Naturverdier i Østmarka. Vurdering av Østmarkas naturverdier i henhold til naturmangfoldlovens krav til nasjonalpark
Bendiksen, Egil; Bakkestuen, Vegar; Brandrud, Tor Erik; Framstad, Erik; Jacobsen, Rannveig M.; Nordén, Björn; Odden, John
Research report
Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2725400Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2384]
Sammendrag
Bendiksen, E, Bakkestuen, V., Brandrud, T.E., Framstad, E., Jacobsen, R.M., Nordén, B. & Odden, J. 2021. Naturverdier i Østmarka. Vurdering av Østmarkas naturverdier i henhold til naturmangfoldlovens krav til nasjonalpark. NINA Rapport 1945. Norsk institutt for naturforskning.
Naturverdier, behov for skjøtsel eller restaurering og landskapsøkologiske sammenhenger er vurdert for terrestrisk natur i områder i Østmarka eid av Oslo kommune og Nordre Follo kommune. Dette oppdraget fra statsforvalteren i Oslo og Viken inngår i en prosess der deler av Østmarka utredes for å vurdere opprettelse av nasjonalpark. Utredningsområdet var definert av oppdragsgiver, og strekker seg fra Lutvann i nord til Bindingsvann i sør, med en bueform som inkluderer Østmarka naturreservat, mens det grenser opp mot andre skogeiendommer eid av bl.a. Losby Bruk, Lørenskog og Enebakk kommuner.
Naturkvalitetene gir grunnlag for en grov inndeling i fire delområder. Østmarka nord-vest (delområde 1) omfatter en relativt høy andel gammelskog sammenlignet med Oslomarka for øvrig, med enkelte rike og høyproduktive naturtyper som kalkskog og edellauvskog blant annet i friluftslivsområdene Hauktjern og Spinneren. Mye av arealet er allikevel tydelig påvirket av tidligere flatehogst og dominert av næringsfattige skogtyper, med lav, men økende mengde død ved. Østmarka sør-øst (delområde 2) er enda sterkere preget av skogbruk, med lav andel gammelskog og kun spredte små areal med preg av gammel naturskog. Østmarka ytre vest (delområde 3) omfatter et mindre område rett øst for Oppsal og Hellerud, og er preget av mye bruk fra lokalbefolkningen med høy stitetthet og vegetasjonsslitasje. Til tross for lite død ved og stort sett næringsfattige skogtyper, er det her funnet et relativt stort antall truede og nær truede arter. Østmarka naturreservat (delområde 4) er ikke kartlagt i forbindelse med dette prosjektet, da verneverdiene her allerede er godt kjent.
Potensialet for restaurering er stort for særlig Østmarka nord-vest og Østmarka sør-øst. Disse områdene har en del innslag av ensartet, ensaldret gran- eller furuskog, der restaurering ved differensiert tynning kan bidra til raskere utvikling av variasjon i trærnes alder og dimensjon, samt flersjiktet vegetasjon. Det bør vurderes bruk av kontrollert brann («naturvernbrenning») som restaureringstiltak for å oppnå økologiske effekter av brann og reetablering av brannavhengige arter. Slik brenning kan potensielt tilføre Østmarka et økt mangfold av naturtyper og arter, og spesielle naturverdier knyttet til skogbrann som i dag er omtrent fraværende i norske skoger. Naturvernbrann eller andre skjøtselstiltak som reduserer grandominans, kan dessuten bidra til å opprettholde det relativt høye innslaget av osp og ospeassosierte arter som kjennetegner deler av Østmarka. Restaurering er også nødvendig for å gjenopprette god økologisk tilstand for drenerte myrer og sumpskoger, og slike tiltak pågår allerede i regi av Bymiljøetaten.
Vern av hele eller store deler av utredningsområdet vil gi et betydelig bidrag til skogvernets dekning av skog i lavlandet i Sørøst-Norge, og skog på middels og høy bonitet. Med et areal på over 80 km2 vil det i dag utgjøre det tredje største verneområdet på land i Sørøst-Norge, og utgjøre et av få større, sammenhengende verneområder med skog. Bidraget til økologisk konnektivitet, dvs. den geografiske sammenhengen, mellom verneområder i Sørøst-Norge vil være marginalt, og området ligger tydelig avgrenset av infrastruktur, bebyggelse og vannsystemer. Allikevel har de sørlige delområdene (2 og 4) god økologisk sammenheng til tilgrensende områder i Østmarka.
Basert på dette kunnskapsgrunnlaget, er vår samlede vurdering at utredningsområdet (særlig en kombinasjon av delområde 1, 2 og 4) oppfyller kriteriene for en nasjonalpark oppgitt i naturmangfoldloven, som et større naturområde med representative og til dels særegne økosystemer. En nasjonalpark i Østmarka vil dessuten kunne ha en spesiell verdi for friluftsliv, undervisning og forskning. Blant annet er det spesielt med forekomst av store rovdyr som ulv og gaupe så nær en storby. Dagens naturverdier vil også øke på sikt, potensielt med bidrag fra det som kan utgjøre et unikt restaureringsprosjekt i FNs tiår for naturrestaurering. Bendiksen, E, Bakkestuen, V., Brandrud, T.E., Framstad, E., Jacobsen, R.M., Nordén, B. & Odden, J. 2021. Nature values in Østmarka. An assessment of the nature values in Østmarka in accordance with the criteria for national parks in the biodiversity act. NINA Report 1945. Norwegian Institute for Nature Research.
Nature values, need for management or restoration and landscape ecology has been assessed for terrestrial areas in Østmarka owned by Oslo and Nordre Follo municipality. This project, commissioned by the county governor of Oslo and Viken, is part of a process to assess the potential for a national park in Østmarka. The area assessed in this report stretches from Lutvann in the north to Bindingsvann in the south, with a curved shape including Østmarka nature reserve in the east, bordering other large forest properties such as Losby Bruk.
Based on the nature values of the area, it can be divided into four sections. Østmarka north-west (section 1) comprises a relatively high proportion of old forest in comparison with the rest of the forests surrounding Oslo, including some rich and highly productive nature types, for instance in Hauktjern and Spinneren recreational areas. However, a large proportion of the area is clearly affected by previous clear-cutting and dominated by nutrient poor forest types with low, but increasing, volumes of dead wood. Østmarka south-east (section 2) is even more strongly affected by forestry, with a low proportion of old forest and only a few scattered areas with characteristics of old natural forest. A smaller area east of Oppsal and Hellerud makes up Østmarka west (section 3), which is intensively used by the local population, resulting in a high density of tracks impacting the vegetation. Despite the low volumes of dead wood and mainly nutrient poor forest types, a relatively high number of threatened and near threatened species have been registered in this section. Østmarka nature reserve (section 4) has not been mapped in this project, as its nature values are already well known.
There is great potential for restoration, especially in section 1 and 2. These areas include several homogenous spruce plantations, where restoration through varied thinning could accelerate the development of diversity in tree age, dimension, and vegetation layers. Controlled burning should be considered, both as a means of forest restoration and to reintroduce nature types and species associated with fire to the area. Controlled burning could reestablish unique nature values connected with forest fire that are largely absent in today’s forests. Controlled burning or other measures that reduce spruce dominance will also contribute to maintain the relatively high proportion of aspen and associated species characteristic of several areas in Østmarka. Restoration is a necessity to restore good ecological condition in drained mires and swamp forests. Oslo municipality has already begun restoring mires in the area.
Protection of all or large parts of the assessment area will considerably increase the protected area of forest at low altitudes in Southeast-Norway, and forest at medium or high productivity classes. If protected, the assessment area of over 80 km2 would comprise the third largest protected area on land in Southeast-Norway and one of few large protected forest areas in Norway. Its contribution to the regional connectivity of protected areas is nevertheless marginal, and the area is clearly delimited by infrastructure, buildings and water systems. Even so, the southern sections (2 and 4) are ecologically well-connected with bordering forest areas.
Based on this knowledge, we consider the assessment area (in particular sections 1, 2 and 4) to meet the criteria for a national park as defined in the biodiversity act, as a larger nature area with representative and in part unique ecosystems. Furthermore, a national park in Østmarka could be of particular value for outdoor recreation, teaching and research. It is unique as a forest area with occurrences of wolves and lynx near a large city. Today’s nature values will increase over time, potentially with contribution from what could be a remarkable restoration project in the UN decade on ecosystem restoration.