Vis enkel innførsel

dc.contributor.editorHeggberget, Thrine Moen
dc.contributor.editorJonsson, Bror
dc.date.accessioned2021-02-04T11:44:03Z
dc.date.available2021-02-04T11:44:03Z
dc.date.issued2005
dc.identifier.isbn82-426-1614-0
dc.identifier.issn0804-421X
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2726145
dc.description.abstractHeggberget, T.M . & Jonsson, B. (eds.). 2005. Landskapsøkologi: arealbruk og landskapsanalyse. NINAs strategiske instituttprogrammer 2001-2005. - NINA Temahefte 32. 100pp. Instituttprogrammet “Arealbruk og landskapsanalyse” som startet i 2001 og ble avsluttet i 2005, har studert landskapets innhold og struktur som grunnlag for arter og økosystemprosesser. Vi har fokusert på helhetlige, naturvitenskapelige effekter av ulike habitatendringer, modellering og skalaens betydning for resultatene. De fire første kapitlene karakteriserer ulike typer av kulturlandskap og prosesser i dem. Kapitlene 5-8 omhandler arealbruk og konflikter menneske - natur. Kapitlene 9-12 omhandler virkninger av habitat endringer, fragmentering, barrierer og spredningskorridorer, herunder modellering (Kapittel 12). Kapittel 13 redegjør for betydningen av skala i landskapsøkologiske studier, mens kapittel 14 oppsummerer kunnskap, erfaringer og strategisk verdi av instituttprogrammet. Kapittel 1: Arter og vegetasjonstyper i hjortegården på Songli forsøksgård i Orkdal, Sør-Trøndelag, ble kartlagt som grunnlag for en skjøtselsplan og framtidig forskning. Begynnende gjengroing viser behovet for en skjøtselsplan for innhegningene, både som gammel, verdifull og mangfoldig kulturmark og som forsøksinnhegninger som er velegnet for beiteforsøk. Kapittel 2: I Lindås, Hordaland, ble vegetasjon og dyreliv i beitet og skjøttet kystlynghei på Lygra sammenliknet med naboøya Lurøyni, som ikke har vært skjøttet tilsvarende de siste hundre årene. Sammenlikningen viser at artsinventaret av planter, biller og fugler var forskjellig, og at antall plantearter og billearter var høyere i det skjøttede enn i det uskjøttede landskapet på grunn av større variasjon i naturtyper. Kapittel 3: En studie av endringer i tunet på gården Kaus, Ringebu i Oppland, fra 1945 til 2005, reiser spørsmålet om hva som påvirker vår rangering og verdsetting av ulike kulturlandskap fra ulike tidsperioder, og belyser ytre påvirkningsfaktorer som har ført til endringer i bygningsmasse, arealtyper og biologisk mangfold knyttet til tunet og innmarka. Kapittel 4: Variasjon i mangfoldet av plante- og dyrearter i Trondheim, Sør-Trøndelag, ble undersøkt fra bysentrum til Estenstadmarka. Landskapet er rikt på både plante- og dyrearter. Jo flere naturtyper som er representert i bymiljøet, jo flere arter kan ha tilhold der. Det er viktig å ta vare på rester av naturlige vokse- og levesteder for å opprettholde variasjonen. Kapittel 5: Konflikter mellom vårrastende kortnebbgjess og landbruk i Vesterålen, Nordland, har bakgrunn i endringer i det europeiske landbruket, med bedre vinterbeite for gjessene. Gjess raster og beiter på jordbruksarealer i Vesterålen, men mange blir jaget for å redusere beiteskadene. Gjessene ankommer hekkeområdene på Svalbard i dårlig kondisjon, og hekkesuksessen har blitt dårligere. Det arbeides med forvaltningsmessige løsninger på konflikten. Kapittel 6: Kystnæringer er et satsingsområde i Norge, men aktiviteten er ikke uproblematiske i forhold til kystfaunaen. Oteren unnviker veger og bygninger, men tiltrekkes av fiskeoppdrett. Mink introdusert ved rømming fra minkfarmer, har negativ virkning på hekkeutbredelsen av teist, mens vindmøller hittil har hatt negativ virkning på havørn. Kapittel 7: Motivasjon for, og egen oppfatning av, menneskets bruk av utmark er viktig ved håndtering av menneske-natur-problematikk. Terrengsyklisters aktivitet viste seg å være mer preget av tradisjonelle motiver, som fysisk trening, avstressing, naturopplevelse og ro enn av fart, spenning, mestring, utstyr og omdømme som forbindes med moderne friluftsliv. Syklistene mente i liten grad at deres aktivitet forstyrret dyreliv, eksemplifisert ved villrein. Kapittel 8: Undersøkelser i Troms og Finnmark viser at motorisert barmarkskjøring i utmark øker sterkt og setter langvarige spor i form av slitasje på vegetasjon, forstyrrelser av dyreliv og tap av leveområder. Ved stor slitasje var det en klar nedgang i antall plantearter, spesielt på myr. Forsterking av markoverflata og rehabilitering av skadet vegetasjon har positiv effekt. Utbredelse og omfang av kjøreskader kan kartlegges fra satellittbilder. Kjøring i våtmarker har negative effekter på hekking av sårbare og sjeldne vadefugler. Kapittel 9: Småbekker er ekstreme gyte- og oppvekstområder for ørret. Slike bestander fragmenteres på grunn av vandringshindre og utryddes ofte lokalt på grunn av tørke og episodisk forurensing. Bestandene overlever hvis en del av bestanden finnes i havet (sjøørret), slik at bekken kan koloniseres på nytt, men ovenfor vandringsbarrierer er bestanden ofte utryddet. Gjennomsnittstørrelsen på sjøørreten varierer langs bekken fordi de minste ikke går særlig langt opp i bekkene for å gyte. Kapittel 10: Elvesletter med dammer og evjer er en sjelden naturtype med stort biologisk mangfold i Norge. De er også utsatt for mange typer inngrep. Ved Gudbrandsdalslågen i Ringebu, Oppland, har stabilisering av elveleiet og andre inngrep ført til markerte endringer i leveområder og plante- og dyresamfunn. Forandring i flompåvirkningen har vært en avgjørende faktor. Kapittel 11: Samferdselsnettet fragmenterer landskapet og påvirker naturen på mange måter. Vegtrafikk dreper dyr i stort antall. Vegenes plassering og utforming i forhold til dyras atferd og foretrukne leveområder, er viktige. Mange av de undersøkte artene hadde en unnvikende atferd i forhold til veger, og påkjørselsrisikoen var størst der det var viktige leveområder på begge sider av vegen. Kråkefuglene var tiltrukket av veger og rasteplasser. Kapittel 12: Landskapsøkologisk modellering er nyttig når man skal forutsi effekter av endringer i landskapet. En modell for sommerfuglers bevegelser beregnet ut fra minste motstands veg, ga klart bedre forutsigelse av sommerfuglenes virkelige forflytninger, enn en modell beregnet ut fra kortest avstand mellom habitater. Tilsvarende modeller kan benyttes for eksempel for å vurdere tilgjengeligheten av et friluftsområde. Kapittel 13: For en realistisk forståelse av hvordan store, digitale datamengder fra kartverk og satellittbilder kan utnyttes i landskapsanalyse, landskapsøkologi og arealplanlegging, er det viktig å vite hva ulik skala betyr for resultatene. Eksempelvis kan naturtyper og terrengformer som fortoner seg som ensartete på en grov skala, ha en stor grad av variasjon og mosaikk i en detaljert skala. Innsamlingsmetodikk for biologiske data og geografisk skala må samordnes i landskapsøkologiske studier. Kapittel 14: Programmet bidrar med ny viten om sammenhenger mellom arealbruk og biologiske responser, til nytte for naturforvaltning og arealplanlegging. Det har spisset kunnskapene hos NINAs eksperter på behandling og økologisk anvendelse av kart- og bildedata, og har gitt økologene større innsikt og erfaring i muligheter og anvendelser av slike data. Disse resultatene er oppnådd gjennom teamarbeid, naturfaglig tverrfaglighet og samarbeid mellom IT-eksperter, geografer, botanikere og zoologer.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Temhefte;32
dc.subjectarealkonflikteren_US
dc.subjectbiologisk mangfolden_US
dc.subjectbylandskapen_US
dc.subjectGISen_US
dc.subjectkulturlandskapen_US
dc.subjectkystlyngheien_US
dc.subjectlandskapsmodelleringen_US
dc.subjectskalaen_US
dc.titleLandskapsøkologi: arealbruk og landskapsanalyse. NINAs strategiske instituttprogrammer 2001-2005en_US
dc.typeBooken_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber100en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Temahefte/NINA Special Report [87]
    Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet.

Vis enkel innførsel