Vannøkologiske resipientundersøkelser av Vikelva i Saltdal kommune - Bunndyrundersøkelser og overvåking av vannkvalitet i 2020

Abstract

Bergan, M.A & Aanes, K.J. 2021. Vannøkologiske resipientundersøkelser av Vikelva i Saltdal kommune - Bunndyrundersøkelser og overvåking av vannkvalitet i 2020. NINA Rapport 1930. Norsk institutt for naturforskning. Ved Vikelva i Saltdal kommune har Salten Smolt AS et klekkeri- og startfôringsanlegg. I Breivik (Bodø kommune) har bedriften et påvekstanlegg som mottar yngel fra avdelingen i Vik. Vikelva er resipient for avløpsvannet fra klekkeri- og startforingsanlegget. I tråd med konsesjon og fastsatte miljømål er det gjennomført vannkjemisk prøvetaking og bunndyrundersøkelser i 2020, for å overvåke miljøtilstanden og gi en oppdatert resipientvurdering. Vannkvalitet Gjennom undersøkelsesperioden i 2020 ble det hentet inn 20 vannprøver i perioden fra 8. januar til og med 1. oktober. Vannprøvene ble analysert for turbiditet, total fosfor og -nitrogen samt organisk innhold (BOD5) og kimtall. De vannkjemiske undersøkelsene viser at turbiditeten i Vikelva er lav med periodevis noen høyere verdier i forbindelse med vår- og høstflommer. Ut fra klassegrensene har alle stasjonene en «Svært god» tilstand i 2020, med unntak av stasjon 6, som oppnår «God» tilstand. Dette skyldes avrenning fra leirholdige jordbruksarealer oppstrøms denne stasjonen. «God» eller bedre tilstand i 2020 i henhold til klassegrenser i vannfor-skriften. Konsentrasjonene av fosfor og nitrogen var høye på høsten i 2020 (som i 2019), og vannkvaliteten tilfredsstilte da ikke vannforskriftens krav til god fysisk-kjemisk tilstand for fosfor. Dette gjaldt dels også for nitrogen på stasjonene nedstrøms bedriften. For fosfor var det også en slik periode under miljømålet våren 2020. Fosfor- og nitrogenkonsentrasjonen i utslippet følger biomassen i anlegget. Høy produksjon og biomasse på våren og høsten, før yngelen tas ut og transporteres til oppvekstanlegget i Breivika, kan tydelig avleses i resultatene fra vannprøvene nedstrøms bedriften. Renseanlegget bør kunne håndtere også disse produksjonstoppene, slik at en oppnår en akseptabel tilstand i vassdraget nedstrøms settefiskanlegget i hele produksjonsperioden og ved variasjoner i vannføringsforhold i resipienten. Mengden lett nedbrytbart organisk materiale i avløpsvannet fra renseanlegget er kritisk med tanke på evnen til selvrensing. Belastningen må ikke overskride det som til enhver tid er tålegrensen i vassdraget. Vikelva, som i perioder av året kan ha en svært lav vannføring, er meget sårbar for slik påvirkning. Resultatene fra BOD5 analysene viste en markert bedring i 2020 i for-hold til 2018 og 2019. På stasjon 5B var maksimal verdi 0,9 mg O/l i 2020, men var 4,0 mg O/l året før. Dette kan tyde på at renseanlegget i 2020 har hatt bedre evne til å holde tilbake organisk materiale, noe som er svært positivt for vannmiljøtilstanden i Vikelva. Utslippet av lett nedbrytbart organisk materiale ga også i 2020 økt kimtall-verdi på alle stasjonene nedstrøms anlegget, men økningen var mindre markert enn tidligere. Høyeste kimtall-verdi i 2020 på stasjon 5B var 12000 cfu/ml, mens den i 2018 og 2019 var henholdsvis 84500 og 83000 cfu/ml. Dette er en positiv utvikling, men samtidig viser dataene en markert økning på stasjon 5B i forhold til referansestasjonene 3 og 4. Denne var på henholdsvis 20, 39 og 26 ganger for midlere kimtallverdi i årene 2020, 2018 og 2019. Årsaken til denne økningen ned-strøms anlegget er innhold av lett nedbrytbart organisk materiale i avløpsvannet etter rensing (fôr-rester, fekalier fra fisk mm.). Bunndyr Bunndyrsamfunnet i vassdraget oppstrøms Salten Smolt AS sitt anlegg (referansestasjonene 3 og 4) er tallrikt og mangfoldig, dominert av rentvannskrevende bunndyrarter og -former, med «God» til «Svært God» økologisk tilstand i 2020. Dette gjelder for både høst – og vårperioden. Nedstrøms utslippet fra bedriften er det noe større variasjon i bunndyrsamfunnet, men tilstanden er likevel innenfor miljømålet i 2020. Datamaterialet fra bunndyrsamfunn fra april (vårprøver) viser tegn til moderat organisk belastning og næringsaltanrikning. Økologisk tilstand klassifiseres likevel til «God» eller «Svært god» ved alle stasjoner. Datamaterialet fra høsten 2020 viser også noen negative effekter knyttet til organisk belastning, nedslamming og eutrofiering/næringssaltanrikning i blandsonen til utslippet, og på stasjonene nedstrøms bedriften, men effekten er likevel kun moderat. Økologisk tilstand er derfor innenfor fastsatte miljømål («God» eller «Svært god») på alle undersøkte stasjoner. Det er ingen tegn til forstyrrelser knyttet til utslipp av såpevann eller andre miljøgiftige kjemikalier. Det er imidlertid synlige negative effekter på bunndyrsamfunnet fra organisk belastning, nedslamming og næringsaltanrikning. Utstrekningen på den belastede strekningen i Vikelva varierer i tid og rom (mellom år og i perioder av året), avhengig av utslippsmengder og naturlig variasjon i vannføring og vannmiljøet i vannforekomsten/resipienten. Resultatene fra overvåkingsprogrammet samlet sett viser en noe positiv utvikling i bunndyr-samfunnet det siste året, spesielt sammenlignet med perioden 2016-2017, men periodevis re-dusert vannmiljø gjennom året viser at situasjonen fortsatt kan være labil. Samlet sett gir resultatene fra overvåkingsåret 2020 grunn til å vurdere at de vannøkologiske forholdene fortsatt er i risiko i resipienten. Risikoen er knyttet til perioder av året, der organisk belastning er mer enn det vassdraget kan håndtere, noe som gir økt nedslamming av elvebunnen og økt mose- og algevekst på elvesubstratet. Det anbefales å videreføre overvåkingen av vannkvalitet og bunndyr i Vikelva med samme omfang som tidligere.