Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorJohnsen, Stein Ivar
dc.contributor.authorStrand, David
dc.coverage.spatialNorge, Sør Trøndelag, Hemne kommuneen_US
dc.date.accessioned2021-01-19T12:14:03Z
dc.date.available2021-01-19T12:14:03Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-426-4709-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2723682
dc.description.abstractJohnsen, S.I. & Strand, D.A. 2020. Signalkreps i Skittenholvatnet og Oppsalvatnet, Hemne kommune – Bestandsstatus 2019. NINA Rapport 1932. Norsk institutt for naturforskning. I august 2011 ble det fanget én signalkreps i garn i Skittenholvatnet i Hemne kommune, Sør-Trøndelag, som var bærer av Aphanomyces astaci, parasitten som forårsaker krepsepest hos europeisk kreps. Dette var det første funnet av ulovlig utsatt signalkreps utenfor Østlandsregionen. For å få en bedre oversikt over situasjonen, ble det i 2011 gjennomført en kartlegging av bestandsstatus og smitterisiko. Videre ble det gjort en risikovurdering for smittespredning via rogn fra Genbanken på Haukvik da Genbankens vannkilde, Oppsalvatnet, også viste seg å ha signalkreps. Det er gjennomført enkelte runder med teinefiske etter 2011, men Fylkesmannen i Trøndelag ønsket en ny undersøkelse av NINA og Veterinærinstituttet i 2019. Signalkrepsbestandene i Skittenholvatnet, Oppsalvatnet og det mellomliggende elvepartiet (med Litløyvatnet) er godt etablert, og tettheten har i liten grad endret seg sammenlignet med 2011. Suboptimale temperaturforhold, lav trofigrad og svært lave nivåer av kalsium antas å være grun-nen til at bestandsutviklingen har gått sakte. Med kalsiumnivåer ned mot og under 1 mg/liter er det overraskende at det har etablert seg bestander av signalkreps i dette systemet. De negative effektene av lave kalsiumnivåer motvirkes trolig ved at pH er god (> 6,5). Selv om det var et større innslag av kreps ned mot 7 cm i fangstene fra 2019, er trolig rekrutteringen fortsatt noe begrenset. Bestandene kan karakteriseres som tynne. Som i 2011, anser vi ikke at signalkrepsbestandene i Hemne utgjør en vesentlig trussel mot norske bestander av edelkreps. I tillegg ansees faren for egenspredning av signalkreps fra Oppsalvatnet og ned Spjøta som mindre sannsynlig. Det hadde vært ønskelig å unngå overløp mot Spjøta, men dette er ikke mulig å styre. Vannstanden i Oppsalvatnet er uansett kun i kortere perioder høy nok til at vannet renner over demningen og ned i Spjøta. Dette skjer evt. under snøsmeltingen om våren og under eventuelle høstflommer. Det ble påvist miljø-DNA fra signalkreps ved to av fem prøvepunkter fra Skittenholsvatnet, hvor teinefangsten var på 0,32 signalkreps per teinenatt. Det ble ikke påvist A. astaci i miljø-DNA prøvene, og selv om dette ikke betyr at A. astaci ikke finnes i vannmassene, tyder det på at det fortsatt er et relativt lavt smittepress i vannene. Dagens rutiner i Genbanken, med bruk av grunnvann til skylling av rogn etter desinfeksjon ansees som tilstrekkelige for å hindre spredning av A. astaci. Det anbefales å gjennomføre et tilsvarende prøvefiske etter signalkreps hvert femte år for å følge bestandsutviklingen.
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1932
dc.subjectSignalkrepsen_US
dc.subjectkrepsepesten_US
dc.subjectAphanomyces astacien_US
dc.subjectKartleggingen_US
dc.subjectrisikovurderingen_US
dc.subjecttiltaken_US
dc.titleSignalkreps i Skittenholvatnet og Oppsalvatnet, Hemne kommune – Bestandsstatus 2019en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.source.pagenumber16en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2307]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel