Show simple item record

dc.contributor.authorStøen, Ole-Gunnar
dc.contributor.authorThorsen, Neri Horntvedt
dc.contributor.authorNilsen, Erlend B.
dc.contributor.authorRivrud, Inger Maren
dc.contributor.authorKindberg, Jonas
dc.date.accessioned2021-02-01T09:56:31Z
dc.date.available2021-02-01T09:56:31Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-426-4730-6
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2725506
dc.description.abstractStøen, O.-G., Thorsen, N.H., Nilsen, E.B., Rivrud, I.M. & Kindberg, J. 2021. Brunbjørnbinners arealbehov og betydningen av svensk forvaltning for bestandsutviklingen i Region 6. NINA Rapport 1952. Norsk institutt for naturforskning. Rovviltnemnda i Region 6 ga Norsk institutt for naturforskning (NINA) i oppdrag å utrede om det er forvaltningsområdets areal og kvalitet som er begrensende faktor for antall årlige ynglinger av bjørn, eller om det skyldes andre årsaker slik som beskatning og forvaltning i Norge eller Sverige. For å kunne svare på dette benyttet vi habitatanalyser av data fra GPS-merkede voksne binner i det Skandinaviske bjørneprosjektet og simuleringer av bestandsutvikling ut fra bestandsparametere fra den Skandinaviske bjørnepopulasjonen og kjente avganger av binner i Region 6 og tilgrensende områder i Sverige. Da forvaltningsområdet for bjørn i Region 6 inneholder mye fjell og ellers spredte skogsområder med relativt korte avstander til fjell, og det ikke er radiomerkede binner i området, benyttet vi data fra GPS-merkede binner i tilsvarende områder i Sverige med nærhet til fjell for analyser av hjemmeområdestørrelser og habitatbruk. Vi beregnet kart over egnet habitat og sannsynlig størrelse på hjemmeområdene til binner basert på data fra svenske binnenes GPS-posisjoner og habitatbruk. Den beste modellen for hjemmeområdestørrelser viste at arealet de voksne bjørne-binnene i Sverige benyttet var mindre når binnene hadde årsunger og jo lenger nord binnene holdt til, mens arealet økte med andelen fjell og vann innen hjemmeområdet. Forutsetter vi at binnenes hjemmeområder i Region 6 har tilsvarende habitatfordeling som kun i det egna habitatet for bjørn i forvaltningsområdet, vil den predikerte hjemmeområdestørrelsen være 268 km2 (prediksjonsintervall 92, 781 km2) for voksne binner med årsunger, og 477 km2 (prediksjonsintervall 107, 1356 km2) for voksne binner som ikke går med årsunger, dvs. enslige eller binner med eldre unger. Forutsetter vi derimot at binnenes hjemmeområder i Region 6 har tilsvarende habitatfordeling som hele forvaltningsområdet, vil den tilsvarende predikerte hjemmeområde-størrelsen være henholdsvis 345 km2 (prediksjonsintervall 114, 1053 km2) og 616 km2 (predik-sjonsintervall 208, 1827 km2). Da bjørnene forventes å bruke en habitatsammensetning nærmere sammensetningen innenfor egna bjørnehabitat (dvs. der bjørnen forventes å oppholde seg ca. 95% tiden), forventes det at binner uten årsunger, dvs. enslige eller binner med eldre unger, i forvaltningsområdet for bjørn i Region 6 vil bruke i gjennomsnitt en hjemmeområdestørrelse på 500-600 km2. I år de går med årsunger, forventes binnene å bruke halve arealet. Habitatkartet viste at 3320 km2 (45% av totalarealet) av det totale arealet på 7350 km2 i forvaltningsområdet kan karakteriseres som egnet habitat for voksne binner, mens 4031 km2 (55 % av totalarealet) karakteriseres som uegnet habitat og vil sannsynligvis brukes i liten utstrekning av binnene (< 5% av tiden). Tidligere beregninger har vist at det kreves 8 voksne binner for å kunne sikre 3 årlige ynglinger som er forvaltningsmålet i Region 6. Vi satte derfor opp arealet av egnet habitat i forvaltningsområdet mot det predikerte totale arealet av egna habitat i hjemmeområder for 8 voksne binner ved ulik grad av overlapp i hjemmeområdene. Beregningene viser at forvaltningsområdet forventes å inneholde store nok arealer med egnet habitat for minst 8 voksne binner. I simuleringer av bestandsutviklinger tok vi utgangspunkt i de demografiske ratene for den Skandinaviske bjørnebestanden og en bestand på 11 binner, som var bestandsestimatet for bjørn i Region 6 i 2011. Simulering av bestandsutviklingen uten fellinger ga en gradvis økning i antallet binner og endte etter åtte tids-steg med en median på 29 binner i 2019. Simulering med kun de to registrerte norske fellingene i perioden lagt inn ga nesten tilsvarende bestandsutvikling og ender med en median på 28 binner. En simulering der man i tillegg legger inn 10 kjente fellinger i Sverige i 2011-2018 av binner med påvist opphold i Norge ga en median på kun 16 binner i 2019, som er betydelig nærmere det observerte bestandsforløpet i regionen med 12 binner på-vist i 2019. Dette viser at fellingene i Sverige har hatt en betydelig negativ påvirkning på bestandsforløpet, og teoretisk sett har gitt en 43% lavere bestand av binner i forvaltningsområdet for bjørn i Region 6. Dagens svenske forvaltning i perioden 2011-2018 har medført felling av 23 binner i Sverige innenfor en 15 km buffer fra grensen til forvaltningsområdet for bjørn i Region 6. 10 av disse binnene hadde delvis opphold i Norge. Simuleringer av fremtidig bestandsutvikling i forvaltningsområdet for bjørn i Region 6 for de neste 5 og 10 år gitt tilsvarende felling i Sverige av binner med delvis opphold i Norge ville etter 10 år gitt en bestand på 18 binner. Dersom ingen binner med delvis opphold i Norge blir felt innenfor denne 15 km bufferen i Sverige ville bestanden vært 17 binner etter 5 år. Dette tilsier at det vil ta mer enn 10 år med dagens avskytingsnivå i Sverige før bestanden i Region 6 er oppe i 19 binner i alle aldre, som er nødvendig for å sikre 3 årlige ynglinger. Fremtidige fellinger i Sverige av binner med tilhold i Norge på tilsvarende nivå som dagens nivå vil ha en betydelig effekt på Region 6 sin mulighet til å oppnå bestandsmålet for bjørn de neste årene. Fellinger i Sverige av 8 binner med påvist tilhold i Norge innenfor en avstand av 15 km fra forvaltningsområdets grense, er sannsynligvis den viktigste årsaken til at man ikke har hatt en økning av bjørnebestanden i Region 6 i perioden 2012-2017. Habitatkartet for forvaltningsområdet viser at det meste av det egna bjørnehabitatet er i de sør-østlige deler mot grensen til Sverige og sørvestlige deler mot Namdalen. I disse områdene er det også mye egnet habitat utenfor grensene av forvaltningsområdet inn i Sverige og vest for E6, noe som kan føre til at binner i disse områdene kan ha høyere risiko for å bli skutt i Sverige og høyere sannsynlighet for å kunne oppholde seg vest for E6. Da avskytingen i Sverige sannsynligvis vil fortsette å påvirke den fremtidige bestandsutviklingen i forvaltningsområdet, vil en oppnåelse av bestandsmålet på 3 årlige ynglinger sannsynligvis være mer avhengig av en økning i antallet binner i de vestre delene av forvaltningsområdet sammenlignet med områdene på grensen mot Sverige.en_US
dc.description.abstractStøen, O.-G., Thorsen, N.H., Nilsen, E.B., Rivrud, I.M. & Kindberg, J. 2021. Area use by female brown bears and the significance of Swedish management in the population development in Region 6. NINA Report 1952. Norwegian Institute for Nature Research. The large carnivore management board in Region 6 commissioned the Norwegian Institute for Natural Research (NINA) to investigate whether the size and quality of the management area is a limiting factor for the number of annual litters of brown bears, or whether it is due to other reasons such as culling and the management in Norway or Sweden. To be able to answer this, we analysed habitat data from GPS-tagged adult females in the Scandinavian brown bear research project and made simulations of population development based on population parameters from the Scandinavian bear population and known deaths of females in Region 6 and adjacent areas in Sweden. As the management area for brown bears in Region 6 contains much mountainous habitat and otherwise scattered forest habitat with relatively short distances to mountains, and there is no radio-collared female brown bears in the area, we used data from female brown bears in comparable areas in Sweden with proximity to mountains for the analyses of home range sizes and habitat use. We estimated habitat maps and maps of suitable habitat for females, as well as home range sizes based on the Swedish females GPS positions and the habitat within their home ranges. The best model for home area sizes showed that the size of the home range used by adult female bears in Sweden was smaller when the females had yearlings and the further north the females lived, while the area increased with the proportion of mountains and water within the home range. Assuming that the home ranges of female brown bears in Region 6 have the same habitat composition as within the suitable habitat for bears in the management area, the predicted home range size will be 268 km2 (prediction interval 92, 781) for adult females with cubs of the year, and 477 km2 (prediction interval 107, 1356) for other adult female categories, i.e. single or with older cubs. If the home ranges of female brown bears in Region 6 have the same habitat composition as within the entire management area, the predicted home range size will be 345 km2 (prediction interval 114, 1053) and 616 km2 (prediction interval 208, 1827), respectively. Because the bears are expected to use a habitat composition closer to the composition within suitable bear habitat (i.e. where the bear is expected to stay approximately 95% of the time), it is expected that females without cubs of the year, i.e. solitary or females with older young, will use an average home area size of 500-600 km2. In years with cubs of the year, the females are expected to use half the area. The habitat map showed that 3320 km2 (45% of the total area) of the total area of 7350 km2 in the management area can be characterized as suitable habitat for adult females, while 4031 km2 (55% of the total area) is characterized as unsuitable habitat and will probably be used to a small extent by the female bears (<5% of the time). Previous calculations have shown that 8 adult females are required to be able to secure 3 annual litters, which is the management goal in Region 6. We therefore compared the total area of suitable habitat in the management area against the predicted total area of suitable habitat within home ranges for 8 adult females with varying degrees of overlap among the home ranges. The calculations show that the management area most likely contains large enough areas with suitable habitat for minimum 8 adult females. In simulations of population developments, we used the demographic rates for the Scandinavian bear population and a start population of 11 females, which was the population estimate for bears in Region 6 in 2011. Simulation of population development without culling gave a gradual increase in the number of females and ended after eight time steps with a median of 29 females in 2019. Simulation with addition two Norwegian females known culled in the period gave almost similar population development and ends with a median of 28 females. A simulation with the two Norwegian females culled and additional 10 females with proven residence in Norway known culled in Sweden gave a median of only 16 females in 2019, which is significantly closer to the observed population development in the region with an estimate of 12 females in 2019. This shows that the culling in Sweden has had a significant negative impact on the population growth and has theoretically resulted in a 43% lower population of females in the bear management area in Region 6. The current Swedish management in the period 2011-2018 has resulted in the culling of 23 females in Sweden within a 15 km buffer from the border to the management area for bears in Region 6, of which 10 with partial residence in Norway. Simulations of future population development in the management area for bears in Region 6 for the next 5 and 10 years given a similar culling in Sweden of females with partial residence in Norway as previously seen would after 10 years give a population of 18 females. If no females with a partial residence in Norway are culled within this 15 km buffer in Sweden, the population would be 17 females after 5 years. This indicates that it will take more than 10 years with the current culling level in Sweden before the population in Region 6 reach 19 females of all ages, which is necessary to ensure 3 annual juveniles. Future culling of females in Sweden at a level similar to the current level will have a significant effect on Region 6's ability to achieve the population target for bears in the coming years. The culling in Sweden of 8 females with a proven partial residence in Norway within a distance of 15 km from the boundary of the management area is probably the most important reason why there has not been an increase in the bear population in Region 6 in the period 2012-2017. The habitat map for the management area shows that most of the suitable bear habitat is in the south-eastern parts towards the border with Sweden and south-western parts towards Namdalen. In these areas, there is also much suitable habitat outside the boundaries of the management area into Sweden and west of the E6, which may lead to females in these areas having a higher risk of being shot in Sweden and a higher probability of roaming west of E6. As the culling in Sweden is likely to continue to affect future population development in the management area, achieving the population target of 3 annual litters will probably be more dependent on an increase in the number of females in the western parts of the management area compared to the areas on the border with Sweden.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1952
dc.subjectbrunbjørnen_US
dc.subjectarealbruken_US
dc.subjectUrsus arctosen_US
dc.subjecthabitaten_US
dc.subjectpopulasjonsutviklingen_US
dc.subjectforvaltningen_US
dc.subjectbrown bearen_US
dc.subjectarea useen_US
dc.subjectpopulation developmenten_US
dc.subjectmanagementen_US
dc.titleBrunbjørnbinners arealbehov og betydningen av svensk forvaltning for bestandsutviklingen i Region 6en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber39en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2019]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record