangen i fiskeproduksjon skyldes en rekke bestandsreduserende faktorer som skyldes menneskelig påvirkning. Landbruket er vurdert som den viktigste påvirkningsfaktoren gjennom bekkelukkinger, endringer i bekkeløp og vannforurensning. Andre negative påvirkningsfaktorer i sidevassdrag og tilløpsbekker til Gaula er vei, jernbane, bebyggelse og industri. I denne delplanen er elvestrekningenmellom Støren og Gaulosen delt inn i fire vassdragsavsnitt; Støren-Gaulfossen, Gaulfossen-Kvålsbrua, Kvålsbrua-Udduvollbrua og Udduvollbrua-Gaulosen. Opprinnelig var det 42 sidevassdrag og tilløpsbekker med livsgrunnlag for sjøvandrende laksefisk i denne delen av Gaulavassdraget. I tiltaksplanen er 30 av disse sidevassdragene og tilløpsbekkene omhandlet. For de fleste av disse vannforekomstene er dagens kunnskapsgrunnlag tilfredsstillende, og vurdert som godt nok for å foreslå målrettete tiltak. For enkelte sidevassdrag og tilløpsbekker er datagrunnlaget noe begrenset, slik at det kunne vært ønskelig med grundigere undersøkelser før aktuelle tiltak ble vurdert. I siste del av rapporten er det gjort en gjennomgang av avbøtende tiltak som er vurdert aktuelle i sidevassdrag og tilløpsbekker til Gaula. For det første er det svært viktig å opprettholde en mest mulig intakt kantvegetasjon, som kan oppnås gjennom lovpålagt vern, bevaring og skjøtsel. For det andre må det etableres gode vandringsløsninger for fisk i tilknytning til eksisterende og framtidige veier og jernbanestrekninger, noe som kan oppnås ved å trekke veksler på best etablerte praksis for kulverter og stikkrenner, fjerning av rister oppstrøms kulverter og stikkrenner, og årlige inspeksjoner av kulverter og stikkrenner. For det tredje bør det utredes og iverksettes ulike habitattiltak i påvirkete sidevassdrag og tilløpsbekker, for å øke tilgangen på egnete gyte- og oppvekstområder for sjøvandrende laksefisk. Som et grunnlag for alle tiltak som vurderes må det gjøres tilstrekkelig kartlegging av fiskebestandene med hovedfokus på ungfiskundersøkelser.